Ferie er digg!

Unga og jeg er på ferie med pappa og Precy i Danmark, og vi har det kjempeherlig....:)

Meeeen vi savner såklart David.. DET er ille...

Jeg vil ikke bruke masse tid på å skrive noe her nå, så jeg kan bare be dere sjekke galleriet mitt for nye bilder, blant annet fra en dyrepark vi har vært i. :)

Sommerklem fra Monica!

Tre koselige dager midt i uke 29

Ingenting er som å slenge seg i bilen en formiddag, og legge ut på langtur med unga. Ingenting er som å la alt av bekymringer bli liggende igjen hjemme, og kjøre dit nesa peker, -hjem til stedet man vokste opp, og fortsatt har familie og venner man er glad i.

Unga og jeg kjørte avgårde tirsdag formiddag, med mine besteforeldre som stoppested. De hadde ingen anelse om at vi var på vei, for jeg hadde ikke fått tak i de på morgenen, men jeg klarte ikke å legge tilside tanken om å besøke Trine og hennes nydelige hus! Så jeg sendte en melding til henne og spurte om hun ikke hadde fri, og fikk "jo" tilbake i sms.

Trine var hos Ole, og de prøvde å få bedekket en hoppe. Desverre var ikke hestene enige, så de fikk ikke til dét, men de satte iallefall ut alle de flotte hestene, og ungene fikk hilse på flere nydelig føll og en bitteliten mamma. Ole fortalte at den ene kaldblodshoppen var til salgs, -og siden har jeg gått med den i tankene.. Jeg ønsker meg så inderlig en hest, men jeg klarer ikke å se at jeg skal få tid eller penger til noe slikt nå. Hun var så nydelig, perfekt kroppsbygning, rolig lynne, og ett nydelig føll å vise til (som ikke var der, men ett annet sted, om jeg ville se).

Ungene var såklart veldig (eller kanskje MER) opptatte av traktoren som stod på gården. Du ser sikkert ikke Daniel på dette bildet, men han er såklart inni traktoren.

Ingenting er like hyggelig å se på som hester som ruller seg. Man kan se nytelsen lang vei, og i tillegg får de det til å se veldig morsomt ut. :)

Her er ett av de nydelige føllene jeg fikk tatt bilder av. Denne var ikke blandt de vakreste av dem, iallefall ikke hodet/profilen, men dette bildet hvor den ser rett fram, ble jo bare helt knall..:)

Etter at hestene var kommet ut i innhegningen, kjørte vi hjem til Trine. Synet som møtte meg var jo bare så fotografisk at jeg måtte gjøre noe med det, såklart. Nedenfor ser du uteplassen hennes. Skikkelig hyggelig krok, som jeg stortrivdes i. Bildet til høyre er fra kjøkkenbordet hennes, med noen små blomster ungene plukket til henne.

Spisebordet er alltid så delikat hos Trine. De rosa knallblomstene gjorde vidunder syns jeg, og de minner meg på at jeg faktisk kan få det ganske koselig hjemme hos meg selv også, bare jeg gidder å bruke litt penger på slike ting som blomster av og til... Det er jeg DÅRLIG på!

Jeg ble slettes ikke overrasket over å finne søte små dragonflies på bordet, -Trine har litt av dem overalt i huset sitt. Jeg likte også den dekorative duken, spesielt med de små "vannperlene" oppå. Skulle ønske jeg hadde en sånn fantasi... Jeg har ikke DUK engang..:-p

Til lunch stekte Trine pannekaker, som hun serverte med is og jordbær. Jeg ble nesten flau over hvor fort jeg spiste:) Unga spiste også ivrige såklart, for pannekaker med is var vel noe av det beste de hadde fått på kjempelenge.

Det var så hyggelig å sitte ute på den overbygde verandaen sammen med Trine og Ole, kose seg med den herlige lunchen, og noen kopper kaffe etterpå, mens regnet pøste ned på taket over oss. Samtidig som det regnet, skinte fortsatte solen å skinne like iherdig, og det gjorde opplevelsen enda mere magisk.. Ett minne jeg kan leve lenge på..:)

Ungene plukket ivrig blomster til både meg og Trine, ofte med halvmeterlange stilker OG røtter, men det var jo så søtt og koselig å få noe slikt av sånne søte små "monster" (som Ole kalte de, hehe...)

Senere på kvelden kom vi til farmor og farfar min, alias oldemor og oldefar for ungene. Vi ble møtt med varm middag på bordet, som unga gafla i seg ivrige (litt av en matlyst de hadde den dagen!).

Dagen etter handlet vi jordbær og is, og satte oss ute på verandaen dems og koste oss..:) Farmor og farfar har en veldig hyggelig uteplass syns jeg. Det er slettes ikke luksøriøst eller noe, men de har vært oppfinnsomme og jammen gjort det koselig med det de har hatt tilgjengelig. :) Som f eks dette speilet bak litt armeringsjern. Slettes ingen dum idé..:)

Blomster mangler det ikke på hos farmor og farfar. Farmor har alltid vært veldig glad i blomster, -og det har hele hagen båret preg av. Desverre orker hun ikke det samme som før lenger, så nå begrenser det seg gjerne til verandaen, -og det er ikke lite blomster hun har der heller. Så hun står tydeligvis på fortsatt, trass i skrøpelig helse.

Jeg skulle ønske jeg bodde nærmere alle besteforeldrene mine.. Mormoren min bor helt oppe i Alta, og henne ser jeg derfor veldig sjelden. Morfaren min bor i Nordland fylke, helt oppe i Dønna, -ett utrolig flott sted, men fryktelig langt unna, så han ser jeg også veldig sjelden.. Farmor og farfaren min bor 2,5 time unna, noe som egentlig ikke høres ut til å være så altfor langt unna, men det blir dét når man ikke kan ta en liten dagstur for å hjelpe til med noe, stikke innom på kaffe, lage mat for de eller bare klippe plenen..

Jeg syns det er så trist at jeg bor så langt unna de alle sammen, for da får jeg ikke sjansen til å ta vare på de, slik jeg syns alle burde gjøre.. Norge er syke på å bare slenge de gamle på aldershjem og glemme de bort der... (ett tema som virkelig opptar meg..).

På vei hjem torsdagen, klarte såklart Daniel å sette tyggegummi i håret sitt.. Så nå har jeg opplevd det også. Det neste blir vel at de leker frisør på seg selv, eller hverandre? :)

I´m a slave for you

Det er så mye jeg har lyst til å lære, gjøre og se..! Jeg vil synge, danse, trene, spille piano og andre instrumenter, lage ting for hånd, og reise verden rundt og skrive om det! Jeg er så full av skaperlyst, -men punkterer fullstendig av en eller annen merkelig grunn, -og får ikke til annet enn å kaste bort masse verdifull tid foran min VAKRE Macbook Pro 15"..

Hver gang jeg ser Macbooken min, hører jeg sangen "I´m a slave for you, I cannot hide it, I can not control it.." oppi hodet, til Britneys Spears fengende rytmer. Jeg kjenner at jeg draes mot den hver morgen, som om den skulle vært en gigantisk magnet, og jeg tenker "Jeg skal ikke skru den på, jeg skal bare dra ut laderen." Men så er den jo så glatt og god å kjenne på, at jeg bare MÅ la fingertuppene stryke over den silkeglatte overflaten. Jeg husker så godt første gang jeg holdt den, og følte at den bare skled ut av hendene mine. Noen glattere, slankere, lettere og flottere bærbar har jeg aldri før vært borti, og at det faktum at jeg gikk og ønsket meg den så lenge, gjør bare at jeg elsker den enda høyere. Den er fengslende og problemfri, og den kan utføre alt det jeg noensinne har ønsket av en computer. Jeg er forelsket.

Så..... det ender som oftest med at jeg skrur den på.

Det begynner med at jeg "skal bare" sjekke om noen har kommentert i bloggen min. Det er viktig for meg å få kommentarer. Og det er viktig for meg å sjekke andres blogger og kommentere der.

Etterpå må jeg sjekke mailene mine og se om jeg har fått noen "brev" fra venner og bekjente, updates i Youtube, om det har vært noen aktivitet i Facebook, sjekke DeviantArtGalleriet mitt og se om det er noen nye bilder ute, eller om jeg har fått noen kommentarer på mine. Før jeg vet ordet av det sitter jeg og surfer på fremmede folks fotografier, eller venners bilder i fjesboka, synger og spiller inn litt musikk på den, eller ordner på fotografiene mine, -og VIPS; mange timer har gått.

"Hva har jeg gjort for kroppen min i det siste?" tenkte jeg igår. Ingenting. Jeg er så dvask og sliten i kroppen at jeg ikke orker noe som helst om dagen. Og da ender jeg opp med min kjære Macbook, såklart. Enkelt og greit, uten noensomhelst krav til fysisk utfoldelse.

Men uansett hvor mye interessant det finnes på nettet, så er det ikke mye GLEDE i å sitte å surfe. Det gjør egentlig livet ganske tomt og meningsløst. Jeg blir ikke noe mere fornøyd og glad av det. Jeg har egentlig vært ganske sur og grinete i det siste. Jeg tror ikke for mye data og internett egentlig er spesielt sundt for oss mennesker. Og det er heller ikke særlig bra for miljøet.

Jeg tenker oftere og oftere, "hva slags forbilde er jeg for barna mine når jeg sitter foran en data mange timer hver dag??". Jeg ønsker ikke at mine barn skal bli sånn. Jeg ønsker at de skal være UTE og leke, og utfolde seg kroppslig. Med andre ord så må jeg bli flinkere til det igjen.

Jeg var flink til det for to uker siden, da det var flott vær og varmt ute. Men nå har jeg vært inne i en toukersperiode der dagene har vært basert rundt Macbooken min (nå har jeg riktignok jobbet mye disse to ukene og vært mye sliten). Det er SYKT. To uker er kastet bort på DATA og INTERNETT. Tomhet. Var det ikke noe annet å ta seg til mens det regnet ute?

Hvorfor er jeg så sliten? Er det fordi jeg har begynt i jobb? Jeg må innrømme at tre dager med kontorarbeid, der jeg må stå opp 0610 om morgenen for å rekke alt sammen, er dønn slitsomt. Men det er FLAUT at så lite skal kunne ta knekken på meg, -jeg er da trossalt bare 27år gammel!

I flere år hørte jeg folk si "du må roe litt ned Monica, du kommer til å slite deg ut." SÆRLIG, tenkte jeg, og stod på. Men nå ser jeg at de har fått rett. Jeg orker ikke mere, -jeg er fullstendig utbrent, både psykisk og fysisk. Og jeg er bare 27år. Jeg er skremt.

MEN, nå er jeg jo engang slik, at jeg har begynt å bli litt ego, -jeg har begynt å tenke mere på meg selv, og satt ned kravene til hva folk får lov til å forvente av meg. Jeg har roet meg litt ned, og tar ting etter mitt eget tempo.

Men kanskje jeg har latt det gå litt for langt med nedroinga? Man trenger en likevekt i alt man gjør, og jeg har jo gira ned fra femte til standby. Kanskje det er på tide å sette seg selv i første gir igjen, og fortsatt ta det rolig, -men ikke bare stå helt stille?

Jeg vet at det kroppen min trenger nå, er bevegelse. Så jeg har tenkt at jeg rett og slett skal tenke hver dag: "hva kan jeg gjøre for kroppen min idag?".

Det mangler ikke på ting å gjøre med kroppen min her hjemme. Onkelen min kjøpte yogaball, treningsmanualer, hoppetau, treningsmatte, og treningsstrikk til meg da han var her sist gang. Jeg kan få gjort masse med det utstyret jeg har. Sykkel og sykkelhenger har jeg også. Så hvorfor kommer jeg ikke igang?

Jeg er sliten. Derfor. Og det ekke lett å komme seg igang, når man ikke har noe energi til å starte opp med. *sukk* Kanskje jeg bare skal gå en liten tur med bikkja til å begynne med? Eller ta meg en sykletur UTEN hengeren og unga oppi (for DET tar knekken på meg, så tunge som de har blitt). Men da trenger jeg barnevakt, og må vente til mannen min kommer hjem fra jobb. Det skal ikke være enkelt.

Det første jeg kan gjøre nå, er vel å klippe plenen.

Og ta kontrollen over mitt liv igjen. Macbooken, min kjære, får ikke bestemme mere over meg. Dermed basta. Nå logger jeg av, og jeg kommer ikke tilbake før....... før..... før viljestyrken knekker sammen igjen... :-p

Nye bilder i galleriet mitt!

Idag tok jeg ett basketak og la ut 18 nye bilder i galleriet mitt! :) Jeg er ganske så fornøyd med de alle sammen! :) Ta en titt og kommenter flittig! :)

Innblikk i tilværelsen min

Etter å ha gått så lenge uten jobb, -og etter å ha vært hjemme i fem år med kun husarbeid og barneoppdragelse å ta seg til, var det herlig å komme ut i jobb igjen. Men jeg har merket at jeg var kommet godt ut av gamet. I matpausene sitter alle og prater om opplevelser, minner, erfaringer, politikk, aktuelle nyheter, og spøker om hverandre i en usammenhengende smørje som jeg knapt klarer å holde tritt med. Hjernen min er ikke vant til å høre så mange snakke på samme tid, og å oppleve ett slikt villt mønster i emneskifte! Jeg klarer ikke å henge med i svingene og føler at jeg blir kastet av hver gang noen tar en helomvending og skifter fullstendig kurs i samtalene.

Men det begynner å komme seg nå, kjenner jeg. Jeg begynner til og med å kunne spøke litt med de andre, og det føles så herlig. Jeg har til og med begynt å kjenne en interesse for både aktuelle nyheter og politikk (!).

Arbeidsmiljøet på Ørje Tollkontor må være noe av det beste som finnes. Jeg trives så godt der, -enda jeg ikke syns arbeidsoppgavene er spesielt spennende, at jeg lengter tilbake til jobben og alle de smilende fjesene når jeg har gått hjemme en dag eller to.

Lokalene er små og trange, med en laaaaang gang hvor store menn må stille seg opp med ryggen mot veggen og suge inn magene sine når jeg passerer. Kontoret jeg deler med en eldre herremann, har store vinduer med utsikt til skogen, og glassvegger med innsyn til gangen og kontorene på andre siden av den. Luftanlegget er prima vare, -så herlig bra at når det regner kjenner jeg lukten av regn inne på kontoret mitt umiddelbart etter at det begynte å regne.

De varmeste dagene forrige uke satt jeg inne og frøs og skalv på kontoret i aircondition mens andre klaget over hvor varmt det var. Da jeg gikk hjem for dagen, kjentes det som om jeg ble røsket tilbake til Thailand, da jeg kjente den varme, fuktige luften slå mot meg idet jeg gikk ut. Herlig med sånne tilbakerøsk i ny og ne!

Folket på tollkontoret ser ut til å være en smule fasinert over at jeg spiser så mye så ofte. Hver gang jeg sitter og spiser, kommer det noen forbi og sier "spiser du NÅ IGJEN??" eller "skal du spise ALT det der??". Jeg forklarte noen av dem at jeg trenger mat med jevne mellomrom, for uten det synker blodsukkeret mitt såpass at hjernecellene går fullstendig til hvile. Så de gangene jeg ikke ser ut til å forstå hva de sier med én gang, spør de meg om jeg ikke skal gå å spise..:p

Kaffedrikking blir det mye av. Vi sitter alle på hvert vårt kontor, og det kan bli litt ensomt i ny og ne. Så da søker vi sammen i spiserommet og drikker kaffe i noen minutter til faste tider, og får oss en liten latter.

Sjefen vil jeg skal bli aspirant til høsten, men jeg er ikke enig. Jeg har ikke lyst til å jobbe turnus, -eller å bli toller for den saks skyld. Jeg har lyst til å jobbe med regnskap. Dette ser det ut til at de fleste ikke helt forstår seg på. Hvordan kan en ung jente takke NEI til å bli toller?? Takke NEI til å få en betalt utdannelse? Takke NEI til å få en sikker jobb i staten?

Jeg lurer nesten på om jeg er dum selv. Men hjertet mitt sier at jeg vil heller jobbe med noe jeg interesserer meg for, -og kanskje miste den jobben etterhvert, enn å jobbe med noe som egentlig ikke interesserer eller utfordrer meg, og å ha en sikker jobb..

Jeg aner ikke hva som kommer til å skje framover, men uansett så har jeg stillingen som førstefullmektig fram til utgangen av oktober. Arbeidsoppgavene er helt greie, og jeg lærer egentlig mye spennende der som jeg ikke visste noe som helst om før jeg entret bygningen i april.

Om jeg skulle få lyst til å bytte beite, -så ble jeg tilbudt jobb idag. Og jeg må innrømme at den frister meg. Men det er ett annet innlegg, som trenger litt mere omtanke før det legges ut..:)

Lei!

Haha! Måtte bare le da jeg så denne serien i Pondus nr 6. Den er nesten som å se mannen min når han hører snurten av den låta, -og det er jammen ikke rart. Han sitter jo og lytter til P4 hele dagen, og den sangen har gått som en farsott i mange måneder nå. Jeg må også innrømme at jeg er temmelig lei den selv etter å ha hørt den utallige ganger fra før den deltok i den norske delen av konkurransen.
Men ikke misforstå meg! Jeg syns det er en vanvittig bra låt! Gutten har bra stemme, synger og spiller upåklagelig, og teksten er utrolig sjarmerende. Jeg er stolt over at den vant hele sulamitten, -den var da trossalt det beste bidraget! Men nå er det vel på tide å la den sangen få en pause vel.....? Ikke ALLE behøver å ha den som ringetone? Det blir så lite originalt. Nei, nå må han komme med en ny låt syns jeg..:)

Feil i forrige innlegg.

Forrige innlegg "sommer og liv" ble det noe galt med.. Irriterer meg, for jeg hadde lagt litt arbeid i den teksten, og nå er den borte for godt. Jeg skulle sende den via mail med mobilen min, men valgte multimediamelding i farten, og dermed kom ikke teksten med.. Bare overskriften.. Jaja.
Her er iallefall bildet jeg skreiv litt rundt, -en gjeng sultne fugleunger David tok bilde av med mobilen sin, gjennom det lille hullet i fuglekassa hjemme hos oss. Syns det var ett så morsomt bilde. Alle fem gaper og skriker etter mat..:-p
Innlegget som gikk tapt, handlet litt om alt livet som blir til og utvikler seg under vår- og sommerperioden. En herlig tid på mange måter..:)