mere kaniner

Kaniner kaniner i lange baner! Helt til å spise opp! Hehe.....

Nytt liv..

"Hei! jeg er en søt liten tass, bare tre uker gammel og veldig spretten! jeg har to søsken, og én vakker mamma med lange ører..:)"
Det kryr av søte små kaninunger hos oss nå! Denne er blanding at belgisk hare og stor sølv. Disse er omtrent 12cm lange, og veldig runde og gode..:) nabokaninungene er en dag yngre og endel tynnere, renrasede stor sølv. Søte små tasser!!

Herlig helg og produktiv mandag..:)

Helgen kunne blitt skikkelig kjip, men jammen reddet den seg inn! 

Lørdagen hadde jeg så lyst til å besøke mammaen min og kjæresten hennes Svein i Sigdal, for der var også morfar min (som jeg nesten aldri ser), og eldste datter (som jeg aldri har møtt) til Svein med lille baby Isabella. Men det ble ikke slik, og i full desperasjon etter å være SAMMEN med noen , gikk dermed turen til min pappa og hans kone i Halden. 

Ungene og jeg kom rett etter at de hadde stått opp (de stod opp sent fordi Precy hadde jobbet nattskift), så vi spiste frokost sammen, før vi på Precys idé slengte oss i campingbussen deres og kjørte på handletur over grensen. Humøret var på topp, været var fantastisk og ungene var fra seg av undring og pur glede for å få skulle sitte på i buss, og kjøre uten å sitte fast i bilsetene!

Da vi var kommet over grensen, fikk vi lyst til å stikke innom ett vennepar av pappa og "lillemor", -og slik havnet i vi på Seläter camping i Strømstad hos Allis og Roald. Der var også sønnen deres Robin med sin kone, og tre barn. Kjempekoselig å se alle igjen!

Unga storkoste seg på bussturen, og det gjorde jeg også. Jeg kom på at jeg faktisk var på Philippes alder (5år) da mamma og pappa kjøpte den første bussen vi hadde. Vi brukte den da vi flyttet fra Alta og nedover til østlandet. Den innredet vi etterhvert til campingbuss, og med den ble det mange gode minner, blandt annet i Danmark..:)

Etter bussturen, dro vi tilbake til huset og grillet, etterfulgt av litt MAC-eksperimentering i GarageBand. Pappa og jeg er begge to glad i musikk, og vil gjerne ha muligheten til å lage den selv. Pappa er gørflink til å spille gitar, så jeg gleder meg veldig til å høre, og kanskje delta i litt eksperimentering der framover..:) Selv ønsker jeg å ha muligheten til å spille inn stemmen min, og det har jeg jo gjort med dette programmet flere ganger allerede (uten at dere har fått høre noe av det da, hihi) Programmet er kjempebra! Og MacBook´en funker som en drøm!! :)

Søndagen var David og jeg på båttur sammen med ungene. Dette var tredje forsøket på å få til den båtturen, og denne gangen GIKK DET endelig!! :) Alle fire storkoste vi oss ute på vannet. Jeg fikk en liten gjedde, og David fikk noe gigantisk noe på kroken som kjempet og dro til det nesten ikke var mere snøre igjen, men jammen kom den seg unna.. :( Litt senere da jeg fisket, oppdaget jeg en gjedde som var iferd med å bite på agnet mitt akkurat idét jeg dro den opp av vannet! DET var ett spesielt syn! Tenk at jeg så den der, rett under overflaten.. FY så høyt den gapte!

Vi spiste matpakkene våre på øya til Rakkestad Mannskor, og fortsatte med litt båttur og fiske etterpå. Ungene syns det var kjempegøy med båttur, og å få prøve å fiske. Philippe syntes gjedda mi så sint ut. Hehe.. :) 

David tester båten alene

Philippe tok dette bildet av meg..:)

Lunch på øya

Meg og unga å tur..:)

Vel hjemme igjen ble det grilling, og jeg sløyet faktisk fisken min selv! Jeg klarte det helt fint, -jeg måtte bare komme over de første brekningene idét jeg stakk kniven opp i magen på fisken... :( (jeg syns faktisk det er fælt å skjære i, og ta på dødt kjøtt.. Det er nok bare noe jeg må bli vant til, men jeg ønsker å vri meg unna så lenge jeg kan, iallefall så lenge det gjelder BEVERkjøtt..:S....) Jeg fant to små fisk i magen på gjedda, og det syntes jo Philippe var skikkelig morsomt...:) Bestefar Øyvind stakk innom og hjalp til med å spise fisk etterpå. Koselig..:)

Idag startet jeg og unga dagen ekkelt tidlig, siden jeg skulle vise fram bilen min på bilskadesenteret. (Kommer ikke over den TUFSEN av ett mannfolk som kjørte inn i siden min...!!!). Etter at resepsjonsgutten der hadde tittet på bilen og tatt litt bilder, kjørte jeg litt rundt etterpå, på jakt etter noe å finne på, eller noen å finne på noe med, men det ble til at vi kjørte hjem igjen. Sliten som jeg var, satte jeg på film til unga, og sovnet. De vekket meg og fikk se en film til mens jeg sov videre. (WOW så flink mamma jeg er...)

Da jeg endelig følte meg litt mere våken og klar for dagen, smurte vi oss mat og gikk ut og spiste den. Jammen klarte jeg å få kroppen igang etterhvert, og fikk gjort ganske mye! 

Jeg ryddet plenen fri for leker og trestammer (David gikk amok med motorsagen her om dagen), klippet hele den gigantiske plenen, inkludert inni paviljongen OG i den dumme skråningen der jeg aldri har klippet før. FINT ble det. Men jamme var det slitsomt (det er så bratt der!!).

Mens jeg klippet plenen kom det en afrikansk bokselger innom. Der traff han rette person! Jeg elsker bøker og klarer ikke si nei. Jeg falt ikke helt for de første bøkene han viste, og trodde jeg dermed skulle kunne klare å slippe unna, men da jeg forklarte at jeg liker bøker som forteller litt om HISTORIE og fakta, dro han opp boken "Gjennom den hvite manns grav -i gummibåt!" skrevet av Helge Hjelland. Jeg behøvde ikke å bla lenge i den før jeg skjønte at dette var en bok jeg bare "måtte" ha. Jeg løp og hentet litt penger, betalte han, og ønsket han lykke til med elektroutdannelsen hans. 

Videre fikk jeg bært inn noe ved som lå borti kroken på parkeringsplassen vår. Det har ligget der fryktelig lenge, så det var jammen på tide at noen tok tak i det. Dessuten har jeg jo vasket sykt mye klær idag, renset dørmatta vår (som er ganske diger og TUNG), og vasket gressklipperen (jada, du hørte rett. Jeg er kanskje rar, men jeg liker at den ser litt ny ut, og tror den holder lenger om jeg steller pent med den. Gressklippere som streiker er skikkelig ILLE!! Man må være snill og god med de.. :)

Nå er jeg fryktelig sliten og bare gleeeeder meg til å legge meg. 

Hva har dere gjort de siste dagene??

Schnakkes..:-p

5 flotte iPhoto-bilder

IMG_0530

 

IMG_0670

 

IMG_0673

 

IMG_0708

 

IMG_0774

 

Jeg har George Thorogood t-skjorte jeg! :-p

PANG! sa det.

Denne onsdagen kjørte jeg fra jobben med ett stort glis om munnen. Arbeidsdagen hadde vært kjempefin, med akkurat passe mye å gjøre, og hele avdelingen var full av blide og glade kolleger som så fram til langhelgen. Jeg hadde fått velge når jeg skal ha sommerferie, og selv så jeg også fram til en langhelg med mulig campingvogntur til ett ubestemt reisemål.

Denne hjemturen ble litt anderledes enn mine andre hjemturer etter jobb. Normalt spiller jeg høy musikk og skråler for full hals mens jeg kjører, -men denne onsdagen tenkte jeg at det var best å ikke ha musikken så høyt, slik at hodet fikk slappe av litt før jeg skulle hente gængsterne i barnehagen. Av og til bråker de så ille at det føles som om at de skjærer med vinkelsliper i hjernebarken min, og det kan jeg love det ikke er godt.

Jeg hadde tatt av fra Ramstadkrysset, og var nå på vei inn mot Mysen. Litt før Susebakkekrysset satte jeg ned farten, og begynte å blinke til venstre, for jeg skulle da trossalt hente ungene mine i barnehagen før jeg kjørte videre innover i Mysengryta. Jeg stoppet helt opp, med flere biler bak meg, og ventet på at en bil i motsatt kjørefelt skulle passere slik at jeg kunne ta av veien.

Akkurat idét den motsatte kjørebanen var fri for biler, begynte jeg å gi gass og svingte over til venstre. I sidesynet la jeg merke til at den diger bil var på vei mot meg, -han hadde tenkt å komme opp samme veien før meg, så jeg stod automatisk på bremsen. Men neida, PANG! sa det, og den store bilen dultet noe uhøflig til min.

Jeg ble lamslått. "Hva skjedde???!! Hva er det han driver på med??!" Jeg tviholdt i rattet mitt mens jeg kjente hele kroppen skjelve av sinne, ga den dumme mannen ett sint blikk, og så han nikke tilbake til meg med ett lite smil før han rygget raskt tilbake, satte bilen i gir igjen, og kjørte videre opp den veien han hadde tenkt seg. Han svingte inn og parkerte ved Mysen dyreklinikk, og jeg fulgte etter, så forbanna som jeg aldri før har vært.

Etter meg kom den bilen som hadde stått bak meg før jeg svingte av veien og ble så ubarmhjertig truffet. "YES! Ett vitne!" tenkte jeg, mens jeg parkerte min nå ødelagte bil. Den unge gutten kom ut av sin sorte BMW og sa "dere trenger vel ett vitne?", og jeg svarte "Det skal være sikkert!".

Mannen som hadde kjørt inn i meg, steg ut av sin store Chevrolet, og kom mot meg. "HVA ER DET DU DRIVER MED???" sa jeg sint til han. "Min feil min feil!" smilte han tilbake.

Hele meg skalv av sinne. Der stod den eldre mannen og bare gliste, som om han skulle ha snubla borti bordet mitt mens jeg drakk kaffe, så jeg kom til å søle. Etter min mening skulle han iallefall vist ett lite TEGN til anger og skam, men NEIDA, han stod der og GLISTE!

"Har du skademeldingsskjema?" spurte jeg han etter å ha lett i min bil uten å finne noe. "Nei, har ikke det" svarte han, og spurte unggutten om han hadde. Niks, han hadde ikke han heller.

Mannen ringte noen og ba de komme med skademeldingsskjema. Jeg ringte mannen min og lurte på om han hadde ett, og om han kunne komme. Jeg følte virkelig at jeg trengte mannen min der, for mannfolk overkjører lett yngre jenter, akkurat slik jeg hadde blitt påkjørt nå nettopp. Jeg ønsket at mannen min skulle være der og se at ting gikk rett for seg med papirene, og at den skyldige oppførte seg pent mot meg. Ellers så kunne jo mannen min jo gjerne rett og slett gi fyren GRISEBANK.

Ingen hadde skademeldingsskjema, og jeg gikk inn og spurte de ansatte på dyreklinikken om de hadde. De skulle komme ut etterpå og se etter i bilene sine, men vi måtte vente litt, svarte damen innenfor. Jaja, da fikk jeg gå ut å vente litt til da.

Jeg ble stående å prate med unggutten som merkelig nok sa "han skulle ha truffet MEG! Akkurat der han traff deg. Det hadde vært så flott, for da hadde jeg fått tilbake på forsikringen og fått fikset den skaden som allerede er der!" Jeg måtte le litt av han, for det er jo trossalt ett litt merkelig å ØNSKE å bli truffet av en annen bil, især når den er såpass stor som det våre biler er. "Det er ikke sikkert bilen din hadde tatt det like pent som min" sa jeg til han, og han nikket enig. "Det var jammen bra jeg ikke kjørte den lille kadetten min med unga baki nå! De hadde ikke hatt det bra etterpå, etter å ha blitt truffet av en slik PØBEL!" sa jeg med irritasjon i stemmen og dultet den eldre mannen i skulderen med ett "jeg-er-egentlig-dritforbanna-på-deg-men-kan-ikke-slå-deg-fordi-jeg-ikke-tør-og-ikke-vet-om-jeg-hadde-klart-det"-knyttneveslag. Han bare smilte. Jeg tok meg i å ønske at jeg kunne tørket fliret av han.

"Hva var det som gikk av deg egentlig??" spurte jeg mannen. "Så du ikke at jeg blinka??"

"Nei, jeg kunne jo ikke se det, det var jo en bil bak deg." svarte han noncholant.

"Jammen, jeg stod jo helt STILLE. Jeg hadde aldri i livet stått stille der, om det ikke var for at jeg skulle svinge av til venstre!" sa jeg irritert tilbake.

"Jeg så deg ikke." svarte han bare.

"Hadde du dårlig tid eller noe sånt da eller?" spurte jeg han.

"Det har vel ikke noe å si nå, -papirene må jo fylles ut uansett." var svaret jeg fikk. 

Jeg tittet bort på unggutten og vi så oppgitt på hverandre. Hva slags tulling var dette her egentlig??

Plutselig kom det skademeldingsskjemaer fra alle kanter. Mannen fikk fra ett sted, samtidig som Linda kom kjørende med enda ett på etterspørsel via Erik som hadde blitt oppringt av David. Kameraten til den skyldige grisekjørern kom sekunder etterpå, og attpåtil kom de ansatte ut av dyreklinikken med enda flere. 

Mannen tok ett eksemplar og ga seg til å skrive seg på som sjafør A, mens han brukte planet på pickupen sin som skriveunderlag. "Søren!" tenkte jeg da jeg så at han valgte A-delen. "Mamma har jo alltid sagt at jeg burde forsikre meg om at jeg får være sjafør A i slike tilfeller!". Jeg aner virkelig ikke om det har noe å si, spesielt i ett slikt tilfelle som dette, for her er det jo helt klart hvem det er som er den skyldige, men man skal aldri være for sikker i sin sak, -det er helt utrolig hva folk kan komme seg unna med. Jeg bestemte meg der og da for at NESTE GANG (man skal ALDRI si at det ikke blir noen neste gang, for sansynligheten for at det BLIR en neste gang, er ganske stor, iallefall så lenge det finnes slike hodeløse sjafører på veiene!!) skal jeg ha ett ferdig utfylt skjema liggende klart i bilen.

"Dere kan jo få navnet og nummeret mitt til skjemaet, hvis det trengs, så trenger dere vel ikke meg her lenger vel?" sa unggutten til mannen. "Det er ikke noe felt for vitner her." svarte mannen. "Joda, det skal være det." sa jeg, og prøvde å se over skulderen hans for å finne feltet, men han vred seg unna på en slik måte som egentlig ikke var åpenlyst avvisende, men som likevel gjorde at han sperret mitt innsyn til papiret. "Javel!" tenkte jeg sta, og gikk til bilen min og tittet på skjemaet Linda hadde kommet med. Jeg fant feltet med én gang, men sa ikke noe, og gikk bort til gutten og fikk lagret nr hans, og navnet i mobilen min før han kjørte avgårde.

Mannen fylte ut det han skulle på sin halvdel, og spurte meg "Sånn, da var jeg ferdig på min side. Hva heter du?". Han hadde tenkt å fylle ut min halvdel også.

"Jeg fyller helst ut min del SELV jeg, takk" svarte jeg noe irritert, og tok papiret fra han. "Jaja, det er jo greit det." svarte han og gikk litt unna. En smule fornøyd med meg selv begynte jeg å fylle ut hva jeg het, hva slags bil jeg kjørte og nr på sertifikatet, men jeg godtet meg over at nå hadde JEG kontrollen over arket, slik at JEG nå kunne være den som iallefall tegnet på hendelsen. Samtidig hørte jeg en velkjent motor dure i bakgrunnen, og jeg kjente at jeg frydet meg da jeg så forvirrelsen i blikket til den hodeløse sjaføren mens han iakttok den digre Big Dooley´en til mannen min med påkoblet henger og bobcat oppå, svinge opp ved siden av hans nå LILLE bil. "Der er mannen min" sa jeg så tørt og uanfektet som jeg klarte, samtidig som hjertet mitt gjorte ett lite byks av frydefull skadefro, og kjærlighet til min reddende helt med... caps på hodet. (Ingen skinnende rustning der nei)

David tok en titt på bilen min, og spurte den 50-årgamle mannen om ikke han var litt for gammel til å herje slik. Han fikk da selv oppleve råkjørern´s nesten stolte glis, akkurat som om han skulle vært en femåring som akkurat hadde gjort en stor rampestrek, og nå var veldig fornøyd med seg selv. 

Jeg tegnet på en vei, bilen min, bilen til unggutten, og skulle til å tegne på bilen til sadisten da han protesterte over at plasseringen til bilen hans og min var feil. Jeg korrigerte litt, og lot det være med det. Han tok skjemaet fra meg og tittet over, krysset av litt her og der og påpekte at jeg ikke hadde krysset av i avkrysningsfeltene. Jeg tok skjemaet tilbake og gikk over det, og fant kun ETT felt å krysse av på: "svingte til venstre". David tok skjemaet fra meg og fortalte mannen at HAN skulle krysse av minst to steder til. Mannen tok skjemaet og krysset av ETT sted til, og kverulerte på det andre. Jeg stod og var glad for at mannen min var der, og kunne sette råkjøreren litt på plass.

Skjemaet var ferdig fylt ut, og David gikk opp foran bilen til mannen og tok ett bilde av skaden han hadde pådratt seg foran i støtfangeren på høyre side, sånn bare for å irritere han. Han tok også bilde av bilen min og skaden der. 

Så var det egentlig ikke mere å si, så vi kjørte hver til vårt. David skulle levere bobcaten han hadde lånt, og jeg skulle hente ungene. Jeg følte meg temmelig skjelven fortsatt, og forklarte hendelsen til de ansatte som passet ungene mine. Jeg tok med meg unga, kjørte innom Kiwi og handlet, tok ut litt penger, og kjørte opp til Per og Malin med de for å gi de til deres eldste datter. 

Svoger min Per kom bort til bilen min med én gang for å inspisere skaden. "Wow, nyheter sprer seg som ild i tørt gress i denne familien" tenkte jeg, akkurat samtidig som svigerfar kom kjørende opp bak meg og parkerte. Svoger og svigerfar sjekket bladfjerne og mente at de hadde forskyvet seg litt, men konstanterte at det var ikke sikkert at det hadde skjedd NÅ. 

I ett lite glimt fikk jeg med meg at Per kalte meg "BulkeBaben fra Eidsberg", og jeg kjente at jeg ble litt irritert. "Pass deg nå svoger, ellers krønsjer jeg dine cojones." sa jeg idét jeg gikk forbi han. Han så litt overrasket ut, eller kanskje det var ett litt undrende blikk. Kanskje han ikke hørte meg i det hele tatt? Uansett: det er ganske fortvilende å kjøre rundt i en bulka bil, når man er JENTE. En lyseblond jente i en STOR bil. SELVFØLGELIG tenker folk automatisk da, at det er jenta (jeg) som ikke kan kjøre. Og det er så langt fra sannheten! Min svarte Suburban har vært bulka tre ganger, og INGEN av de gangene var min skyld. Første gangen var det David som kjørte, og da løp det faktisk et rådyr inn i siden på bilen og smadra deler av sidne på den. Andre gangen møtte jeg på en av naboene mine, idet jeg skulle kjøre forbi henne med kjæresten sin bakpå motorsykkelen, og de svingte inn i bilen min som om den skulle dratt de til seg som en magnet, enda jeg lå i helt motsatt kjørebane helt utpå veiskulderen. Og nå møtte jeg på en hodeløs tulling som ikke maktet å SE min digre svarte bil. 

Selvfølgelig er det venstre bakskjerm som er tatt på bilen min nå. En slik skade som stort sett kommer av at folk ikke beregner nok plass til bilene sine og legger over for tidlig. Det er DET hele Mysen kommer til å tro at JEG har gjort, nå når jeg en stund framover kommer til å kjøre rundt med denne skaden.

Kan du være så snill å spre dette blogginnlegget til alle innbyggerne i Mysengryta?? Jeg er ingen "dame bak rattet". Jeg er en FLINK sjafør. 

Og jeg kjører STORT, TRYGT og AMERIKANSK.

På'n igjen..

Jeg elsker å blogge.. Jeg har lagt mye tid i bloggen min, både når det gjelder utformingen av layout, og utforming av tekster. Å blogge er en del av meg, på lik linje med foto og andre interesser.
Derfor blir jeg temmelig fortvila når bloggen plutselig ikke vil fungere som den skal. Jeg er sær på hvordan jeg vil ha den, jeg VIL og SKAL ha tre kolonner! Jeg har kanskje ikke hatt så mye fantasi når det gjelder selve utseendet, så jeg har fått hjelp en gang av Trine, men jeg jobber meg mot noe eget sakte men sikkert..
Jeg lurer på om jeg rett og slett har for mange innlegg eller for mye store, tunge bilder? For da jeg forsøkte med å opprette en ny blogg med samme layout (denne, rosa med tre kolonner) fungerte den helt flott, HELT INNTIL jeg importerte alle innleggene mine. På lik linje begynte DENNE bloggen å fungere fint da jeg slettet alle innleggene mine herfra. Så nå er det tomt.
Selvfølgelig klarer jeg ikke å dumpe alt jeg har skrevet.. Jeg skal arkivere det ett sted, med linker herfra slik at jeg fortsatt har de. Jeg er rar sånn. Mange av tekstene mine er BEBIENE mine, og jeg vil helst at de følger meg livet ut. Kall meg gjerne gal, men sånn er det bare.
Jeg mangler noen linker i lista mi, legg igjen en kommentar, så skal jeg huske deg. Om du ikke allerede ligger der da. :)