Sensommerkos og grublerier

Jeg sitter ute i hagegynga mi og skuer utover den grønne hagen, og konstanterer at det snart er høst. Ute på plenen er det enkelte sopp som har rukket å skyte opp av jorden etter at jeg sist klippet plenen. Noen steder ligger det orangegule tørre løv og advarer om at snart er høsten her for fullt. Er jeg lei meg? Niks, jeg syns det er koselig.

Høsten er en fantastisk tid på året, frukbarhetens tid, tiden der man høster inn alt det man har sådd, nyter levende lys i stadig mørkere kvelder, kjenner luften bli skarpere, og man går tilbake til de vanlige rutinene. Sommeren må gi slipp, og det må også følelsen av ferie, varme og hygge. Hadde jeg vært 17år nå, hadde jeg vært tilbake på skolebenken, med veska mi full av nye skrivesaker, bøker, og notatbøker og sinnet fyllt opp av stor ståpåvilje. *sukk* Jeg savner skolen igrunn.

Jeg tenker litt tilbake på den uken som har gått. Det har vært en god uke egentlig. Full av små historier, om man velger å se det slik.

Forrige uke, på jobben min hos Tollvesenet, satt jeg og jobbet da jeg plutselig så en bevegelse i sidesynet mitt. Jeg tittet ut av vinduet og fikk øye på en stor hare. Det var så magisk, å sitte der inne, bak store glassvinduer, og kunne titte ut på en diger VILL harefrøken. Jeg satt og så på henne i ca 20min mens hun gnafset i seg løvetann og annet grønt, før hun spratt opp i skogen igjen og ble borte.

Da de andre kom tilbake på kontoret fortalte jeg om det jeg hadde sett, og de fortalte at hun pleide å dukke opp der av og til. Jeg sa at neste uke skulle jeg ha med meg kameraet mitt og ta bilder av henne.

Da jeg dukket opp på jobben, med kamera og Macbook i Guessveska mi neste tirsdag (som nå er en uke siden allerede), satt jeg igjen og tittet ut av vinduet for å få øye på Helene Harefrøken. "Jeg har med kamera idag!" sa jeg fornøyd til Thor. "Huffda.. jeg tror ikke du ser henne noe mere her.. Hun ligger død langs veien her.." svarte han da.

Jeg ble skikkelig trist. Jeg jobbet jevnt videre, men tittet stadig ut av vinduet i håp om at Helene Harefrøken ville dukke opp likevel, samtidig som jeg kjeftet litt på meg selv fordi jeg var så truskete med en hare, som trossalt ville smake veldig godt sammen med kokte poteter og soppsaus...

Men det var verdt håpet! Da jeg hadde laget "halvtokaffen" og de andre var gått for å bælje den i seg, tok jeg en siste titt ut av vinduet før jeg joinet dem, -og der satt Helene! Jeg holdt tilbake ett lite gledesskrik og smøg fram kameraet, støttet det opp mot "vidden", og knipset de bildene jeg rakk før hun smatt opp i skogen igjen.

(Øverst: Helene Harefrøken glad og lett. Nederst: kontoret mitt.)

Etter jobben hadde jeg en delvis avtale med en venninne om å finne på noe sammen. Men jeg hadde altformye å gjøre den dagen. Siden mamma skulle komme dagen etterpå, fant jeg ut at det var best å gjøre alt som skulle gjøres FØR hun kom. Og det var KONTORARBEIDET.

Kontorarbeidet hjemme (for min manns enkeltmannsforetak) har vært TUNGT å gjøre det siste året. Så jeg utsetter og utsetter det. Denne tirsdagen bestemte jeg meg for at NÅ skulle jeg til pærs.

Men nå er jeg jo engang slik at når jeg virkelig gruer meg for å gjøre en ting jeg har bestemt meg for å gjøre, eller MÅ gjøre, -gjør jeg alt annet. Såååååå jeg vasket bilen, klippet plenen, støvsugde hele huset, vasket hele huset, og heeelt til slutt satt jeg bittebittelitt på kontoret med mannen min mens han fakturerte. Det viktigste ble iallefall gjort, for man må jo få penger inn..

Onsdagen skulle jeg jobbe i Rakkestad. Dagen gikk så flott og raskt avgårde, jeg stresset ikke ett sekund (noe som er UVANLIG for meg å være), og jeg hadde faktisk god tid. Men jeg hadde ett problem: bilen min lakk olje! Jeg oppdaget det da jeg hadde kjørt unga i barnehagen, men trillet videre på jobb på lykke og fromme, og ba Ahamed ta en titt på det da jeg var framme. Han konstanterte at jeg ikke kunne kjøre noe sted, og jeg følte jeg satt med skjegget i postkassa (merkelig ordspill egentlig, iallefall for oss som ikke har skjegg..). For hva gjør man uten bil??

(Bilen min med oljedam under.. sjekk skiltet..:P)

Da gjorde jeg noe jeg ikke har kunnet gjør på mange mange år (siden jeg bodde hjemme): Jeg sente sms til mamma min, forklarte situasjonen, og lurte på om hun kunne hente meg. ("mamma kan du hente meeeeg?") Herlig å kunne formulere en slik setning!

Mamma, som var på vei til meg uansett, kom såklart og hentet meg, knipset noen bilder av meg på arbeidsplassen min, og så kjørte vi videre til sensommerfesten i barnehagen.

(Øverst: meg på jobb i bilverkstedet. Nederst: meg på jobb hjemmekontoret fredag morgen)

Sensommerfesten var så koselig atte. Mamma møtte opp, David møtte opp, og svigers møtte opp. Pappa og Precy kunne ikke pga jobb og helse men skulle gjærne vært der de også.

Vi hadde med to gaver til utlodning, og da loddutsalget startet, kjøpte David og jeg TI lodd. Mamma slo skikkelig til og kjøpte lodd for 200kr (40 lodd). Vi pratet med mammaen til en av lekekameratene til unga mine, og hun sa at hun ville gå for den ene fruktkurven. "Den håper jeg at jeg ikke får" svarte jeg da, "for den ville bare råtnet hjemme hos meg..".

Jeg var ikke redd for å vinne noe, for jeg vinner jo ALDRI noe, men da jeg hadde vært på do med Daniel, var utlodningen allerede igang, og jeg kom akkurat da de ropte opp vårt første lodd. Det var en søt liten prinsesselommebok eller noe. Andre gangen de ropte opp loddet vårt, vant vi to såpebobleflasker som unga gikk berserk med med én gang. Tredje gangen vi ble ropt opp, gikk jeg opp noe flau, og sa "It´s my lucky day.." til damen som overrakte meg den ene fruktkurven, full av sjokolade også. Men da det FJERDE loddet vårt ble ropt opp sa jeg bare til David " nå går DU opp, jeg blir flau av det her..", så han reiste seg med det fjerde loddet og gikk opp for å hente den siste premien, -enda en fruktkurv. Det gikk selvfølgelig ikke ubemerket hen, for de to siste loddene vi vant med, gikk til de to hovedpremiene som alle helst ville ha, og at vi da hadde vunnet FIRE ganger var jo ganske så uvanlig..:)

(øverst: en fornøyd vinner med sin herlige skinnjakke. Nederst: Begge hovedgevinstene.)

Torsdagen var jeg tilbake på jobb, og da noe spent, for jeg hadde latt ungene være hjemme med mormor sin. Jeg hadde ikke sagt ifra til unga at det BLE sånn, men jeg hadde pratet med de forrige uke om at det KANSKJE kunne bli sånn. Det gikk kjempebra. Mens jeg jobbet fikk jeg meldinger om hva de gjorde, og når de spiste. Unga var i gode hender, min mammas hender..:)

Da jeg fortalte kollegene mine at vi hadde vunnet TO fruktkurver, og at vi ikke hadde sjans til å spise alt det før det råtnet, ble de litt overrasket over at jeg ikke hadde tenkt på DEM. Så da mamma og unga kom innom for å si hei, hadde mamma med en fruktkurv til dem, og så var vi kvitt litt..:) Der forsvant den nok kjapt!

Da mamma lagde middag den ettermiddagen, gikk hun ut i hagen og hentet gulrøtter fra vårt eget bedd. Det føltes så spesielt! =) Jeg tror virkelig at jeg har lyst til å dyrke MERE neste år..=)

Fredag morgen våknet jeg uthvilt og lå lenge og stusset over hvorfor jeg var så uthvilt og blid. Klokka var jo bare 0900, og jeg ville jo normalt være i koma uansett når jeg våknet, så det var ganske så rart å gå ut av senga og ha LYST til å gjøre kontorarbeid.

Slik ble det. Jeg ba mamma holde meg med selskap, og sammen satt vi på kontoret i mange timer. Jeg ble endelig ferdig med permen for juni og tok med juli i samme slengen. Heldigvis var ikke fristen gått ut heller, fordi regnskapsføreren hadde søkt om lenger frist pga ferie. Det var så godt å kunne levere permene den dagen!

Mens vi satt på kontoret, stakk David en tur innom IKEA og kjøpte nye senger til unga. Han syntes nattbordene var så SØTE at han tok med nattbord til begge unga også. Og de måtte jo såklart få nye madrasser også. Så da han kom hjem, spiste vi middag, og så satte (stortsett jeg) sammen begge sengene. (jeg lurer på om jeg ble for okkuperende.. jeg elsker å sette sammen IKEA møbler...:P)

(ungas soverom før og etter..=)

Lørdagen kom, og dagen for mammas hjemreise var i anmars..Vi tok med oss vandreplanten min ut i paviljongen og satt der og drakk kaffe. Vi tittet litt på bilder fra hennes sommerferie, og skravlet..:) Jeg har sagt det mange ganger før, og jeg sier det igjen: det å sitte i hagegynga si med mammaen sin, eller en god venninne, med en kopp varm kaffe og vandreplanten på bordet, sammen med endel levende lys: DET FÅR MEG TIL Å FØLE MEG SÅ LEVENDE OG AVSLAPPET!! <3

Jeg har blitt skrekkelig glad i vandreplanten min. Jeg aner ikke hva slags plante det er, men den er flott, den overlever (enda den ser ut til å trenge mye mere vann enn noen av mine andre planter, noe som er veldig uvant), og den er stadig med på vandring rundt i huset. :)

Den lørdagen dro mamma avgårde, og unga og jeg ble med til Ronny og Stepanie. David og Ronny satte opp trappen vi ga dem i bryllupsgave, mens Stephanie laget herlig tikka masala til middag. Det ble en koselig og SEN kveld, men vi kom oss likevel opp passe tidlig søndag morgen.

Igår (søndagen) gikk jeg amok i hagen med luking. Jeg syntes så synd på unga som hadde sandkassen sin full av ugress, så jeg lukte vekk alt sammen, fjernet alt av brennesler og tistler utenfor kassa, og likesågodt alt fra begge sidene på hekken. Da dagen var omme hadde jeg gjort MASSE og var stolt av det, men slet med vondt i hoften og korsryggen igjen. Vel, det går seg nok til..:)

Ellers så har orkideene mine begynt å springe ut igjen. Det går aldri ubemerket hen hos meg, så jeg slenger med noen fotos av mine nydelige orkideevenner..:)

Imorgen er det tilbake på jobb. Og det gjør slettes ingenting, for det abeidsmijøet hos Tollvesenet er bare rett og slett HERLIG!!

(vi hadde lasagne til middag forrige søndag, og det var så digg at jeg måtte ta bilder av det, såklart..)

Vi blogges!! =)