Som hund og katt

Grasiøst, selvsikkert og med elegante bevegelser, smyger katten Tequila seg over gårdstunet med eiermine. Hun hører en lyd i det fjerne, og snur seg nærmest overlegent etter lyden, sånn passe sakte, slik at den eventuelle fienden ikke skal tro hun er skeptisk. Med sitt morske blikk observerer hun plassen hun kaller sitt hjem, og konkluderer at det ikke var noe å bry seg om, og spaserer elegant videre til kjøkkenvinduet.

Hun sitter en liten stund og titter opp på vinduet. Innenfor hører hun stemmene til barna i huset, og moren som prater med faren deres. De spiser mat, noe som betyr at dette er sjansen hun må gripe om hun skal komme seg inn akkurat nå.

Hun tar sats, sparker fra med de små bakpotene sine, og tar ett vakkert sprang opp på vinduskarmen på utsiden av vinduet. Hun setter seg ned og slikker poten mens hun venter på å bli oppdaget.

Innenfor legger familien merke til henne, og moren begynner å snakke til henne gjennom vinduet. Hun mjauer en gang, og ser barna le og smile innenfor, mens moren prater mere til henne gjennom vinduet. "Ett lite mjau til da", tenker hun, og åpner munnen enda en gang slik at de på innsiden får ett fritt innsyn til hennes sylkvasse og velstelte tenner. "Slipp meg da bare inn, -hvor mange ganger må jeg si ifra?".

Matmor reiser seg opp fra stolen, og katten Tequila står opp mens hun ser an om hun skal inn vinduet denne gangen, eller inn døren.

Døren blir åpnet. Hun snur seg og titter på matmor som sier "kom da Pus".

Uten anstrengelse hopper hun ned fra vindusposten og spaserer rolig mot døren. "Kom igjen da" sier matmor utålmodig. "Slutt og mas" svarer pus tilbake med en rolig mine, og spaserer fortsatt rolig.

Hun får øye på hunden XO rett innenfor døråpningen, og stopper helt opp. Han står og logrer ivrig. Pusen står fortsatt bomstille, og titter opp på matmor. Matmor tar hintet med én gang, og sier: "XO; sitt. Og BLI."

Den store svarte hunden setter seg, og titter intenst på henne mens han skjelver av entusiasme i hele kroppen. Overlegent smyger hun seg forbi ham, litt sånn tilfeldig ganske nærme, siden han nå ikke får lov til å gå noe sted.

Matskålen står klar til henne, men den er tom. "Mjaaau", sier Tequila, og med en gang kommer matmor og fyller bollen med mat. Hun knasker i seg maten sin, mens XO ligger rett bak henne og ser på.

Ungene kommer og leker på kjøkkenet. Hunden XO blir gira og begynner å leke. "Leke! Leke!! Løpe og leke!!" logrer hunden glad og diger, og vender blikket mot den lille katten som sitter og ser på med ett meget skeptisk blikk. Hunden legger seg ned på frambena, logrer med halen sin i været, og nærmer seg henne med noen hopp.

"Hva er det han VIL??" tenker pus fortvila, og konstanterer at hunden er sint og vil gå til angrip om ikke så lenge. Hun reiser seg og freser til han, hvorpå han lener hodet litt på skakke og fortsetter å logre.

"XO, la pus være!" sier matmor, og pusen ser sitt snitt til å løpe til ett gjemmested. Hunden sitter stille, så hun finner fort ett godt og varmt sted hun kan ta sin skjønnhetssøvn.

Etter noen timer våkner hun av at noen nærmer seg henne. Det er den store hunden XO igjen. Han går helt opp i ansiktet på henne og snuser henne vennlig på snuten. Hun ligger helt stille, og snuser litt tilbake, men begynner å logre, for "dette her kan ikke være heeelt bra" tenker hun. Hunden ser henne logre, og plutselig rykker det til i hele kroppen hans. "LEKE!!" tenker han og hopper opp og ned foran henne. *FRES* sier hun tilbake og tenker "hva feiler deg deg a, din tulling?".

Mange mange dager senere, har familien kommet tilbake fra en liten helgetur. Pusen har vært ute og jaktet mus, og spist mat på sitt hemmelige sted som matmor viste henne sist gang.

De sitter på kjøkkenet igjen, og spiser. Hun hopper uanstrengt opp på vinduskarmen og sier ifra at hun vil inn. Denne gangen blir vinduet åpnet, og samtidig dyttes hun forsiktig ned på bakken, hvor hun tar sats igjen, og hopper inn det åpne vinduet.

Hun er sulten på litt tørrför, og setter kursen rett mot matbollen. Men der står den store hunden XO i døra.

Hun stopper opp, titter litt på han, ser an holdningen hans, -og plutselig går hun bort til han, snuser han på snuten, og går en liten kosedans opp mot han, før hun setter seg ned og spiser.

Familien begynner å prate veldig ivrige om nettopp dette. Hun kan ikke skjønne hvorfor. "Dét var da ingenting?" tenker hun og gomler videre på maten sin.

__________

Jeg tror det mest fasinerende jeg vet å studere av dyreliv i hverdagen, er forskjellene på kroppsspråket til hund og katt. Det er ikke uten grunn at man sier "som hund og katt" når man skal betegne to parter som slettes ikke går sammen. For hund og katt har så forskjellig kroppsspråk som det kan få blitt.

Kattens logring viser at den har en indre konflikt; den føler seg usikker, irritert, truet, eller den har rett og slett bare en konflikt om små ting, som f eks om den vil fortsette å ligge på fanget til eieren når hun klapper henne på DENNE måten, eller om hun liker at barna stirrer på henne slik når hun ikke vet hva deres neste trekk blir.

Når hun ser hunden logre, tolker hun såklart hans kroppsspråk nettopp slik, og blir enda mer usikker, og logrer mere.

Hunden tenker "oj, hun logrer, hun er glad, hun vil leke!!" og setter i ett sprang etter henne. Hun løper avgårde, og da tror han at dette er en løpelek. Såklart. For det må jo være en løpelek når hun logrer og stikker av?

Tenk også på hvordan hunden gladlig kommer når du sier "kom", mens katten bare setter seg ned og demonstrativt slikker poten sin, etter å ha gitt deg blikket "hah, jeg kommer når JEG vil".

Tenk på hvordan hunden tripper og danser rundt i huset med logrende hale, mens katten smyger seg elegant fra rom til rom mens hun rolig inspiserer området.

Tenk på hunden som ligger stille kun når du sitter stille, og hvordan den hopper opp så fort du beveger deg, bare for å følge etter deg og undersøke hva du gjør, -kontra katten som ligger langflat på samme hvilestedet i timesvis, får tyngdekraften til å virkelig SYNES.

Har du hørt om "katt på resept?" Det er veldig bra for de som sliter med psyken, å ha katt. Kattene er rolige og avslappet, og fungerer slik på en antistressende måte. Det at de er så selvstendige gjør det kanskje enda mere greit for en med psykeproblemer å ta den til seg, for de kan virkelig ordne seg selv.

Hunden derimot tripper og stresser rundt i huset konstant, og må mates, luftes osv osv.

Jeg er kjempeglad i hunden vår, men før jeg begynte på ritalin, kunne jeg nærmest gå i taket av irritasjon over den stressende bikkja som fotfulgte meg huset rundt, UANSETT hva jeg drev med, og hvor lenge jeg holdt meg i bevegelse. Han følger meg fortsatt, men jeg takler det annerledes, -og TAKK for det.

Men er det noe jeg virkelig setter pris på ved hunden vår, så er det hans evne til å vise ekte GLEDE og entusiasme.

Jeg har aldri sett en voksen katt vise glede eller entusiasme. De er rolige og avbalanserte, og har en slik stolt og aristokratisk holdning mens de observerer. Det er akkurat som at de vokser fra det å vise glede. Kattunger kan hoppe og leke, og virkelig virke "glade", men de voksne kommer bare en sjelden gang med ett fornøyd smil mens de nyter å bli klødd på magen.

Ja, hunder og katter, de er virkelig forskjellige de! Og det er vi mennesker også. Det er så viktig å huske at ikke alle mennesker reagerer likt på de samme tingene, -ikke engang om vi er fra samme land, har samme religion, samme hudfarge, eller samme oppvekst. Jeg jobber sammen med noen muslimer, og det hender ofte jeg sitter og lurer på om jeg sier eller gjør noe som kan misforståes av dem, eller vekke anstøt.

Men i motsetning til hunder og katter, kan vi tenke litt over ting, og komme overens uansett. Bare vi vil. :)