Mobilpost: Nå koser jeg meg!

Igår bakte Philippe og jeg eget speltbrød som jeg koste meg med på jobben idag, og som vi også hadde ikveld. Selvlaget, grovt speltbrød med masse olje på, en halv avokado smurt utover, litt kalkunpølse og masse agurk, toppet med krydder og mere olje. Nam! Retten gikk rett ned, og kroppen smilte av velvære etterpå.
Jeg fikk lagt ungene, og satte meg ned med en interessant selvhjelpsbok. Før måltidet hadde jeg sittet og lest, streket under mange setninger over minst 30sider, grått litt, smilt litt, og konfrontert litt. Nå skrev jeg ned notater av disse, -men jeg kjente jeg ble uendelig sliten av å høre den elendige teveen skravle høylytt i stuen bak meg.
Det er det samme hver kveld. Min kjære bedre halvdel kommer hjem, skrur på NGC, og slokner ganske rett etterpå. Teveen blir stående på med sitt stressende og irriterende mas, mens jeg misfornøyd sitter med en bok eller Macbooken min, og sliter med å finne freden, roen og konsentrasjonen.
Nå var det nok. Med bestemte skritt nærmet jeg meg den, -Fjernkontrollen. Jeg tok den opp, pekte mot teveen og trykket på KNAPPEN.
Stillhet.
Herlige stillhet.
Jeg kunne høre lyden fra vedovnen som fortærte sitt tørre bytte, og vendte tilbake til spisestuestolen min.
Nei, det ble ikke rett det heller.
Nå skulle jeg jammen også tenne noen telys og sette meg i sofaen med boka og notatboken.
Så stille, deilig og avslappende... Og innsiktsfullt. =) Bare meg, den sultne vedovnen, tre blafrende lys, og en bra bok. En intelligent psykologisk bok. Interessant.
Jeg er fornøyd ikveld. =)