Livets gang på akvariets bunn

Ganske så overlegen og nocholant ligger Chili på bunnen av sitt hjem og stirrer noe oppgitt på Pepper som prøver alt han kan å få hennes oppmerksomhet. Noe skeptisk, kravler og graver han i steinene mens han nærmer seg henne med hodet gjemt trygt fra hennes kraftige kjever, inni skallet sitt. Han blir ikke bitt, og drister seg til å kurtisere henne. Han strekker ut sine framben og skjelver med de opp i ansiktet hennes en stund, men skjønner raskt at der er det ingen sjans ikveld. Sakte snur han seg og får øye på ett menneske utenfor akvariet. En ny interesse fanger hans oppmerksomhet, og han haster bort til enden på akvariet og nærmest kravler ut gjennom glasset. Mennesket sitter og lar tommelen fare over en merkelig, lysende ting, mens Chili fortsatt ligger rolig, -overbærende og fornøyd som en katt, på bunnen av sitt hjem akvariet. Mennesket beveger munnen mens hun ser dem i øynene, reiser seg og slukker lyset, og forsvinner oppover en bratt stigning. Det er natt på Frydenlund, -alle mennesker og dyr har gått til ro. Iallefall nesten.. To små amfibievenner fortsetter å romstrere litt til, mens de venter på fredagen, -fôringsdagen. :)

Snupijenta deltar i ny fotokonkurranse, -tema DYR

Blir kanskje litt mange slike innlegg nå for tiden, men jeg føler jeg har litt lite å skrive om (iallefall når jeg har bestemt meg for å skrive om positive ting i bloggen min, og slutte med "sytinga", hehe..).

Konkurransen fant jeg (igjen) hos Benedicte. Hun har fotokonkurranse hver uke, og som vanlig er det tvspelsweb som sponser med premien, denne gangen ett Star-filter.

Her er mitt søøøøte bidrag til konkurransen, som denne gangen har temaet DYR....:

Åååh, som jeg håper den søte strutsen min vinner..! Dét fortjener den, så njuuudelig som den er med det søte smilet sitt, sant? =)

Jeg har forresten kommet med som en av dem fem beste deltakerene i utrolig mange konkurranser nå, og det syns jeg er kjempemorro..=) Når jeg ser så mange bra bilder i disse konkurransene, og de som slår meg, skjønner jeg jo at jeg bare må sikte enda høyere og utvikle meg videre. Og det er jo halve moroa, -utforske, lære mer, erfare mer..:)

Wish me luck! =)

De som får det til å knake i hjertet mitt

MIN lille familie..<3

Dere får det til å knake i hjertet mitt.. <3

Har det ikke bra idag..

But tomorrow this day is yesterday.

Fotokonkurranse med temaet VANN..:)

Jeg slenger meg med igjen jeg. Jeg syns det er utrolig morro å delta i fotokonkurranser, selv om jeg faktisk ennå ikke har vunnet noen. Det er så mange bra fotografer der ute!

Denne gangen er premien en selvutløser til kameraet, sponset av disse her.

Temaet er VANN, og jeg snublet over konkurransen på samme stedet som tidligere, nemlig hos Benedicte fra Alta, i dette innlegget.

Her er bildet jeg ønsker å delta med:

Wish me luck! =)

Litt sånn skribleridilla sammensumarium

Noen dager er jeg så egosistisk at jeg nesten blir kvalm over meg selv. Hehe. *evil smile*

Idag er en sånn dag. Den skulle overhodet ikke være sånn. Planen var å stå tidlig opp, levere barna i barnehagen, dra og trene, og så dra hjem og gjøre kontorarbeid, -og litt husarbeid.

Men da jeg våknet, fikk jeg sjokk fordi jeg oppdaget at jeg hadde forsovet meg.

Jeg bruker mobilen min som vekkerklokke (gjør ikke alle det??) og er ekspert på å trykke på "slumre"knappen helt til den lille halvtimen har gått og den ikke vil slumre lenger. Da står jeg som regel opp, eller karrer meg selv til å sette på en ny alarm en time senere og sover videre, om jeg har mulighet til det.

Idag derimot hadde jeg trykket slumre noen ganger, men en gang innimellom der ett sted hadde Daniel kommet og lagt seg oppå armen min, så neste gang jeg trykket på knappen, trykket jeg STOPP, og sov videre. Philippe hadde også sneket seg inn til meg, så der lå jeg med to nydelige pyjamasunger, en på hver side, og bare nøt varmen, tryggheten, kjærligheten og søvnen. Er det rart man vil sove videre da..?

Da jeg fikk sjokk og stod opp, rakk jeg såvidt det var å stelle meg selv og unga, smøre noen skiver som de fikk trøkka i seg mens jeg lagde noen skiver til meg selv, og komme fram til barnehagen akkurat i tide til "siste leveringstiden" (den er 0930. Flau? Ja.).

Siden jeg hadde spist skivene mine i bilen, og siden jeg hadde vært forhåpningsfull nok til å slenge med meg macbooken i all farta, tok jeg en tur innom biblioteket. De var ikke åpnet ennå, men etter noen minutters ventetid kom det en blid og gråhåret dame med briller og hevet opp gitteret. Jeg gikk til disken og spurte etter noen faktabøker, fant meg favorittplassen min, og satte meg der mens jeg nøøøt stillheten.

Da jeg hadde kommet inn, hadde jeg nevnt nettopp dette. STILLHETEN. Åh, herlige herlige stillhet. Men damen bak disken sa bare "ja, enn så lenge". Jeg kunne ikke skjønne hva hun pratet om, for det var da helt stille i biblioteket, og jeg har aldri opplevd noe bråk der.

Men da har jeg tydeligvis vært der på feil tidspunkt. For etterhvert som jeg satt og fordypet meg i lesestoffet og iherdig noterte på macbooken min, veltet det inn trassige tenåringer med sin utålmodie lærer, og mødre med sine små barn med høylydte stemmer.

Jeg prøvde å presse støyen langt vekk i bakhodet, men stadigvekk ble jeg forsyrret av "MAMMAAAA????!" og ett etterfølgende "SHHHHH!!!!". De snakket med høye stemmer, og barne løp rundt og maste hele tiden. De holdt på sånn i en hel time! Unga mine er praktekspemplar i forhold! De demper iallefall stemmen sin, og dét enda de ikke er vant til å være i biblioteket (kanskje fordi de er vant til å være ett annet sted der de må tie stille...?).

Jeg gikk. Men jeg lånte boken først, mens jeg klagde på støyen. Damen bak disken lurte på om jeg hadde hørt om lesesalene. Jeg svarte at hun hadde nevnt det for meg da jeg kom, men at jeg aldri hadde trodd jeg kom til å få behov for dem. Neste gang skal jeg ta en titt på de! Garantert!

Så da dro jeg hjem.

Jeg skal gjøre husarbeid. Jeg skal være flink jente, men jeg vet jeg ikke klarer å være like flink som igår, for da var jeg i TOPPform av en eller annen merkelig grunn som jeg ikke klarer å komme på nå.

Se nå hvor flink jeg var: ---> Jeg stod opp tidlig, leverte barna i barnehagen presis , var på legetime presis, dro på jobb og fryyydet meg over min egen lille krok med ny data, og skriver og rolige arbeidsforhold.

Jeg kjørte rolig hjemover i stummende mørke (HATER at det er bekmørkt ute allerede

kl 1645 !), hentet mine søte små presis på stengetiden, og lo litt da det kom for en dag at svigerfar hadde tatt med seg feil jakke da han hentet Daniel forrige uke (jeg reagerte ikke, for jeg trodde det var en jakke de hadde kjøpt til han, -for slikt hender av og til, og da jeg spurte Daniel om det, trodde jo han også det, -og ble dermed veldig glad i den. Da de ansatte i barnehagen hadde satt spørsmålstegn ved om jakken VAR hans, hadde han sagt "faffa å mommo har kjøpt den til mei!". ) Det viste seg at jakkens eier, en liten jente ved navn Anne, alltid henger og legger klærne sine på Daniel sin plass, så det var da slettes ikke rart at at "faffa" da tok feil jakke, -den hang jo på plassen hans. Hehe.. Hadde jeg vært flink jente å sagt "takk for jakken dere kjøpte til Daniel" med engang (slik jeg jo egentlig hadde planer om, men glemte vekk), hadde jeg jo fort funnet ut at det ikke var slik det forholdt seg. Jaja, der kan man se..:)

(Nå sporet jeg nesten av her, men syns det var en morsom historie, hihi..)

Videre kjøpte jeg ett brød, dro hjem, spurte David om han kunne hente høy til kaninene sine, noe han ikke ønsket i og med at han var syk (stakkar...), så jeg tok bilen og hentet høy, kjørte hjem og lempet AV høyet, og gikk inn og laget middag.

Jepp. Jeg laget middag. (Hva i huuuuleste gikk det av meg igår?? Hvor fikk jeg energien fra?)

Jeg tok opp kampen mot lille treåringen min som ville ha "fjokostblanding!", og sa gjentatte ganger at vi skulle ha MIDDAG. Jeg disket opp med rådyrbiff (vi er ikke rike, men mannen min er jeger, og kjøttet er fra forrige år. Så vet du dét.) Til biffen serverte jeg "morsomme poteter og gulrøtter" (morsomme for barna siden de er skivet opp i en sånn Saladmasterrulledings), og rødvinssaus. Jeg klarte såklart å overkrydre biffen med pepper, MEN jeg fikk den perfekt stekt!! (søren, der røk den unnskyldningen om at jeg bare ødelegger det dyre kjøttet, og derfor ikke burde lage middag..). Unga spiste til og med litt, bittelitt, -litt sånn mikroskopisk med poteter.. :) YEEEYYYYHHH!! (kanskje litt konkurranseinnstinktet som slo inn der, for da lillebror smakte litt, kunne jo ikke storebror være dårligere.. hehe...)

Etter at de var i seng, hadde jeg FORTSATT energi til overs.. (whaaaaat...?), så jeg skulle ut og mate kaninene for min syke mann, men han ble med. Koselig. :) Vi matet, møkket ut litt, klippet noen syyyykt lange kaninklør. Jeg kostet og gjorde det litt koselig der inne, og måtte jammen også koste litt utenfor på belegningsstenplassen, siden jeg fortsatt hadde energi.

Mannen min kom med en morsom kommentar igår kveld: "kona mi er NordEuropas BESTE og mest effektive kone, -når hun er i form."

Haha.. Jeg må jo si meg enig i det han mener.. Jeg vet jeg ikke har vært så veldig koselig å være sammen med det siste halvåret, for jeg har stortsett vært bare sliten, trøtt, sinnsykt deprimert, og noe negativ. Og når man blir så deprimert, mister man også tiltakslysten, og dét derigjen synes på huset og alt av ting som burde blitt gjort rundt en.

(Til mitt forsvar, er det jo ikke bare jeg som har mistet tiltakslysten her i huset, men som min mann ofte sier nå om dagen "nå er det ikke meg vi snakker om, -vi snakket om deg." Hehe..:) Må jo bare le av den herlige mannen min. :)

Idag sitter jeg bare å lurer på hva det var som gjorde dagen min så bra igår. Det eneste negative med gårsdagen var at jeg var skikkelig svimmel og ør på morgenen, men det gikk jo over utover formiddagen. Kanskje det var en sammensummarium av det at jeg

-stod opp tidlig,

-fikk en liten tid for meg selv (i mine nye støvletter (da jeg var hos legen, Nordea og apoteket, -og tok beina fatt istedet for å kjøre de små strekningene),

-hadde en god og konsentrert dag på jobben (hipp hurra for ritalinen som rooooet meg ned),

-hentet vakre og snille barn i barnehagen og leverte de fra meg igjen (hihi),

-hentet høy (det er jo bare koselig) og lempet høy (ååååh jeg får så HESTEsavn!!!),

-laget en vellykket middag (hvis man ser bortifra at man måtte drikke noen liter vann siden det brant i munnen av alt pepperet), og

-stelte med de søte kaninene.... ? (da uten å tenke på at de én etter én havner i gryta..)

Uansett: det jeg skulle fram til, var at jeg klarer nok ikke like mye idag, som jeg klarte igår. Men det er ikke det viktigste. Noen ganger er det også viktig å være litt egoistisk, slik som jeg nå har vært; jeg har sittet her med en kopp varm kaffe, skrevet så busta fyker i bloggen min (GRATULERER TIL DEG hvis du har lest alt og kommet helt ned hit!!), mens jeg har sittet og lyttet til min nye favoritt Jazz-sanger; Melody Gardot. (slenger med en liten musikk video helt på slutten her så du får ett inntrykk av hennes herlige stemme og musikksjanger...:) (ønsker du å se musikkvideoen, må du trykke HER.)

Men NÅ er det på tide at jeg gjør litt også. Her skal det shines opp! =)

FYTTI KATTA!!

Ja, FYTTI KATTA!!

Pusen kan gjøre mye galt her i huset, men å legge seg OPPÅ MACBOOKEN MIN, DÉT er FORBUDT!!!

Men snuskete mamma som jeg er, måtte jeg jo såklart forevige det. For dette vil ikke skje flere ganger. For neste gang det skjer, må hun nok få en bitteliten sprut med vann. For det er sånn det går med slemme pusekatter her i huset. Går man på kjøkkenbenker og smaker på maten som ligger framme f eks, får man en liten sprut med vann i fjeset. C´est la vie! :)

Men er hun ikke søt? Kan nok tenke meg det var godt og vaaaarmt oppå den lekre macbooken til 18.000,- .......?

Klem til lille pusen Tequila Sunrise, fra mamma Mille som aldri vil krumme en potehår på lille kroppen..<3

Bønder i byen =)

Neida, det er kanskje ikke SÅ ille, jeg er da ikke bondekjerring vet jeg, men noen ganger kan det føles litt slik når jeg trasker gjennom gatene i Oslo og titter opp på høye bygninger (som sikkert ikke er noenting i forholdt til storbyer som NY eller London), og merkelige arkitekture fremtoninger av kunst. Jeg er heller ikke vant til å høre "FAEN! SE HVOR DU GÅR DA!!" når jeg er uheldig å skumpe inni ett menneske som nærmest går rett på meg. Og det er heller ikke normalt for meg å gå rett forbi uteliggere som nærmest ser døde ut, når hele kroppen min egentlig stritter imot og jeg tenker "hvor lenge kan han ligge død der uten at noen merker noe...?".

Tirsdag var Anette og jeg på seminar i Oslo. Vi var så heldige å være invitert til dette opplegget (jada, det er sikkert mange flere som var invitert, men jeg så ingen av dere der, så da var det jo bare vi to som takket ja da..:) :

Jeg fikk invitasjonen for lenge siden, og meldte meg på med én gang. Jeg ble så glad da Anette også fikk meldt seg på, og jeg gikk lenge og gledet meg til denne dagen sammen med henne, uten barn, og med foto i fokus.

Men så er det jo slik at vi sliter økonomisk, og selvfølgelig skulle barnehagen holde stengt onsdagen pga planleggingsdag, så jeg kunne ikke lenger bytte om tirsdags arbeidsdagen min til onsdag, og hadde derfor tenkt å melde meg av dette her (for jeg har ikke råd til å miste en hel arbeidsdag). Men da steppet min gode venninne Anette inn og sa at jeg SKULLE være med, og at hun tok barna for meg onsdagen. Ååååh jeg ble så glad! Tusen takk Anette! =) Jeg fikk noe å glede meg til. :)

Vi satt på med Jon inn, og var framme i god tid. Vi gikk til en kaffebar og kjøpte oss kaffe, før vi trasket glade, frie og fornøyde inn på Oslo Kino i Vika, og satte oss til seminaret begynte.

Det var så i interessant!! Vi satt og sluuuukte alt av lærdom (skulle hatt litt mere klisterhjerne jeg..). Flere ting jeg hadde lengtet etter i Bridge f eks, ble da avslørt for meg, og jeg er nå enda mere gira på å bruke netopp dette programmet. Lightroom også, fanget min interesse, og nå går jeg bare og gleder meg til den dagen jeg tar meg tid til å laste ned en trial, eller får kjøpt den (den er sikkert sykt dyr..)

Men da hele seminaret var over, var vi fortsatt sultne. Vi vil lære mer! Det er bare så innihampen trist at slikt skal være så dyrt..

Etterpå gikk vi innom ett koselig sted (Deli Del Luca eller noe?) og koste oss med varme kyllingpaninis..:) Turen gikk deretter videre rundt i gatene, på leting etter noen flotte motiv.

Det var merkelig å gå i byen på leting etter motiv. Jeg har blitt så macrofokusert at jeg stadig titter ned i bakkenivå etter SMÅ ting å fotografere, så jeg syntes det var en smule innviklet å nå skulle finne motiv i gatene, med store bygninger og folk som motiv. Men jeg syns jeg klarte det bra til slutt likevel!

Hva tror du dette er??? Anette hadde en tanke, men den mistet lixom mening for henne da hun prøvde å forklare meg hva hun så, hehe..:) Jeg vet nesten ikke hva jeg ser jeg. Jeg er sykt dårlig på å se noe annet enn en merkelig klump av noe som kalles "kunst".. :)

Jeg tok noen flere fotos, men de får vente litt syns jeg, for huset mitt kan IKKE vente lenger. Her trengs det en liten oppshining!! Men jeg har gått tom for ritalin, og det føles som om jeg har MAUR i hele kroppen min...! Jeg er rastløs, irritert og stressa igjen, og jeg HATER det. Så nå må jeg ha mere. Nemlig.

Forresten, si hei til min vakre dagbok/notatbok:

Jeg syns den er så vakker. Jeg var ikke i TVIL da jeg så den, -det var nettopp den jeg måtte ha..:) Jeg elsker den klaffen man bretter dagboken igjen med..:)

Jeg fant ut at jeg begynte å legge ut for mye privat om meg selv på bloggen, og ville ikke dét lenger. Det får da være grenser, hehe.. Så nå har jeg dagboka istedenfor, og det føles egentlig godt. Og litt mere oversiktlig. Dessuten kan jeg jo ta den med meg overalt og skrive ned små tanker når som helst...:)

Vi blogges!

Sjøluft i lungene..=)

Jeg drister meg til å legge ut ett lite fotoinnlegg før jeg legger meg.

Jeg har nesten ikke vært på nettet på en hel uke nå. Eller mer. Jeg husker ikke. Men jeg fikk iallefall SJOKK da jeg stakk innom bloglovin og så dette:

Syyyyke tid.. Hvordan skal man rekker over så mange innlegg?? MEN joda, jeg har surfet gjennom dem alle, i stillhet og ro, over to dager. Koselig å oppdatere seg. Ikke fordi jeg følte meg måtte, men fordi jeg ville..:)

Ellers så dro jeg avgårde til mamma min sist torsdag. Forrige uke var mildt sagt bare DRITT psykisk, så det var godt å få se mamma igjen, være sammen med henne og bare kooose seg med unga, god mat, og en tur til Mølen.

Det var så herlig å være der. Bølgene krummet seg og slo inn mot rullesteinsstranden. Vi kunne høre rullestein rulle og buldre under vannet, og det blåste herlig sjøluft mot oss. Man føler seg så LEVENDE når man står nede ved havet slik, og jeg følte at jeg virkelig aldri kunne få nok!

(jeg er suuuuperfornøyd med dette bildet!)

Jeg har så lyst til å legge ut bilde av mamma også, men jeg tror ikke hun ville likt det, så da slipper hun unna..

Uansett: tuuuusen takk for en herlig helg mamma miiiin! Og takk for all hjelp og støtte, god mat og drikke, for din forståelse og ditt humør! Du betyr så mye for meg og barna! Glaaaa i deeeg! <3

Fotokonkurranse igjen..:)

Slenger meg med i en liten fotokonkurranse igjen.

Temaet er FØLELSER, og premien er 1stk Soft focus-filter sponset av www.tvspelsweb.se.

Jeg deltar med dette bildet:

Jeg syns dette bildet tolket så godt følelsene mellom to brødre som nettopp har kranglet eller diskutert noe.. Det var det første bildet som poppet opp i hodet mitt da temaet FØLELSER kom inn i bildet.. :)

Bloggen der kreativiteten spruter!

Idag har jeg så lyst til å anbefale en blogg jeg syns får altfor lite oppmerksomhet.

Bloggerinnen bak denne bloggen, er ett helt utrolig kreativt menneske. Hun syr, hekler, strikker, lager vakre ting i leire, tegner og maler, fotograferer OG lager blomsterbuketter. Alt sammen gjør hun med vanvittig bra resultater, og dét syns jeg er utrolig beundringsverdig!

I tillegg til å være fantastisk kreativ, er hun også en rolig, snill og behagelig person, med ekte interesse for sine medmennesker, og en vennlighet man bare må smelte for.

Første gangen jeg møtte henne, fant vi tonen med én gang, -kanskje fordi vi begge likte tegning og jobbet med foto?

På David og min store dag, fotograferte hun under vielsen og festen. Mens vi var hos fotografen, rakk den lille luringen å stikke innom fotobutikken og fremkalle ett av bildene, som hun hadde satt inn i ett hjemmesnekra kort..:) Dét var morsomt det, -å se brudebilde av seg selv allerede før selve festen var i gang..=)

Desverre ser jeg litt for lite til henne, men de gangene vi sees, er det såklart kjempekoselig, -og det var det også forrige uke da jeg stakk innom henne for å hente noe hun hadde laget for/til meg! =)

(bildet er lånt fra hennes blogg)

Jepp, det er Tinemor jeg prater om. Jeg syns dere burde stikke innom og surfe litt rundt i hennes kreativitet. =) Hun er virkelig flink. Og gjett om jeg er god og varm, og føler meg fin med de nye pulsvantene mine..=)

Jeg måtte såklart tekste inn en ny bestilling da jeg kom over enda en lekkersak i bloggen hennes, nemlig denne:

(bilde lånt fra Tinemors blogg, fra dette innlegget)

Den var så nydelig at jeg slettes ikke klarte å dy meg. Men jeg måtte bestille den i en noe større størrelse, da min rougebørste er ganske lang..:) Gleder meg til å få den fargeglade lille klatten inn på badet mitt!

Ellers så har jo denne søte bloggerinnen en ganske nydelig hund, men skal du se han, får du nesten besøke han og henne hjemme i bloggen dems...:)

Hmm. Dette var koselig. Det må jeg gjøre igjen. Jeg vet allerede hvem jeg skal be dere titte innom neste gang..:)

40 års ekteskap, -gratulerer!

Igår var det 1.november 2009, -nøyaktig FØRTI ÅR SIDEN dagen mine kjære svigerforeldre giftet seg!

WOW, som tiden går!

Slik jeg ser det, er det en BRAGD å holde ut i førti år sammen. NEMLIG.

Alle vet at når man gifter seg, lover man å holde ut i gode OG onde dager, til døden skiller en ad.

De gode dagene er det aldri noe problem å komme igjennom, men de onde dagene, de kan virkelig tære på ett ektepar. Og alle ektepar har onde dager. Ikke lur deg til å tro noe annet.

Slik verden og kulturen har blitt med årene, er det altfor mange som velger å gå hver til sitt så fort de møter motgang. Så derfor vil jeg bare si:

DERE ER ETT UTROLIG GODT EKSEMPEL,

og jeg ser virkelig opp til dere!

Men ikke bare derfor.

Mine svigerforeldre er noen av de mest selvoppofrende menneskene jeg vet om. Disse to stiller opp, uansett dag og tid, og hjelper til så godt de overhodet kan med de mulighetene de har.

Jeg har ikke tall på de gangene jeg for eksempel har stått med en havarert bil ettellerannet sted, og fortvilet ringt mannen min, -som derigjen har ringt faren sin og bedt han om hjelp. Øyvind dukker alltid opp, uten så mye som en sur mine, og han får jobben gjort.

Jeg er KJEMPEtakknemlig hver gang han hjelper, men jeg kan ikke fordra å måtte motta hjelpen, for jeg vet han alltid er på farta og har MASSE å gjøre. Denne fyren sitter aldri stille. Han jobber hele tiden, og er overalt samtidig. Jeg skjønner ikke hvordan han klarer det!

Når jeg ikke har det bra, og skittentøyet hoper seg opp, står svigermor på pletten og tilbyr seg å ta med en sekk eller to hjem. Selvfølgelig takker jeg nei, -ikke fordi jeg er utakknemlig for det heller, men fordi jeg gjerne vil prøve å klare meg selv, og fordi jeg vet hun har så utrolig mye å rekke over fra før av. Men tusen takk for at du ønsker å gjøre slikt for meg! =)

Igår fikk vi May Britt og Øyvind, med mormor (til mannen min) Solveig, hit på en impulsiv middag. (flaks for meg at jeg hadde brukt hele dagen på å shine opp her da..:)

Jeg slengte i all hast sammen en lasagne, varmet opp hvitløksbaguetter, og hakket salat. Samtidig satte jeg en hvetebakst-deig, som hevet seg mens vi spiste maten.

Etter middagen, da vi skulle rydde vekk oppvask og mat, stod jeg flere ganger og bare smilte av svigermor som raskt og systematisk vasket og ryddet vekk alt sammen, mens jeg hjalp til. Hun gjør slik hver gang de er her, men jeg blir like forundret hver gang, over hvor fort det går unna med henne.

WOW så fort den dama kan gjøre ting på kjøkkenet, og så FINT det blir! Vivian, guttene hennes og jeg, klarer ikke å skjønne hvordan kjøkkenet alltid glinser ekstra flott etter at hun har vært der.. Hva er det hun gjør som ikke vi gjør...?

Dette blogginnlegget går med en stor gratulasjon til de to, det forelskede brudeparet for førti år siden, som med tiden fikk tre barn, og 7 barnebarn.. :) Blir spennende å se hvor mange oldebarn dere får.....? :)

GLA I DERE!!! *klem*