Tre koselige dager midt i uke 29

Ingenting er som å slenge seg i bilen en formiddag, og legge ut på langtur med unga. Ingenting er som å la alt av bekymringer bli liggende igjen hjemme, og kjøre dit nesa peker, -hjem til stedet man vokste opp, og fortsatt har familie og venner man er glad i.

Unga og jeg kjørte avgårde tirsdag formiddag, med mine besteforeldre som stoppested. De hadde ingen anelse om at vi var på vei, for jeg hadde ikke fått tak i de på morgenen, men jeg klarte ikke å legge tilside tanken om å besøke Trine og hennes nydelige hus! Så jeg sendte en melding til henne og spurte om hun ikke hadde fri, og fikk "jo" tilbake i sms.

Trine var hos Ole, og de prøvde å få bedekket en hoppe. Desverre var ikke hestene enige, så de fikk ikke til dét, men de satte iallefall ut alle de flotte hestene, og ungene fikk hilse på flere nydelig føll og en bitteliten mamma. Ole fortalte at den ene kaldblodshoppen var til salgs, -og siden har jeg gått med den i tankene.. Jeg ønsker meg så inderlig en hest, men jeg klarer ikke å se at jeg skal få tid eller penger til noe slikt nå. Hun var så nydelig, perfekt kroppsbygning, rolig lynne, og ett nydelig føll å vise til (som ikke var der, men ett annet sted, om jeg ville se).

Ungene var såklart veldig (eller kanskje MER) opptatte av traktoren som stod på gården. Du ser sikkert ikke Daniel på dette bildet, men han er såklart inni traktoren.

Ingenting er like hyggelig å se på som hester som ruller seg. Man kan se nytelsen lang vei, og i tillegg får de det til å se veldig morsomt ut. :)

Her er ett av de nydelige føllene jeg fikk tatt bilder av. Denne var ikke blandt de vakreste av dem, iallefall ikke hodet/profilen, men dette bildet hvor den ser rett fram, ble jo bare helt knall..:)

Etter at hestene var kommet ut i innhegningen, kjørte vi hjem til Trine. Synet som møtte meg var jo bare så fotografisk at jeg måtte gjøre noe med det, såklart. Nedenfor ser du uteplassen hennes. Skikkelig hyggelig krok, som jeg stortrivdes i. Bildet til høyre er fra kjøkkenbordet hennes, med noen små blomster ungene plukket til henne.

Spisebordet er alltid så delikat hos Trine. De rosa knallblomstene gjorde vidunder syns jeg, og de minner meg på at jeg faktisk kan få det ganske koselig hjemme hos meg selv også, bare jeg gidder å bruke litt penger på slike ting som blomster av og til... Det er jeg DÅRLIG på!

Jeg ble slettes ikke overrasket over å finne søte små dragonflies på bordet, -Trine har litt av dem overalt i huset sitt. Jeg likte også den dekorative duken, spesielt med de små "vannperlene" oppå. Skulle ønske jeg hadde en sånn fantasi... Jeg har ikke DUK engang..:-p

Til lunch stekte Trine pannekaker, som hun serverte med is og jordbær. Jeg ble nesten flau over hvor fort jeg spiste:) Unga spiste også ivrige såklart, for pannekaker med is var vel noe av det beste de hadde fått på kjempelenge.

Det var så hyggelig å sitte ute på den overbygde verandaen sammen med Trine og Ole, kose seg med den herlige lunchen, og noen kopper kaffe etterpå, mens regnet pøste ned på taket over oss. Samtidig som det regnet, skinte fortsatte solen å skinne like iherdig, og det gjorde opplevelsen enda mere magisk.. Ett minne jeg kan leve lenge på..:)

Ungene plukket ivrig blomster til både meg og Trine, ofte med halvmeterlange stilker OG røtter, men det var jo så søtt og koselig å få noe slikt av sånne søte små "monster" (som Ole kalte de, hehe...)

Senere på kvelden kom vi til farmor og farfar min, alias oldemor og oldefar for ungene. Vi ble møtt med varm middag på bordet, som unga gafla i seg ivrige (litt av en matlyst de hadde den dagen!).

Dagen etter handlet vi jordbær og is, og satte oss ute på verandaen dems og koste oss..:) Farmor og farfar har en veldig hyggelig uteplass syns jeg. Det er slettes ikke luksøriøst eller noe, men de har vært oppfinnsomme og jammen gjort det koselig med det de har hatt tilgjengelig. :) Som f eks dette speilet bak litt armeringsjern. Slettes ingen dum idé..:)

Blomster mangler det ikke på hos farmor og farfar. Farmor har alltid vært veldig glad i blomster, -og det har hele hagen båret preg av. Desverre orker hun ikke det samme som før lenger, så nå begrenser det seg gjerne til verandaen, -og det er ikke lite blomster hun har der heller. Så hun står tydeligvis på fortsatt, trass i skrøpelig helse.

Jeg skulle ønske jeg bodde nærmere alle besteforeldrene mine.. Mormoren min bor helt oppe i Alta, og henne ser jeg derfor veldig sjelden. Morfaren min bor i Nordland fylke, helt oppe i Dønna, -ett utrolig flott sted, men fryktelig langt unna, så han ser jeg også veldig sjelden.. Farmor og farfaren min bor 2,5 time unna, noe som egentlig ikke høres ut til å være så altfor langt unna, men det blir dét når man ikke kan ta en liten dagstur for å hjelpe til med noe, stikke innom på kaffe, lage mat for de eller bare klippe plenen..

Jeg syns det er så trist at jeg bor så langt unna de alle sammen, for da får jeg ikke sjansen til å ta vare på de, slik jeg syns alle burde gjøre.. Norge er syke på å bare slenge de gamle på aldershjem og glemme de bort der... (ett tema som virkelig opptar meg..).

På vei hjem torsdagen, klarte såklart Daniel å sette tyggegummi i håret sitt.. Så nå har jeg opplevd det også. Det neste blir vel at de leker frisør på seg selv, eller hverandre? :)