En dråpe positivitet ;P

Jeg har så lyst til å legge inn ett smilende og positivt innlegg, so here we go; I´ll give it a try! =)

Kort summert er jo dagene mine ganske opp og ned; den ene dagen er jeg på TOPP, neste dag er jeg så langt nede jeg kan bli. Fredagen var en sånn dag. Men heldigvis kom Ingrid og hennes mamma innom meg en tur, og gjorde dagen min litt lettere..:)

Lørdagen kom søte Lill og passet ungene våre natten over, for da var vi i krepselag hos ett vennepar hos oss (bilder på fjesboka). Det var så herlig mat!! Men fyttikatta så vanskelig å få krepsen ut av skallet og ned på loffen da.. Jeg ordna to, og ga opp å lage flere, for det tok jo så lang tid for en uerfaren!

Musikken økte i volum utover kvelden og det ble dansing (jeg er ennå støl). Deretter var vi en tur på Station hvor ett svenskt band spilte alle Gyllne Tider-hitsa for fullt hus. Det var så herlig musikk, utført at utrolig bra musikere, og David (av alle mennesker) DANSET med meg! Han som ikke har danset mer enn to ganger med meg før vi giftet oss, -bare for å lure meg, og selveste brudevalsen vår. Jeg var dypt takknemlig og fullstendig nyforelska.. <3>

Vi kom hjem seine natta, og da oppdaget jeg at Lill hadde tatt oppvasken og ryddet ut av oppvaskmaskinen.. Tuuusen takk søte jenta! =)

Morgenen etter våknet jeg av at David og Lill hadde en liten diskusjon om hvem som skulle tørke opp bæsjen som Philippe rapporterte om at Daniel hadde klint utover baderomsgulvet i ett mislykka forsøk på å vaske seg bak.. Jeg hoppet ut av senga i ren trass, for stakkars barnevakt, -det der stod da ikke i "kontrakten"? hihi.. Hva hun måtte gjennomgå...:S Hun tok det med ett smil da, inntil jeg kom og deltok..:) Snill du Lill=)

Sølvi kom innom senere på dagen, og vi satt i lillestua mi med tente telys og kaffekoppene. Det var så koselig, og jeg følte meg så oppmuntret, men kvelden tok en helt annen vending etter at de hadde dratt; psyken datt rett i bånn igjen, og kroppen kapitulerte helt.

Siden jeg innså (for noen innlegg siden) at det er veldig mye NATUR som gir meg glede, fant jeg ut at jeg måtte ta meg en tur med unga i skogen, -for nå var det altfor lenge siden sist gang vi gjorde nettopp dét. Så da svigers var innom søndag kveld (med masse leker til unga, som de jo ble helt ekstatiske for), avtalte jeg med MayBritt at vi skulle gå tur dagen etter. Og som sagt, så gjort.

Dagen etter pakket jeg tursekken jeg fikk av mammaen min for en tid tilbake, og la avgårde. Det ble en skikkelig koselig tur! Og selvfølgelig hadde jeg med kameraet og knipset ivrig alt jeg fikk øye på..:)

Høstfargene er så utrolig vakre, varme og glødende! Selv om jeg hater kulden, så elsker jeg den friske norske luften og de nydelige høstfargene iallefall!

Man kan undres over hvordan noen kan ha fantasi til å designe noe slikt som på bildet over.. Det er utrolig fasinerende å se slikt.

MayBritt og guttene mine lå hele tiden LANGT foran meg, sinke som jeg var.

Det er helt utrolig hva jeg får øye på når jeg går tur i naturen sånn der. Jeg ser lixom ikke alltid HELHETEN har jeg oppdaget, -jeg leter ivrig langs bakken etter en bitteliten ting som skiller seg ut, eller bare ser vakker ut, -og tar macrofotos av det.

En nydelig liten blomst med masse flotte detaljer. Åååh som jeg elsker søte små blomster!

På vei hjem passerte vi jordet hvor denne hårballen står og beiter. Syns kontrastene med dens hvite ull, mot det blodrøde løvet i bakgrunnen og grønne gresset var så idyllisk og vakkert.. Nesten så jeg kjenner lukta av våt ull...:)

IDAG var en merkelig dag. Det var min siste dag hos Tollvesenet, i og med at vikariattiden min gikk ut. Det har vært utallige der som har forsøkt å overtale meg til å gå inn i arpirantstilling, og ta den betalte utdannelsen og bli toller. Men for meg blir det bare vanskelig å tenke på å jobbe turnus og fulltid, sett utifra hva jeg velger å prioritere her i livet og den situasjonen vi er i. Så selv om de hadde meg på gli en liten stund, fikk de ikke overtalt meg.. Hehe..

Jeg stilte opp på jobben med langpannesjokoladekake (som var selve planen min), og en gulrotkake beregnet på sjefen (fordi han alltid spiser én gulrot til lunch, mens vi andre spiser brød og andre forskjellige matretter) Jeg hadde litt lyst til å erte han, men han fikk min "tillatelse" til å spise "kaloribombe" også. Det var litt gøy å overraske han med gulrotkaken i og med at jeg tulla med det forrige uke.

Det var ikke stort for meg å gjøre på jobb idag, så jeg var jo ferdig etter en halvtime. Jeg satt og lekte meg med min nye iPod Classic (som jeg kjøpte på en teit og idiotisk impuls en dag for noen uker siden, da jeg hadde det som verst, -men som jeg jo såklart er veldig veldig gla i!) og radiosendern (så jeg kunne høre på musikken min via radioen på kontoret, -no wires, kjempekjekt), spilte litt sudoku på den, skrev meldinger med noen venner (takk for all støtte!), og trasket litt rundt på måfå.

Min siste "halvtokaffe" hos Tollvesenet ble skikkelig koselig. De hadde gått sammen og kjøpt en nyyydelig bukett til meg, og laget ett morsomt kort der de igjen stilte spørsmålet "er du sikker på at du ikke vil søke som aspirant?? ;)" Hehe..

Etter masse ros og mange klemmer, kjørte jeg hjemover derfra for siste gang, med masse rare følelser i sinnet, og en flott og anbefalende attest liggende trygt i konvolutten sin.

Hva skjer nå?

Jeg skal iallefall jobbe mere på bilverkstedet, og jeg har også kontorarbeidet til min manns virksomhet, -men etterhvert går jeg kanskje også inn i en liten regnskapsjobb jeg har fått tilbud om (hjeeelpes). Jeg tør bare ikke å juble før alle papirene er på plass og kontrakten ligger i handa mi. Så vi får se. Om det ikke blir noe, har jeg nok som det er nå.

Ellers så kan jeg vel si som så; når det skjer lite her, skjer det mye ett annet sted, -denne gangen i galleriet mitt. De bildene jeg har lagt inn i dette innlegget, ligger der også, og da med bedre kvalitet og farger..:)

Nå må jeg sove! Nattaklems fra meg=)

MASSE nye bilder i galleriet mitt! =)

Det som får meg til å smile...

(ser ut til at jeg må mere ut i naturen..)

En god dag..:)

Idag er jeg på jobb..:) Og det gjør så mye med humøret mitt! Jeg vet denne dagen vil bli toppers, bare fordi jeg er her og opplever noe annet, og fordi arbeidsmiljøet er så herlig..:)
Det er bare så trist at jeg slutter her neste tirsdag.. Kommer til å savne allesammen sånn..:( Men nå får jeg fokusere på det positive! Denne opplevelsen har vært verdifull, og har preget meg, nå og livet ut..:)
Hipp hurra for Tollvesenet og DENNE DAGEN..:)

Fargeglade følelser=)

Jeg husker så godt da Isabelle var på jakt etter ett eget hus, og fant dette. Det tok ikke lang tid før hun hadde bestemt seg for at der skulle hun bo. Jeg husker jeg syns huset så helt heslig ut innvendig, -og det gjorde det også (ta en titt innom hennes blogg og se før- og etterbilder), men jammen tror du ikke hun hadde alle planene klare for hvordan det skulle bli, -omtrent til hver minste detalj..:) Og rask er hun også. Når hun først har satt noe fore for seg, så fullfører hun det raskt og bra, -med god hjelp fra sine nærmeste.

Denne mandagen var jeg en tur hos henne, og siden jeg er i FOTOmodus om dagen, tok jeg en liten rundte rundt i huset hennes for å teste ut min Canon 60mm f2.8 og se om den dugde bra til interiørfoto også. Det gjorde den såklart, men den har jo ikke noe vidvinkel, så alle bildene er tatt som detaljbilder, -og når jeg tenker meg om, så er det jo nettopp det som er flott i en interiørblogg (selv om min blogg ikke er spesifisert som kun dét da).

På vaskerommet/WC for gjester, fant jeg disse søte glassene med lapper klistret på. Jeg syns det er så koselig med sånne små detaljer, så det måtte selvfølgelig bli med som den lille detaljen det er.

Stuen til Isabelle er marokkoafrikanskinspirert. Kanskje ikke så vanskelig å se? Jeg elsker den varme fargen hun har på veggene der, men selv ønsker hun å få det litt lysere der etterhvert. Kanskje det er noe annet når man er der hver dag? Selv kjenner jeg at roen senker seg over meg når jeg sitter i den "varme" stuen..:)

(legg merke til skapet på øverste bildet. Det er ett ganske dypt skap som fungerer som deres "kontor". Hun har selv pyntet skapet med nagler og nye håndtak. En god idé syns jeg.)

Det er ikke lenge siden Isabelle blogget om ett søtt maleri hun fikk av søsteren sin. Det plasserte hun i denne kroken for ikke så lenge siden:

(Bøkene med skoene oppå er plassert under hyllene avbildet på venstre bildet)

Jeg syns det er svært dekorativt med skoene plassert slik, som pynt oppå gamle interiørmagasiner..:) Kanskje fordi jeg likte skoene i seg selv også?

Kjøkkenet deres er litt mere moderne, med fargeglade detaljer. På vannkranen sitter det en søt liten rosa fugl, i godt selskap med rosa sommerfugler på glassplaten bak.

Til og med ungene får prege kjøkkenet med søte små fargeklatter (midterste bildet), og en wallsticker pryder den ellers så kjedelige, magnetiske knivholderen.

På en hylle over Isabelles selvsnekrede benk, har hun pyntet med noen flasker, trefjøler og tekopper. Tekanna kom med i bildet i siste liten, og ble selveste prikken over i´en..:) Hvem vil vel ikke helle varm te fra den, oppi de flotte tekoppene, og lene seg tilbake i sofan mens man skravler interiør?

(De små hvite/gule blomstene er festet på viten over komfyren. Bare en søt liten detalj.)

Til og med de små te-silene (eller hva man kaller de) får ikke henge til pynt uten noe ekstra til å spice dem opp. Ser du den lille "krysallen" innimellom der? Over komfyren henger den røde dørslagen, klar til bruk.

Spisestuen og "Indiska" må vel nesten bare være mine favorittrom hos Isabelle. Der blir det virkelig fargeglade følelser..:) Dette skapet har Isabelle også gjort litt med, -malt på mønster i lyseblått.

Jeg syns de lyseblå krukkene og fatene oppå skapet er så spesielle og flotte.

Nedenfor ser du mere av skapet og mønsteret hun malte på, og den flotte skilleveggen hun kjøpte på Kremmerhuset (?) for lenge siden. En sånn en ønsker jeg meg jeg å!! Jeg hadde ikke hatt noe imot å hatt en slik en flott hatt hengene på den heller..:)

I vinduet henger det søte små telysholdere (jeg elsker sånne, til Davids store frustrasjon), og noen søte elefanter pynter opp. I taket henger en samlig lamper, -noe jeg også er veldig svak for.

Rett ved "Indiska"rommet, er spisestuen deres. Den er turkis og lys, -ett skikkelig herlig rom å titte inn i..:)

Prøv å se om du legger merke til tapeten. Den er virkelig flott.

Slike små fargeklatter gjør meg så glad.. En dag håper jeg at jeg får samlet noen sånne små glass på ett brett jeg også, til pynt i min ministue..:)

Da Isabelle serverte middag, brukte hun den nydelige bollen du ser til høyre. Det er nesten som om at maten smakte enda bedre (om dét er mulig, -kjempegodt var det!), bare fordi den ble servert i noe slikt.

Som en siste liten ting med i denne fotorunden, måtte jeg få med at det er sommerfugler veldig mange steder. Ikke aner jeg hvor hun finner slike, men de er jammen dekorative og flotte! (og jeg elsker jo såklart sommerfugler, selvom de er rare i trynet). :)

Med dét takker jeg for meg ikveld, og køyer med ett stort gjeeeeesp..:)

Magisk, helt magisk..:)

Av og til hender det at det skjer sånne bittesmå ting i livet som man setter ekstra stor pris på. Hendelser som er små, og kanskje for andre helt meningsløse, -men som får en selv til å sveve på rosa skyer i noen dager.

Enkelte mennesker innehar en slik skrivekunst som gjør slike hendelser så utrolig lesbare, og når jeg finner noe slikt, elsker jeg å lese om det.

Da jeg leste innlegget til Charlotte her om dagen, satt jeg bare å tenkte at jeg skulle ønske jeg hadde noe sånt å se tilbake på, -noe som hadde skjedd nå nylig. Og vips, -så hadde jeg det!

Da mannen min skulle bære inn noen flotte granittheller til å legge under vedovnen vår her om dagen, fant jeg en bitteliten limegrønn larve som jeg falt pladask for. Forsiktig tok jeg den bittelille sammenkveilede kalde skapningen oppi hendene mine og varmet den, og sakte våknet den til liv.

Jeg tok den med inn og lot den ta en fargerik spasertur rundt på noen av mine nye blomster, samtidig som jeg beundret dens nydelige limefarge og den gule stripen langs siden på den. Ungene fikk holde den, og vi pratet om hvor mange bein den hadde, hvordan den klarte å gå, og at hvis den satte på en greit ute, kunne en fugl få øye på den og snappe den opp til middagsmat.

Jeg tok masse bilder av den, men dette ble min klare favoritt..:

Så hadde jeg jammen enda en slik herlig følelse igjen idag.

På vei hjem fra Isabelle, nærmere Degernes, fikk jeg øye på en søt liten elgkalv som beitet ute på åkeren rett ved veien. Jeg kjørte forbi, men tok meg selv hardt i nakken, senket farten og snudde ved første grusvei. Jeg kjørte sakte tilbake, rullet ned vinduet og hadde kameraet klart, men skjønte jo fort at det ikke lønnet seg å stå langst en høytrafikkert vei for å ta bilder slik jeg der og da hadde planer om å gjøre. Jeg kjørte derfor litt lenger fram og parkerte i en busslomme, ba ungene STRENGT om å sitte HELT stille så ingen biler kjørte på dem (jeg stolte nok litt for mye på de der og da, føler jeg i ettertid), og trasket litt tilbake på veien for å ta bilde av elgkalven.

For meg var dette helt magisk. Jeg regnet slett ikke med å få noe bilde i det hele tatt. De fleste villdyr flyr jo avsted så fort de SER eller får FERTEN av ett menneske. Jeg irriterte meg over at jeg var helt nydusja, -for med litt kroppslukt ville jeg nok kommet ganske nærme den, tenkte jeg.

Men jeg snek meg nærmere og nærmere. Elgkalven stod musestille og bare gransket meg. "Hva er du for en? Hva er det du vil?" var det akkurat som om den sa. Av og til tittet den litt på bilene som senket farten langs veien, fordi de lurte på hva jeg drev med. En bilist stoppet nesten da han fikk øye på elgkalven, men måtte sette opp farten igjen da en annen bilist kom like bak og la seg på hornet. "At det går an!!" tenkte jeg, mens jeg akket meg over hvor utålmodige folk kan være (sier JEG som er verdens mest utålmodige person, haha..).

Jeg snek meg stadig nærmere elgkalven mens jeg hele tiden tok bilder. Jeg ble ganske skuffet hver gang jeg så hvor dårlige de var, men fortsatte likevel å nærme meg. Da jeg var omtrent 40-50meter unna bestemte kalven seg for at NÅ fikk det vel være nok knipsing, og så jogget den overlegent inn i skogen, mens jeg tok hintet og jogget tilbake til ungene mine.

Ungene hadde vært kjempeflinke. De satt pal i hvert sitt sete, og ventet på meg hele tiden. Og da jeg kom tilbake hadde jeg jo bilder å vise dem!

NESTE GANG BRUKER JEG STATIVET, isteden for å la den ligge bakerst i bilen til ingen nytte! Jeg kunne fått KNALLfotos av den flotte elgkalven, så stille som den sto! *sukk*

(forresten, det var en som het Silje som vant sminkesett-konkurransen. Og jeg oppdaget også at det var forrige søndag trekningen hadde vært, -ikke denne trekningen. Så da ble det ikke noen premie på oss denne gangen jenter..:(...)

-NESTE INNLEGG: interiør-innlegg fra huset til Isabelle!! GLED DERE!! =)