Meg syngende på My Immortal

Hei folkens!

Jeg vet jeg er litt stille om dagen.

Det er litt vanskelig å forklare hvorfor egentlig, for hodet er fullt av tanker og ting jeg gjerne vil blogge om, men jeg får det bare ikke ned og ut gjennom fingertuppene. Det er akkurat som om at det er en diger propp oppi hjernen min som jeg ikke klarer å fjerne, slik at fyrverkeriet bare får sprake løs oppi der og lage totalt kaos i alt jeg har av tanker og følelser. Det finnes ingen ventil på meg om dagen, så snart renner vel glasset over..

Men inntil videre så kan jeg jo iallefall linke til det siste bidraget mitt til youtubes store streeeeaaaam. Jeg har gått og øvd lenge på denne sangen, fordi den er så utrolig flott, og fordi jeg virkelig beundrer stemmen til Amy Lee som fremfører den så smertefritt og perfekt.

Takket være den flotte Macbooken min og programmet Garageband, har jeg klart å spille den inn én gang med ganske grei lyd egentlig.

Dette opptaket er såklart ikke perfekt, -jeg vet jeg gjør masse feil der, og at jeg kan høres litt sur ut i stemmen der jeg ikke når heeeelt opp i tonene, men jeg vet også at en dag kommer jeg til å klare dette helt fint! =) Jeg trenger bare å lære meg litt sangteknikk, (bare jeg klarer få kommet meg til den sangpedagogen jeg fant for LENGE siden!!!!) så jeg får til å puste riktig og slippe ut den stemmen jeg har. Teknikk har så mye å si!

Legg gjerne igjen en kommentar om du klarer å lytte deg gjennom hele greia. Bare koselig.

Alle bildene er forresten tatt av meg, og mange av dem ser du også i galleriet mitt.

Snakkes!

Trine featured i NIB!

Venninna mi Trine ble featured i Norske Interiør Blogger, og det syns jeg ikke burde gå ubemerket hen i min blogg. Så stikk en tur innom å ta en titt på før- og etter bildene hjemme fra hennes nydelige hus..:)

Gratulerer jenta! Det var vel fortjent!

Sensommerkos og grublerier

Jeg sitter ute i hagegynga mi og skuer utover den grønne hagen, og konstanterer at det snart er høst. Ute på plenen er det enkelte sopp som har rukket å skyte opp av jorden etter at jeg sist klippet plenen. Noen steder ligger det orangegule tørre løv og advarer om at snart er høsten her for fullt. Er jeg lei meg? Niks, jeg syns det er koselig.

Høsten er en fantastisk tid på året, frukbarhetens tid, tiden der man høster inn alt det man har sådd, nyter levende lys i stadig mørkere kvelder, kjenner luften bli skarpere, og man går tilbake til de vanlige rutinene. Sommeren må gi slipp, og det må også følelsen av ferie, varme og hygge. Hadde jeg vært 17år nå, hadde jeg vært tilbake på skolebenken, med veska mi full av nye skrivesaker, bøker, og notatbøker og sinnet fyllt opp av stor ståpåvilje. *sukk* Jeg savner skolen igrunn.

Jeg tenker litt tilbake på den uken som har gått. Det har vært en god uke egentlig. Full av små historier, om man velger å se det slik.

Forrige uke, på jobben min hos Tollvesenet, satt jeg og jobbet da jeg plutselig så en bevegelse i sidesynet mitt. Jeg tittet ut av vinduet og fikk øye på en stor hare. Det var så magisk, å sitte der inne, bak store glassvinduer, og kunne titte ut på en diger VILL harefrøken. Jeg satt og så på henne i ca 20min mens hun gnafset i seg løvetann og annet grønt, før hun spratt opp i skogen igjen og ble borte.

Da de andre kom tilbake på kontoret fortalte jeg om det jeg hadde sett, og de fortalte at hun pleide å dukke opp der av og til. Jeg sa at neste uke skulle jeg ha med meg kameraet mitt og ta bilder av henne.

Da jeg dukket opp på jobben, med kamera og Macbook i Guessveska mi neste tirsdag (som nå er en uke siden allerede), satt jeg igjen og tittet ut av vinduet for å få øye på Helene Harefrøken. "Jeg har med kamera idag!" sa jeg fornøyd til Thor. "Huffda.. jeg tror ikke du ser henne noe mere her.. Hun ligger død langs veien her.." svarte han da.

Jeg ble skikkelig trist. Jeg jobbet jevnt videre, men tittet stadig ut av vinduet i håp om at Helene Harefrøken ville dukke opp likevel, samtidig som jeg kjeftet litt på meg selv fordi jeg var så truskete med en hare, som trossalt ville smake veldig godt sammen med kokte poteter og soppsaus...

Men det var verdt håpet! Da jeg hadde laget "halvtokaffen" og de andre var gått for å bælje den i seg, tok jeg en siste titt ut av vinduet før jeg joinet dem, -og der satt Helene! Jeg holdt tilbake ett lite gledesskrik og smøg fram kameraet, støttet det opp mot "vidden", og knipset de bildene jeg rakk før hun smatt opp i skogen igjen.

(Øverst: Helene Harefrøken glad og lett. Nederst: kontoret mitt.)

Etter jobben hadde jeg en delvis avtale med en venninne om å finne på noe sammen. Men jeg hadde altformye å gjøre den dagen. Siden mamma skulle komme dagen etterpå, fant jeg ut at det var best å gjøre alt som skulle gjøres FØR hun kom. Og det var KONTORARBEIDET.

Kontorarbeidet hjemme (for min manns enkeltmannsforetak) har vært TUNGT å gjøre det siste året. Så jeg utsetter og utsetter det. Denne tirsdagen bestemte jeg meg for at NÅ skulle jeg til pærs.

Men nå er jeg jo engang slik at når jeg virkelig gruer meg for å gjøre en ting jeg har bestemt meg for å gjøre, eller MÅ gjøre, -gjør jeg alt annet. Såååååå jeg vasket bilen, klippet plenen, støvsugde hele huset, vasket hele huset, og heeelt til slutt satt jeg bittebittelitt på kontoret med mannen min mens han fakturerte. Det viktigste ble iallefall gjort, for man må jo få penger inn..

Onsdagen skulle jeg jobbe i Rakkestad. Dagen gikk så flott og raskt avgårde, jeg stresset ikke ett sekund (noe som er UVANLIG for meg å være), og jeg hadde faktisk god tid. Men jeg hadde ett problem: bilen min lakk olje! Jeg oppdaget det da jeg hadde kjørt unga i barnehagen, men trillet videre på jobb på lykke og fromme, og ba Ahamed ta en titt på det da jeg var framme. Han konstanterte at jeg ikke kunne kjøre noe sted, og jeg følte jeg satt med skjegget i postkassa (merkelig ordspill egentlig, iallefall for oss som ikke har skjegg..). For hva gjør man uten bil??

(Bilen min med oljedam under.. sjekk skiltet..:P)

Da gjorde jeg noe jeg ikke har kunnet gjør på mange mange år (siden jeg bodde hjemme): Jeg sente sms til mamma min, forklarte situasjonen, og lurte på om hun kunne hente meg. ("mamma kan du hente meeeeg?") Herlig å kunne formulere en slik setning!

Mamma, som var på vei til meg uansett, kom såklart og hentet meg, knipset noen bilder av meg på arbeidsplassen min, og så kjørte vi videre til sensommerfesten i barnehagen.

(Øverst: meg på jobb i bilverkstedet. Nederst: meg på jobb hjemmekontoret fredag morgen)

Sensommerfesten var så koselig atte. Mamma møtte opp, David møtte opp, og svigers møtte opp. Pappa og Precy kunne ikke pga jobb og helse men skulle gjærne vært der de også.

Vi hadde med to gaver til utlodning, og da loddutsalget startet, kjøpte David og jeg TI lodd. Mamma slo skikkelig til og kjøpte lodd for 200kr (40 lodd). Vi pratet med mammaen til en av lekekameratene til unga mine, og hun sa at hun ville gå for den ene fruktkurven. "Den håper jeg at jeg ikke får" svarte jeg da, "for den ville bare råtnet hjemme hos meg..".

Jeg var ikke redd for å vinne noe, for jeg vinner jo ALDRI noe, men da jeg hadde vært på do med Daniel, var utlodningen allerede igang, og jeg kom akkurat da de ropte opp vårt første lodd. Det var en søt liten prinsesselommebok eller noe. Andre gangen de ropte opp loddet vårt, vant vi to såpebobleflasker som unga gikk berserk med med én gang. Tredje gangen vi ble ropt opp, gikk jeg opp noe flau, og sa "It´s my lucky day.." til damen som overrakte meg den ene fruktkurven, full av sjokolade også. Men da det FJERDE loddet vårt ble ropt opp sa jeg bare til David " nå går DU opp, jeg blir flau av det her..", så han reiste seg med det fjerde loddet og gikk opp for å hente den siste premien, -enda en fruktkurv. Det gikk selvfølgelig ikke ubemerket hen, for de to siste loddene vi vant med, gikk til de to hovedpremiene som alle helst ville ha, og at vi da hadde vunnet FIRE ganger var jo ganske så uvanlig..:)

(øverst: en fornøyd vinner med sin herlige skinnjakke. Nederst: Begge hovedgevinstene.)

Torsdagen var jeg tilbake på jobb, og da noe spent, for jeg hadde latt ungene være hjemme med mormor sin. Jeg hadde ikke sagt ifra til unga at det BLE sånn, men jeg hadde pratet med de forrige uke om at det KANSKJE kunne bli sånn. Det gikk kjempebra. Mens jeg jobbet fikk jeg meldinger om hva de gjorde, og når de spiste. Unga var i gode hender, min mammas hender..:)

Da jeg fortalte kollegene mine at vi hadde vunnet TO fruktkurver, og at vi ikke hadde sjans til å spise alt det før det råtnet, ble de litt overrasket over at jeg ikke hadde tenkt på DEM. Så da mamma og unga kom innom for å si hei, hadde mamma med en fruktkurv til dem, og så var vi kvitt litt..:) Der forsvant den nok kjapt!

Da mamma lagde middag den ettermiddagen, gikk hun ut i hagen og hentet gulrøtter fra vårt eget bedd. Det føltes så spesielt! =) Jeg tror virkelig at jeg har lyst til å dyrke MERE neste år..=)

Fredag morgen våknet jeg uthvilt og lå lenge og stusset over hvorfor jeg var så uthvilt og blid. Klokka var jo bare 0900, og jeg ville jo normalt være i koma uansett når jeg våknet, så det var ganske så rart å gå ut av senga og ha LYST til å gjøre kontorarbeid.

Slik ble det. Jeg ba mamma holde meg med selskap, og sammen satt vi på kontoret i mange timer. Jeg ble endelig ferdig med permen for juni og tok med juli i samme slengen. Heldigvis var ikke fristen gått ut heller, fordi regnskapsføreren hadde søkt om lenger frist pga ferie. Det var så godt å kunne levere permene den dagen!

Mens vi satt på kontoret, stakk David en tur innom IKEA og kjøpte nye senger til unga. Han syntes nattbordene var så SØTE at han tok med nattbord til begge unga også. Og de måtte jo såklart få nye madrasser også. Så da han kom hjem, spiste vi middag, og så satte (stortsett jeg) sammen begge sengene. (jeg lurer på om jeg ble for okkuperende.. jeg elsker å sette sammen IKEA møbler...:P)

(ungas soverom før og etter..=)

Lørdagen kom, og dagen for mammas hjemreise var i anmars..Vi tok med oss vandreplanten min ut i paviljongen og satt der og drakk kaffe. Vi tittet litt på bilder fra hennes sommerferie, og skravlet..:) Jeg har sagt det mange ganger før, og jeg sier det igjen: det å sitte i hagegynga si med mammaen sin, eller en god venninne, med en kopp varm kaffe og vandreplanten på bordet, sammen med endel levende lys: DET FÅR MEG TIL Å FØLE MEG SÅ LEVENDE OG AVSLAPPET!! <3

Jeg har blitt skrekkelig glad i vandreplanten min. Jeg aner ikke hva slags plante det er, men den er flott, den overlever (enda den ser ut til å trenge mye mere vann enn noen av mine andre planter, noe som er veldig uvant), og den er stadig med på vandring rundt i huset. :)

Den lørdagen dro mamma avgårde, og unga og jeg ble med til Ronny og Stepanie. David og Ronny satte opp trappen vi ga dem i bryllupsgave, mens Stephanie laget herlig tikka masala til middag. Det ble en koselig og SEN kveld, men vi kom oss likevel opp passe tidlig søndag morgen.

Igår (søndagen) gikk jeg amok i hagen med luking. Jeg syntes så synd på unga som hadde sandkassen sin full av ugress, så jeg lukte vekk alt sammen, fjernet alt av brennesler og tistler utenfor kassa, og likesågodt alt fra begge sidene på hekken. Da dagen var omme hadde jeg gjort MASSE og var stolt av det, men slet med vondt i hoften og korsryggen igjen. Vel, det går seg nok til..:)

Ellers så har orkideene mine begynt å springe ut igjen. Det går aldri ubemerket hen hos meg, så jeg slenger med noen fotos av mine nydelige orkideevenner..:)

Imorgen er det tilbake på jobb. Og det gjør slettes ingenting, for det abeidsmijøet hos Tollvesenet er bare rett og slett HERLIG!!

(vi hadde lasagne til middag forrige søndag, og det var så digg at jeg måtte ta bilder av det, såklart..)

Vi blogges!! =)

Se min kjole, den er helt fantastisk..:)

Jeg hadde bestemt meg for at jeg IKKE skulle blogge idag.

Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle gå til sengs for to timer siden.

Meeeeen...

Jeg sitter her ennå.

Så jeg slenger inn ett par bilder av meg selv i finstasen, og det herlige brudeparet, bare slik at dere får se hvor fine vi alle sammen var..:)

Ronny og Stephanie var nydelige. Stephanies kjole var så enkel og flott, og den er kjøpt med planer om å farge den om i ettertid.

Buketten var så spesiell og råflott!

Trenger jeg å si at bryllupet var veldig vellykket?

Det regnet riktignok noe forferdelig, men det tok vi med ett smil, enda de som holdt talene måtte heve stemmene mere enn de egentlig klarte..=)

Og jeg følte meg så fin.. Det var skikkelig herlig å føle seg så fin, når jeg vanligvis dukker opp med en lite gjennomtenkt hårfrisyre, eller ett dårlig forsøk, og nå kunne dukke opp med håret satt opp av en proff (og kjempekoselig) frisør..:)

Og kjolen.. Sukk.. Elsker den kjolen..=) Jeg hadde aldri trodd at JEG skulle like en kjole med en slik byste, men den falt ganske bra i smak hos både meg og mannen min..:)

Det som gjorde det hele ennå litt mere spesielt for meg, var at jeg fikk orkidé i håret. To stk. De matchet kjolen min..:)

Kvelden var knall, og David og jeg var de siste som dro hjem, og da med taxi.

Takk for en herlig dag Stephanie og Ronny!

Bryllup! Imorgen!

Akkurat nå ligger jeg i sengen min og nyter madrassens myke konsistens mot min vonde rygg, og gleder meg til imorgen. Imorgen er det bryllup. Endelig, etter å ha bodd sammen i 9år eller noe, gifter Stephanie og Ronny seg..:)
David, min kjære mann, er forlover imorgen, så forrige helg (se forrige innlegg) var vi i Sverige og kjøpte dress til han. Men hva med meg?
Vel, vent å se..:) samtalen gikk iallefall sånn her:
Monica: "Skulle ønske jeg kunne være så fin i bryllupet at du ikke klarer å ta øya vekk fra meg.."
David: "Du kan jo få en frisør til å sette opp håret ditt, og kjøpe en ny kjole?"
Monica: "Hvordan skal JEG ha råd til dét da??"
David: "Du får spørre kællen din da vet du."
Monica: "Kan jeg?? Kan jeg få penger??"
Wow. Så plutselig måtte jeg bestille time til frisør. Og det kan jeg love deg ikke var lett. Jeg ringte land og strand for å få en time, og alle var fullbooket. Men endelig, til slutt var det en som hadde én ledig time. Dagen reddet!
Men jeg hadde ikke kjole. Og jeg ante ikke hvor jeg skulle lete. Lille Mysen har liksom ikke noen bra butikker å skryte av heller syns jeg. Så da vi var i Fredrikstad for å hente gaven til brudeparet, ringte jeg og forhørte meg med svigerinnen min Vivian om hvor man får tak i noe slikt. Hun derigjen hørte med jentene rundt seg, og ringte tilbake med klart svar: "den butikken i gågata, vedsiden av den spøkelsebarnebutikken".
Og sånn ble det. David, unga og jeg trasket innom gågata, og fant butikken Drømmekjolen.
Jeg blir supernervøs i klesbutikker.. Jeg har NULL peiling på klær, og når noen attpåtil står og forventer at jeg skal ha en mening om hva jeg liker, og hva jeg ser etter, begynner jeg nesten å skjelve. Men med god hjelp av både David og den søte jenta bak disken, fant vi ett lite utvalg av kjoler jeg kunne prøve.
Den første kjolen var som sydd til meg! Jeg tok meg selv i å beundre midjen min, for jammen ble den underlig smal i den kjolen! Lengden var perfekt, fargen kjempefin, og den hadde en flott spenne foran.
Neste kjole rakk ned til anklene, og var skikkelig glamorøs. Jeg syntes det ble vanskelig, og David og jenta ble litt usikre på hvem de skulle velge..
Tredje kjolen begynte jeg å le av bare jeg hadde fått den halvveis på, den fjerde var for kort og for liten, og den femte så ut som en billig hippiekjole fra H&M (noe som passer bra til alt annet enn bryllup). Så vi bestemte oss for en repetisjon av de to første igjen.
Jeg behøvde egentlig ikke prøve mere enn nr én før jeg hørte David og ekspeditøren bekrefte at dét måtte da være KJOLEN. Kroppen min nøt følelsen av det svale stoffet, og den tilsynelatende skreddersydde passformen, og sukket ett høyt JA den også. :)
David lurte på om jeg ikke skulle ha noe tilbehør eller sko, og jenta bak disken nevnte at strassørepynt ville være veldig flott til denne kjolen, men ikke noe mere smykker enn dét, og ett par sølvsko. Sølvsko har jeg fra før av, men de hadde ikke noe ørepynt hos Drømmekjolen, så da vi skulle kjøpe leker til unga etterpå, gikk jeg innom en gullsmed hos Torvbyen og spurte etter ørepynt med strass som ville passe flott sammen med spenna på kjolen. Jeg viste stolt fram en flik av kjolen, og damen gikk rett bort til ett skap og låste ut to store øreringer i sølv, med strass både på inn- og utsiden.. Jeg var ikke i tvil om at jeg måtte ha de, samtykket, og gikk for å betale, men kortautomaten fungerte ikke, så David betalte det også. Jeg har aldri hatt så dyrt ørepynt før.. 649kr for det ene paret. Wow. Gleder meg til å bruke de! MASSE! Bling bling!
Imorgen skal jeg være flott! Bare synd jeg er så blek. Men får ta det med ett smil og tenke at det er plenty med flotte, bleke folk i på de røde løperne i Hollywood også..:) Trikset er å sminke seg etter hudfargen man har. Da blir det bra! :)
Natta ladies! :)

Fornying i lillestua=)

(Først litt om helgen, -bilder fra huset nederst i innlegget)

Jeg har hatt en herlig og morsom helg!

Lørdagen hentet jeg Stephanie 0930, og vi kjørte inn til Ammerud, hvor hennes forlover Marianne bor. Der ble vi kjørt videre sammen med Pernille til Slottsparken, hvor Jeanine ventet på piknikteppe like ved en stor dam med ender.

Der spiste vi herlig kyllingsalat og pimpet champagne fram til Jasmine hadde kommet, og vi kunne utfordre Stephanie litt. Utfordringen var min idé: å ta en brasilian (å vokse vekk alt hår fra venus til anus, -ævve) på en tilfeldig forbipasserende, men av praktiske grunner var dét litt vrient å få til, så vi gikk med på at det var ok bare hun fikk vokset vekk NOE hår på noen..:) Så etter ett negativt forsøk, takket en svenk gutt ja, og Stephanie fjernet litt av dunet fra brystkassa hans. AWSOME=)

Belønningen var.... SPA..! :) Stephanie, Marianne, Jeanine og jeg var med og tok fotmassasje. Jeg fant meg selv i å overanalysere situasjonen slik jeg pleier å gjøre, men tok en titt på de sovende jentene vedsiden av meg og bestemte meg for å lukke øynene og nyyyyyte jeg også. Mmmmmmm deilig... Jeg vil tilbake! FORT!

Etterpå møtte vi de to andre og tok mange drinker på Aker Brygge. Kjempekoselig, HERLIGE drinker, og godt med litt pommefrites innimellom.

En smule mere surrete og svimete i hodet, tok vi alle "maxitaxi" tilbake til Marianne, hvor vi ble servert herlig lasagne, og mere vin..:) (maxitaxi, sææærlig.. hadde jo NULL plass jeg og Jeanine, hehe..) Kvelden var lystig og trivelig, med gjettelek der straffen om hun svarte feil ble å shotte underberger, og belønning/gjettelek om hvem som hadde kjøpt hvilken gave til henne. Jeg kjøpte Apple Remote, siden både jeg og Stephanie er skikkelig Apple-tilhengere, -og det gjettet hun såklart rett på=)

Vi ga oss litt over midnatt, -da var det natta på alle. Vi hadde trossalt drukket siden kl 1100, og var nå ganske slitne alle sammen. Stephanie, Jeanine og Jasmine ble hentet av broren til Steph, Pernille kom seg hjem på en eller annen måte, og jeg overnattet hos Marianne til idag. Sov som en STEIN med verandadøra på vidt gap, enda jeg er redd for Oslo og tror voldteksforbrytere klatrer inn vinduer i høye etasjer... Men det gikk jo bra, og det var så godt å sove i frisk luft.=)

Turen gikk hjem idag, og på veien stoppet jeg i Elvestad og kjøpte meg kaffe og vafler. Morro å gjøre sånn, helt alene, uten stress=)

Hjemme hadde jeg satt igang med å rydde rommet til unga, da David ba oss pakke oss ut i bilen, for da skulle vi til Töcksfors for å kjøpe dress til han. Han er trossalt forlover til helgen og burder derfor ta seg godt ut.

Da vi var inne på senteret, hadde jeg INGEN planer om å handle noe som helst. Jeg er jo dønn blakk, egentlig. Men da vi skulle passere INDISKA, ble jeg bare DRATT inn i butikken. David og unga forsvant videre, kanskje i håp om at jeg kom etter, men jeg gikk bare videre inn i den fargerike forretningen og drømte meg helt vekk.

"Jeg skal ikke ha noe" sa jeg til meg selv.

"Jammen jeg viiiiil jo ha noe...." sa jeg tilbake til meg selv..

"Joda, men jeg har ikke råd. Jeg skal bare seeee.."

"Nåååå jeg er så lei av jeg bare PRATER og PRATER om hva jeg vil gjøre hele tiden, uten å GJØRE noe med det!!!" svarte jeg sint tilbake til meg selv igjen, og begynte å titte på ting.

"ååååh, den tekoppen vil jeg haaaa.."sa jeg usikkert til meg selv og tok opp en kopp.

"Da tar du den!!" svarte jeg igjen, og tok den.

Med en smule skitzofrenisk følelse gikk jeg rundt i forretningen og førte en sånn samtale med meg og meg oppi hodet, helt til vi hadde bestemt oss for at NÅ var det sjansen for å faktisk GJØRE noe med all praten min/sin/vår (?), og KJØPE noe for en gangs skyld.

Da jeg kom hjem var jeg rask til å dandere de små tinga, -og se så koselig det ble!

*sukk*

Endelig litt farge i stua mi...<3

Jeg hadde lyst på nye gardiner også, men jeg valgte å heller gå for noen småting denne gangen. Jeg syns putene i seg selv var dyre nok (iallefall for MIN lommebok), så det fikk holde for denne gangen. Jeg hadde noen små planer om å gå en siste tur innom Indiska på vei ut, for å kjøpe noen turkise bånd jeg kunne sydd på de hvite gardinene mine, men det glemte jeg jo helt vekk.. Så da blir det som det er nå, iallefall en liten stund framover. =)

Nå bare gleder jeg meg til å sitte der med en varm kom te, eller kanskje kaffe i den nye tekoppen, whatever. Det skal bli digg. =)

Ha en flott uke!

Joina bloglovin

Følg min blogg med bloglovin

Vandreplanten min<3

Da Trine skulle komme til meg på lørdag, innså jeg at jeg egentlig hadde det litt stusselig i huset pga mangelen på en ordentlig BLOMST. Jeg har jo masse planter av den grønne typen, og jeg har mine kjære orkideer som jeg både fotograferer og prater med, skryter masse av, og følger med på hver dag, -men en BLOMST, det hadde jeg ikke. Så da jeg skulle handle på Rema 1000, tok jeg likesågodt med meg en plante.

Da jeg satte planten på kjøkkenbordet mitt hjemme, tenkte jeg at det ville være koselig med levende lys sammen med den. Jeg hentet den høye lysestaken vi fikk i bryllupsgave av foreldrene til forloveren min, og satte den sammen med blomsten.

WOW!! tenkte jeg, og stod og tittet forundre på blomsten og lysestaken. Jeg har alltid syntes at den lysestaken var så flott, men den så alltid så TEIT ut uansett hvor jeg plasserte den i huset. Den passet ikke inn noensteder uansett hvor jeg satte den, men nå, -med en BLOMST ved sin side, så den jo helt fullkommen ut. Der og da gikk det opp ett lys for meg: man må ha en blomst sammen med høye lysestaker!

Trine ble litt oppgitt over meg da jeg fortalte henne om min nyoppdagelse tror jeg..:) Men hva kan jeg si? Noen interesserer seg for interiør, slik som jeg, og andre er entusiaster, sånn som Isabelle og Trine f eks.. For entusiaster er det jo innlysende med sånne triks, men for meg.. hmm.... Ikke fullt så innlysende..

Da Trine kom, hadde hun med en gave til meg. <3>

Etter en stund havnet den nye blomsten på serveringsbrettet sammen med den høye lysestaken, og det så flott ut. Men jeg hadde bare den ene planten, så da vi skulle ut i paviljongen, tok vi den med oss.

Det var så koselig å sitte ute i paviljongen sammen med sin gode venninne, og prate om hva som måtte falle oss inn, se på unga som lekte, spise lasagne og drikke kaffe, og senere på kvelden; sitte der med ett glass vin hver i hagegynga og titte ut i stupmørket, mens levende lys brant blafrende både over oss og foran oss. Det er slike stunder man føler at man LEVER og at man virkelig kan nyte livet i fulle drag, og du kan TRO jeg slukte de følelsene..:)

Søndagen kom og vi satt ute i paviljongen hele dagen fram til Trine måtte dra hjem. Det var så trist å klemme henne på gjensyn, for det er virkelig hyggelig å ha henne på besøk og hun bor jo så altfor langt unna..:( Men vi sees igjen snart håper jeg, -jeg klarer nok ikke holde meg så altfor lenge unna hverken henne eller huset hennes..:)

Mandagen hentet jeg mammaen min på togstasjonen, og vi startet dagen med frokost og vandreplanten vel plassert på spisebordet i spisestua. Da vi gikk ut i paviljongen med kaffe og kanelboller, fikk vandreplanten på serveringsbrettet, og lysestaken få være med dit også såklart. Vi satt i gynga mi og så på unga som lekte ute i regnet, nøt regnet som trumlet rolig på taket til paviljongen, og så på bildene mine fra DK. Jeg hadde det så godt sammen med mamma min<3>

Mamma overnattet til tirsdagen, og jeg satte henne av på togstasjonen før jeg leverte unga i barnehagen, og dro videre på første arbeidsdag.

Jeg kom til å tenke på at jeg ikke shoppet noe spesielt i ferien. Danmark har jo så mange flotte interiørforretninger, så om man interesserer seg iallefall LITT for slikt, burde man jo stikke innom slike. Men jeg gjorde ikke det. Jeg hadde lixom ikke lyst eller råd til å gå i butikker, og jeg vet at unga ikke ville interessert seg nevneverdig, så jeg prioriterte heller å finne på ting som de også ville ha glede av, som f eks å inspisere Gåsetårnet innvendig. :)

Men jeg kjøpte jo noen småting kom jeg fram til. På Nysted Camping hadde de en liten landhandler der de solgte slike små og søte skjell/konkylier. Jeg kjøpte de fem minste du ser på bildet, blant annet kråkebolle. Den største konkylien i midten fikk jeg av Isabelle etter at de hadde vært i Filippinene.

Så var det slik at den gamle Guess-lommeboka mi tok kvelden. Glidelåsen nektet å gli sammen noe mere, og hele lommeboka så egentlig bare risi (indreøstfoldingsk for STYGG) ut. Så jeg gikk rett inn i en veskeforretning og kjøpte den første og flotteste lommeboka jeg fant.

På Nysted Camping kom jeg over noen kurver, og jeg innså at en mamma burde ha en piknikkurv. Så jeg måtte jo bare ha denne da jeg så den, iallefall siden den var så billig. Da jeg pakket den ut hjemme, linket jeg den med én gang sammen med bøkene og bladene jeg holder på å lese, -og nå syns jeg bøkene og bladene ser litt mere inviterende ut, bare pga kurven. :)

Igår var jeg en tur hos Madelén og Lyng, bare for å si hei etter altfor lang tid siden sist. Jammen skulle de ikke ha rekeaften! Så da ble jeg der, og fikk også vært litt sammen med Solveig og Rune. Koselig...:)

Nå har jeg jobbet mine tre dager denne uken, og gleder meg til fire dager fri. Det er så nydelig vær ute, og paviljongen min ser ganske inviterende ut. Men det er noe med det at man helst vil sitte SAMMEN med noen på slike koselige steder, -aller helst med ett glass rødvin i handa, så jeg går nok ikke ut dit i første omgang.

Til helgen blir det spennende, -jeg skal i utdrikningslaget til en venninne av meg..:) Jeg kan såklart ikke skrive om hva vi har i planer for henne her, tilfelle hun skulle stikke innom, men jeg kan si at det kommer til å bli en koselig og morsom dag..:) Håper været holder! Men om det ikke gjør det, skal vi nok ha humøret på topp uansett..:)

Herlige ferie!! (bildeserie)

Så var vi tilbake fra tidenes beste ferie=)

Avreise søndag 19.juli, fra Halden. Pappa, Precy, unga og jeg kjørte campingbussen deres, først innom Göteborg, hvor vi stakk innom Universeum og opplevde litt jungel, litt "hav" med hai og nemo, og masse herlige fuglearter. En minneverdig og morsom opplevelse vi kan leve lenge på..:)

Da vi kom til Helsingborg i Sverige, for å ta HH-ferries over til Helsingør, benyttet jeg meg av sjansen til å ta noen flotte kveldsfoto av stedet. Brukte såklart tripod og lang lukkertid på alle disse fotoene..:)

Da vi var framme i Helsingør, campet vi ved havnen, og jeg tok flere fotos som jeg er veldig stolt av:

Dagen etter kjørte vi til noen i familien, fikk middag og kaker, og koste oss ute i den typisk danske hagen..:) Bilder måtte taes!

Unga fant såklart SAND og var opptatte med å leke med nettopp det, hele tiden mens vi var der, fram til kvelden:)

Da kvelden kom, pakket vi oss inn i bussen igjen og kjørte til Vordingborg. Vi overnattet på havna der, og dagen etter gikk vi til Gåsetårnet og tok litt mere bilder=) Jeg gledet meg over å kunne ta bilder av rådyr, og vi var også inne i Gåsetårnet og tittet.

Utsikten oppe fra Gåsetårnet var fantastisk. Jeg kunne stått der lenge lenge og tittet ned og utover, men unga var ganske utålmodige og ville ned igjen, så da ble det slik.

Senere på dagen dro vi til våre kjære slektninger som bor i Vordingborg. De bor på en flott gård/småbruk, med masse åkre rundt, i ett koselig hus, sammen med garasje/låve formet i hestesko. De har gjort masse utbedringer i på tomta si, og har nå egen liten innsjø, med en idyllisk bro og brygge, båt på vannet, egne ender osv.. ÅÅÅÅH som jeg koset meg der!!

Vi fikk også gleden av å se min fars søskenbarn igjen, mine tremenninger, Annette, Michael og Henrik. Michael var den jeg fikk pratet mest med de neste dagene, og jeg føler at jeg nå har fått en bror til, akkurat som jeg i mange år har følt at Annette var som min søster:) Jeg tok noen flotte fotos av Michael:

Vi overnattet hos familien, og dagen etterpå tok vi alle avsted med bussen til Knuthenborg dyrepark. SÅKLART hadde jeg med kameraet der også, og gikk da rundt med mitt 70-300mm linse på en monopod pappa kjøpte til meg dagen før. Det var GULL VERDT å ha den monopoden. Jeg er så utrolig gla for de flotte bildene jeg fikk tatt, -det er en drøm som har gått i oppfyllelse!!

Jeg trodde vi ikke skulle få se noen tigre, men jammen lå de rett ved utgangen i tigerburet og ventet.. desverre ble bildet bittelitt ute av fokus, men det er bedre enn ingenting..

Lemurene var såklart favoritten min. Jeg digger jo kong Julien i Madagaskar, får ikke nok av den kule figuren der..=)

Og strutsen da.. Den er jo helt KONGE.:)

Vi fikk også sett noen forskjellige fuglearter, og jeg er temmelig overrasket over hvor bra fotos jeg klarte å få, GJENNOM gitteret.

Jeg vil tilbake i dyrehager å ta bilder!! Det er min drøm:)

Etter en dag eller to i Vordingborg, sa vi "på gjensyn" med våre gode venner/familie, og dro til Kalvehavehavn. Trenger jeg å si at jeg tok bra fotos der også? Vel, hehe. Forholdene var så KNALL at jeg slettes ikke klarte la være.. Bare sjekk...

Mens vi satt på den havnen en kveld, ba vi Anders og Hanne over på kaffe. De bor like ved, og er også i familie med oss. Vi hadde deg kjempekoselig, og avtalte å dra på stranda dagen etter.

På stranda tok jeg det BESTE BILDENE jeg noensinne har tatt av noe insekt.. Jeg syntes nesten de fortjente svart bakgrunn (men egentlig syns jeg det kanskje hadde vært flottere med hvit..)..:

Jeg fikk øye på en fugl, og håpet det skulle være en ørn, men det er visstnok et våk av ettellerannet slag istedet.. Musvåk?

Etter noen timer på stranda, dro vi til Anders og Hanne og spiste litt.. De bor i en flott villa, ett hus jeg har likt og elsket siden første gang jeg så det.

Dagen etterpå fikk vi FLYYYYYYY!!!!! Anders er pilot og har vært medeier i dette tosetersflyet. Desverre er han ikke det lenger, men han kan fortsatt leie den, og vi fikk være med opp ett kvarters tid, Precy, jeg og pappa, i den rekkefølgen. Jeg var så ivrig at jeg knapt klarte å vente mens Precy var på vingene, -det var som ren tortur. Da jeg selv var oppe i lufta, kjente jeg hvordan roen senket seg i hele kroppen, og jeg var både stolt og overrasket over hvor avslappet jeg var..:)

Like før vi kom over havnen vi hadde campet i to netter (Kalvehavehavn) overga Anders styringen til meg (STOLT!!!), og jeg fikk prøve å styre selv. Jeg er sjokka over hvor følsomt det rattet er!! En millimeter framover, og flyet vender nesen nedover, og omvent.. Jeg ga fort styringen tilbake til Anders og fortsatte å ta fotos. (på bilde nr to kan man se huset deres sett ovenfra..)

Så gikk turen videre til Nysted, der vi campet på Nysted camping. Det ble noen sykleturer og jeg fant noen flåtte bygninger å ta bilde av..:)

Tenk å bo på en slik plass.. *drømme*

Avslutter med ett bilde tatt av meg på stranda i Nysted, digger og elsker den kjola..:)

Vet at dette innlegget ikke er spes bra skrevet, men det er ikke DET jeg klarer å fokusere på idag.. Jeg har altfor mye kaffe innabords, og mannen min kom nettopp hjem, så jeg har ærlig talt mere lyst til å gå å nusse på han, enn å sitte her å være asosial..:P