Ut på tur..

Da jeg skulle levere en av filmene tilbake søndag kveld, tok jeg likesågodt med meg kameraet mitt, for hvor ofte har jeg vel ikke sett noe fotografisk flott, uten å kunne knipse bilder av det, nettopp fordi kameraet ligger hjemme...? Slikt kan man ikke tillate! =) Man må alltid ha kameraet ved sin side, og klart for litt action. (Det skal iallefall jeg prøve hardt på framover, og også slutte å tenke at "når jeg får det nye kameraet skal jeg gjøre det", for dét kan ta sin tid!!)

Det var tåke. Jeg har sett så utrolig mye vakkert nå i disse tåketidene, så jeg tittet hele tiden etter landskap som tok seg godt ut på én eller annen måte, -uten å finne noe spesielt vakkert. Plutselig fikk jeg en idé om at det hadde vært vakkert med HEST og tåke. Så jeg kjørte for å finne hester.

Slik gikk det til at jeg stod i oppkjørselen til Grinna Gård i Mysen, og tok litt bilder av hestene der. Det som var litt dumt (men også veldig koselig) var at hestene kom traltende bort til meg så fort de så meg komme. Så der gikk planen om hest, tåke og landskap rett i dass.

Der kommer rakkeren rett mot meg. Åååh, herlige hestelukt! La meg stikke nesen i din manke og bare snuuuuse inn duften av deg..=)

Når jeg da først hadde den vakre skapningen på nært hold, og også mye nærmere enn jeg egentlig ønsket siden jeg hadde min 60mm på kameraet der og da, fant jeg ut at jeg likesågodt kunne forevige noe av det nydeligeste jeg vet om på hestene, nemlig ørene..:)

Herlige herlige øøøøører!! =)

Etter at hesten hadde stått en stund hos meg, og innsett at det ikke var noe godt å få av meg, trasket den rolig litt utover på jordet for å ta en titt om det kanskje var noe av interesse å finne på marken der. 

Da fikk jeg endelig tatt et hest-i-tåke-bilde likevel..=)

Nydelig.. Bare trist selve hesten er så mørk at alle detaljene forsvinner helt.. 

Jeg savner ett bedre objektiv. Jeg har kun fast brennvidde på min 60mm, men det er den som har best blenderåpning (F 2.8), så det er gjerne den jeg bruker om det er litt dårlig lys. Jeg har riktignok ikke brukt den spesielt mye UTE, men mere til portrett og macro (det er trossalt ett macroobjektiv).

Min Sigma 70-300mm bruker jeg så godt som aldri. Jeg syns rett og slett at det blir en for dum brennvidde å ha montert på kameraet konstant, så jeg bytter mye mellom kit-objektivet 18-55mm og 60mm´ern. En sjelden gang får jeg bruk for tele, og da trenger jeg brått stativet også. Man klarer stort sett ikke å holde kameraet stille på 300mm..

En av kveldene i helgen syns jeg himmelen var flott igjen. Så fram med kamera!

Duse og rolige farger. Flott.

Det var det. Litt tom i hodet idag, så stort til kjattrikk er jeg ikke..

SOM jeg ønsker meg nytt kamera! NÅH!!

Det ble ikke tur.. Men mange filmer!

En dag da David kom hjem fra jobben, satte han seg resolutt foran Macbooken min, tastet seg inn på DFDS seaways´ nettsider, og bestilte en langhelgtur til oss. Jeg var sjokka og handlingslammet i en liten time, kanskje fordi jeg tenker helt annerledes enn han ang livets bekymringer, -men da han hadde tatt den avgjørelsen og gjennomført den, begynte jeg å glede meg.

Jeg skaffet barnevakt temmelig kvikt. Det var bare å skrive noen raske sms med pappaen min, og så hadde vi ordet oss barnevakt for fire dager. Sånn helt uten videre. Barnevakt til begge to små røverne våre.

Dagene gikk, uken gikk, og avreisedagen nærmet seg. Fredag morgen stod jeg opp med pakking på dagsplanen, og jeg startet ut med barna siden de skulle bli hentet rundt 1300. 

David lå rett ut. Han lå i sengen og klarte ikke prate engang. Han hadde gigantiske mandler, litt feber, og en halsbetennelse så sterk at han knapt klarte å svelge. Jeg fikk banke anelser ang vår langhelg, men nektet å innse fakta og fortsatte forberedelser med barn på vei ut av døren.

Faren min kom og hentet de akkurat da jeg stod i dusjen. Jeg skulle da trossalt på tur, så jeg følte jeg måtte være ren og fin, sminke meg flott og kle meg i ettellerannet kult. Men som vanlig hadde jeg planlagt litt dårlig, så jeg rakk bare ta på meg noen tilfeldige plagg og sette håret til tørk i en diger håndkleturban balanserende på hodet, før jeg kysset mine søte små farvel for mange dager.

Det var rart. Jeg kunne se på lille minstemann at han hadde havnet i en liten konflikt. Det var akkurat som om at han satt der og studerte meg for å se om det var greit å smile og være glad for å reise vekk på tur for aller første gang, -eller om han burde være litt lei seg og vise at han heller ville være sammen med meg. Jeg tok meg sammen og smilte sterkt til han, nusset han på kinnet og ga en god klem til edstemann ogsp, etterfulgt av nusser og ett "jeg elsker dere!".  Jeg kastet kastenusser til dem muntert da de kjørte ut av gårdsplassen, og så de vinke og kaste nusser tilbake til meg.

Så gikk jeg inn i stillheten og fikk vondt i hjertet. 

"Hva nå?" tenkte jeg frustrert da jeg trasket rundt i det stille huset. "Jo, jeg må pakke, jeg skal jo på TUR!". Det satte meg igang igjen. Men David var ikke noe bedre.. Jeg spurte han forsiktig om han ikke kunne ta en rask avgjørelse; "skal vi dra eller ikke..? for hvis ikke, må vi jo avbestille..". 

Jeg gikk og håpet på ett under, en bestemmelse om at vi skulle dra, at han kunne orke det, og at vi skulle få en herlig helg på båten, men nei, -han resignerte og sa at vi måtte nok avbestille. 

Jeg tok telefonen opp, -den føltes som om den veide ett tonn. Så ringte jeg. De svarte ikke med engang, og tilbød en slik tilbakeringservice, som jeg slo til på. Men de ringte aldri tilbake, tiden gikk, så da det nærmet seg timen før avreise, ringte jeg på ny, og utførte avbestillingen. Det sved. Skikkelig.

"Sorry hvis jeg virker sur kjære" sa jeg til mannen min som satt sliten og syk på stolen foran macbooken min. "Jeg bare gledet meg sånn..". Han skjønte det. Såklart.

Så hva skulle man da finne på?

Jeg satt og googlet litt, tittet gjennom bloglovin´-oppdateringene, fikk noen kommentarer på sangen jeg hadde lagt ut og gledet meg over de, og tittet innom bidragene til de andre deltakerne i Bloggtalenter 2010. Men jeg følte at siden det var fredag kveld, måtte vi finne på ett eller annet. Med syk mann i huset, var det da bare én ting jeg kunne komme på, og det var å leie film.

Jeg stakk inn til sentrum og handlet litt, sendte noen brev, leverte noen filmer på biblioteket, og stakk innom Showtime for å finne noen filmer. "Ikke komedie" hadde David sagt. "Jeg orker ikke å le, det blir for vondt." Jeg kunne forstå den, -jeg har selv hatt halsbetennelse, og dét minnet sitter fortsatt godt i. Så da jeg kom fram og skulle velge filmer, siktet jeg meg ut "action". Jeg tok med meg hjem  disse:

-Five Minutes Of Heaven

-2012

-This Is It

Vi kastet oss over førstnevnte med engang jeg kom hjem. 

Five Minutes Of Heaven var utrolig bra! Noen vil kanskje kategorisere den som langtekkelig og kjedelig, -ikke vet jeg.. Men den kom inn på ett tema som jeg egentlig aldri har tenkt spesielt mye over; det er ikke bare de som ser noen bli drept, eller opplever at noen av sine kjære blir drept, som får psykiske problemer og traumer etterpå. Drapsmannen kan også få store problemer med sitt videre liv. 

Filmen er en sann historie, og handler om alle følelsene og tankene rundt det som skjedde, og selve møtet mellom drapsmannen og Joe (guttungen som var vitne til at han egen bror ble skutt), arrangert av ett TVteam. Skuespillerne, spesielt James Nesbitt i rollen Joe, skildret utrolig godt sin side av følelseslivet, samtidig som man helt klart kunne se den nakne angeren "Alistair Little" (spilt av Liam Neeson) måtte leve med. 

En urolig sterk og flott film, nervepirrene fra begynnelse til ende.

Deretter satte vi på 2012. Hva skal man si om den filmen egentlig? Man kan nesten ble lei av alle de forskjellige verdengårundersnartfilmene, så jeg var egentlig ikke spesielt åpen for denne. Den er egentlig en slik film jeg vil kalle "forutsigbar", men samtidig så ble jeg så imponert over spesialeffektene i den, og hvor troverdig scenene så ut, at jeg helt glemte vekk alle forhåndsdommene jeg hadde innstilt meg på. 

Scenene fra naturen, hvor man så jordoverflaten vrenge seg ut av dens kjente former, og til slutt eksplodere til himmels, etterfulgt av ett regn av ildkuler og tsunamier, vannflomm og ett virrvarr av naturkrefter, var så godt illustrert at jeg satt tilbakelent i sofaen med en skikkelig WOWfølelse i meg.

Så alt i alt var ikke dette en helt bortkastet film å se.

Men den satte en liten skrekk i meg, og jeg fikk plutselig ett større behov for å sende masse sms til pappa for å (egentlig) forsikre meg om at alt var vel med barna mine. (hehe)

Dagen etter satte vi på This Is It, og fikk oppleve Michael Jacksons forberedelser til konserten han aldri fikk holdt. 

Det var facinerende å få være on-stage slik, og se alle forberedelsene og all øvelsen som skal til for å synkronisere alle musikerne i bandet, kor og solister,  stemmebruk, dans og koreografi, lyssetting og spesialeffekter med raketter, oppskytningsramper for dansere og kraner i lufta osv osv. Helt utrolig mye arbeid ligger bak hver konsert, og det kan jammen være lett å glemme! 

MJ sang helt klart bra LIVE. Jeg fatter ikke hvordan folk klarer å bevege seg sånn som han, og samtidig fremføre sang så til de grader likt som på plateinnspilling. Det som derimot var litt uvant, var at man kunne SE at hele crewet, inkludert MJ, øvde seg, -de ga ikke ALT slik de ville gjort i selve konserten. Men hva har vel det å si? Det var da trossalt øvelse i hele videoen, og til å være nettopp dét, var det jo bare knallbra!

Etter å ha sett This Is It på lørdagen, satt vi nok en gang og lurte på hva i huleste det er å finne på når man ikke har barn hjemme. David var blitt litt bedre, og jeg var temmelig utålmodig og frustrert over å ikke være på båttur, så til slutt tok vi oss en kjøretur sånn litt uten mål og mening. Vi fikk levert filmene, cruiset gjennom hver eneste gate i "sentrum", og vi tok oss en liten matbit på GoBiten. 

Så gikk turen innom Showtime på ny, for å leie en ny runde med filmer.

-Jenta Som Lekte Med Ilden

-State Of Play

-LA Gigolo

Jeg følte jeg trengte å le litt, så jeg satte på LA Gigolo først. Og jo, vi fikk oss en latter..=) Men denne komedien var ikke bare morsom, den var litt tankevekkende også, og dét liker jeg. Man må ha ett budskap i en god film, og her var budskapet det at man kan trakte etter både luksus og kropp uten å bli mere lykkelig av den grunn. Alt man trenger er ekte kjærlighet, noe å drive med, og tak over hodet. Og det skjønte såklart gigoloen (spilt av Ashton Kutcher) til slutt. Men kanskje litt for sent. 

Deretter klart jeg ikke å la være med å vente lenger. Nå skulle jeg endelig se Jenta Som Lekte Med Ilden. Jeg husker så godt hvordan jeg først nektet å se den første filmen. Jeg ville ikke. For jeg hadde forvekslet den med en annen film, en norsk skrekkfilm av ettellerannet slag, og skrekkfilmer kan jeg rett og slett bare ikke fordra.

Men da Madelén fikk overtalt meg til å se Menn Som Hater Kvinner, var jeg blitt bitt av basillen. Det var jo en utrolig bra krimfilm! Også jeg som trodde jeg ikke likte krim i det hele tatt! Så fort jeg hadde sett den, begynte jeg å glede meg til å se nr to i triologien, og nå har jeg endelig sett den. En klar 6´er til den også! Jeg har virkelig sansen for Lisbeth Salander og hennes kamp mot de elendige kvinnehatende mennene! GO GIRL! Gi de en runde bank med hilsen fra meg også.

State Of Play så vi nå nettopp. Og nok en gang nå jeg si; wow, for en film. (Jeg syns vi har vært heldig med alle filmene vi har leid denne gangen ja). Jeg tror det var denne filmen som fikk trigget "fortatterspiren" i meg til å skrive ett litt mere TEKST fiksert innlegg nå idag.

Her spiller Russel Crowe jounalisten Cal, en vel anerkjent og vennlig fyr med gode kontakter blant de fleste i nærmiljøet, og god venn av Representant Stephen Collins (spilt av Ben Affleck). Stephen blir plutselig stående i litt av ett uføre pga drapet på en medarbeider, som etterhvert blir avslørt som hans elskerinne. Cal, som har drevet journalistikk i avisen i 15 år og hovedaklig jobbet med ting som kommer på trykk i avisen, og Della Frye (spilt av Rachel McAdams) som hovedaklig blogger på avisens nettside,  starter ut som fiender pga deres forskjellige måter å jobbe på. Men etterhvert finner de tonen og jobber ved hverandres side for å finne sannheten bak drapet på kvinnen, og to andre menn som ble drept en dag før. 

Dette er en film jeg veldig gjerne ser igjen. Den omhandler hele prosessen rundt det å være journalist, -en journalist med god moral, og som er opptatt av å formidle sannheten. Og den minner oss også om hvor korrupt og hemmeliggjort det offentlige kan være. 

--------------------------------

Midt inni det å se en masse filmer, har jeg tekstet endel med pappaen min, og det ser ut til at barna mine har det så godt hos "bestefar og lillemor" at de rett og slett ikke vil hjem igjen..=) Jeg vet ikke om jeg skal være lei meg fordi de ikke vil hjem her og nå, eller glad for at de trives og har det bra? :) Jeg må huske det at barn lever i NÅET, og akkurat nå vil de ikke hjem, -men det betyr ikke at de ikke er glad i meg fordét. Jeg så jo dillemmaet i øynene til minstemann da de skulle kjøre. Det her handler nok mere om at JEG må lære meg å gi litt slipp på mine egne barn, -for de må jo få lov til å leve og oppleve andre ting de også!

Og når de kommer hjem igjen, vil jeg nok savne stillheten litt likevel.. =)

Mitt andre bidrag til Bloggtalenter 2010...

Da var dagen her. Fristen for innsendelse av bidrag til Bloggtalenter 2010.

Tror dere jeg har grudd meg for denne dagen eller..?
Men samtidig, da jeg fant ut hvilken sang jeg ville delta med, begynte jeg å glede meg, for jeg elsker denne sangen og den er på en måte helt meg.

Og så ble jeg forkjøla.
Utrooooolig dårlig gjort.

Flere av de jeg kjenner, som kan dette med sang og sangteknikk, har anbefalt meg på det sterkeste å holde kjeft frem til idag, slik at jeg ikke skulle skade stemmen min ytterligere. Jeg syns jeg har vært passe flink til dét, men likevel; da jeg hadde lagt barna i går kveld, og satte igang med å synge foran kamera (etter å ha varmet opp i noen timer først med å synge litt sånn forsiktig og rolig), fikk jeg ikke til en eneste høy tone! Jeg presset stemmen, slappet litt av, prøvde teknikker med magen min, teknikker på å flytte stemmen framover i munnen, jeg spiste honning, drakk masse vann osv osv, men ingenting hjalp. Etter to timer var stemmen min ytterligere kverka, og jeg følte meg rett og slett TRANG i halsen. Vondt og ekkelt.

For meg er det utrolig irriterende.. For jeg VET jeg kan mye bedre.. Men med forkjølelse, sår hals, halsen full av seigt slim og blokkade mellom nese og hals, OG hodepine i tillegg, blir det ikke lett å yte nok til ett bra bidrag..

Så etter en liten mailings frem og tilbake med Trine, kom jeg fram til at jeg rett og slett måtte ty til "plan B", og det blir da såklart å legge inn en to uker gammel innspilling av samme sangen, med BILDE til.

Jeg hører på denne innspillingen med blanda følelser. På den ene siden jeg er trist fordi jeg ikke har noe bedre å bidra med (denne er full av feil, jeg synger anstrengt og er litt for tidlig ute ett sted, og det er ikke noen video..), og på den andre siden er jeg litt glad for å høre beviset på at jeg faktisk kan synge bedre enn det jeg klarer akkurat nå (med sår hals og forkjølelse)..

Så folkens; her er mitt bidrag til Bloggtalenter 2010!

Låta er Decode (by Paramore). 


Hayley (solisten) ønsket å lage dette soundtracket til filmen Twilight, og fikk det heldigvis sånn! Du kan finne den offisielle musikkvideoen til Twiligth the movie om dere søker på YouTube. =)

Håper dere gidder å se/høre igjennom mitt bidrag, selv om det ikke er noe annet enn ett bilde i den (jeg fant det fineste bildet jeg har av meg selv på macbooken, hehe)!



Ønsk meg lykke til..=) Håper dere ikke syns det var en lidelse å høre på den anstrengte stemmen min?
Dette er jo en utrolig flott sang, men også en ganske krevende sang, så jeg håper inderlig jeg ikke har "ødelagt" den for dere..

(Tenker du kanskje jeg at jeg kunne da hatt tid til å spille inn video idag? Det kan jeg ikke seh, for jeg er opptatt hele dagen og gjett om jeg gleder meg..=) Mer om det senere..=)

Fotoklubbtur til Sarpsborg

Etter en iherdig arbeidsdag hos Aril Foto, hentet jeg barna i barnehagen og dro hjem for å ta en liten matbit, før turen gikk tilbake til Rakkestad for å møte de andre i fotoklubben. Denne gangen skulle vi ut på tur for å besøke en fotograf!

Jeg slengte meg i bil sammen med de to muntre jentene Elisabeth og Anette. Praten og latteren hang løst, og Elisabeth ga oss to i bakesetet i oppdrag å være kartlesere, men Anette og jeg fant fort ut av vi begge to var like dårlige på kartlesning, så det endte med at Elisabeth fant veien helt fram på egenhånd, -med to biler fulle av mannfolk hengende ett godt stykke etter. (haha!)

Jeg ble litt overrasket over stedet fotografen hadde valgt å ha studioet sitt, for da det var snakk om en fotograf i Sarpsborg, tenkte jeg hun sikkert hadde ett stort lokale midt i selve byen, men vi hadde nå kjørt ett godt stykke "ut på landet" og befant oss på en liten grusvei som ledet tilsynelatende rett ut i mørkeste skogen.

Huset var ikke vanskelig å finne i og med at Anette kjente det igjen fra noen bilder. Vi parkerte bilen og så en lyseblond jente sitte foran dataen innenfor det ene vinduet. Hun fikk øye på oss, reiste seg og kom til døren hvor hun tok vel imot oss alle ti. 

Marion Haslien ga meg ett skikkelig herlig førsteinntrykk. Hun møtte oss med ett blidt og gjestfritt smil,  og hele holdningen viste at dette var en jente med beina godt plantet på jorda. 

Da vi alle hadde passert den bittelille gangen og fått av oss sko og jakker, befant vi oss med ett i studioet der hun for anledningen hadde dekket to bord for servering. På veggene hang det masse flotte portrett, både bryllupsfoto, barneportrett og en flott samling foto innen akt. 

Marion startet med å fortelle litt om seg selv og hvordan det hele hadde startet da hennes mann ga henne ett kamera i morgengave. Hun fortalte hvordan hun hadde lært seg alt selv og etterhvert kommet dit hun er idag. Vi ble mildt sagt imponerte. At en fembarnsmor kan klare å få til å drive ett såpass godt kjent studio helt "ute i bushen", bygge det opp på den måten hun har gjort, og også stå bak hele prosessen helt på egenhånd, er rett og slett utrolig.

Det beste av alt er vel det at hun gjør en så utrolig  BRA og gjennomført jobb. Hun leverer foto med super teknisk kvalitet (lyssetting, komposisjon, fantasi og kreativitet), og også bra produkter (album av forskjellige typer, innramminger, forstørrelser osv). Hun viste oss blant annet en boks hun hadde trukket ett bryllupslerretbilde utenpå, -noe som faktisk var ganske så dekorativt og flott. =)

Vi fikk se igjennom noen av hennes favorittbilder, før vi tittet på album og gikk tilbake til studioet hennes hvor vi etterhvert ble servert en herlig rett med påfølgende dessert. Stemningen var rett og slett herlig, slik den som oftest er når fotoklubben er samlet..=) 

Torbjørn Helin, yngstemann i fotoklubben, til venstre. :p

En god del av Rakkestad Fotoklubb´s medlemmer. 

(sorry, men jeg må nok innrømme at jeg ikke husker navnene på ALLE.. Jeg er dessverre ikke velsignet med en sånn klisterhjerne...  Men jeg vet iallefall at nr to fra venstre heter Hans Gunnar, og så har vi "sjefen" for fotoklubben Svein Erik, etterfulgt av Liv-May og Anette, oooog.. hmm... kan det kanskje være Arild helt til venstre og Jan helt til høyre?)

Jeg fikk en linselus på kamera..:)

Marion og Elisabeth ordner maten, som var DIGG!

En søt og blid fotograf..=)

Edit: jeg mangler bilde av én i fotoklubben, som også var med! Beklager Claudia...

Jeg ville ikke hjem.

Men da klokken nærmet seg 2200 MÅTTE vi bare komme oss avgårde, for folk skulle da trossalt på jobb dagen etter. Jeg selv kunne egentlig bare tenkt meg å bli igjen der, campe rett på gulvet blant studioutstyr og flotte bilder, og prate foto og photoshopping med Marion hele natten, men jeg fant ut at det var nok best å ta seg sammen og oppføre seg som folk, -og dra hjem på lik linje med de andre..:-p 

Heldig som jeg var, delte jeg bil med Anette og Elisabeth på hjemveien også, -og skravla gikk=) Jeg syns vi akkurat hadde begynt å kjøre, da vi plutselig stod utenfor Statoil i Rakkestad og jeg måtte sette meg i egen bil for å kjøre videre hjem, -ETTER EN HEEERLIG KVELD!

Jeg guffa musikken opp og ville gaule for full hals til ny musikk, men jeg prøvde jeg å minne meg selv på at det er så mange av mine sangvenner som anbefaler meg å holde kjeft fram til fredag. Fredag er jo trossalt FRISTEN for innlevering av sangvideoen til Bloggtalenter 2010, og siden jeg allerede er i semifinalen, kan jeg jo ikke ødelegge eller presse stemmen min noe mere nå som den ennå ikke er bra, for jeg ønsker jo såklart å komme til finalen også!  (men dét skal jeg jammen ikke ha noen forhåpninger om, for de andre.... DE er flinke de...!  Og jeg stiller med kverka stemme, heh...)

Idag var jeg tilbake på jobb hos Aril Foto igjen. Vi hadde fått inn nye digitalkompaktkameraer som jeg satte meg inn i med engang. Det er viktig å kunne så mye som mulig om de produktene en har, slik at man vet hva man burde anbefale den respektive kunden som kommer innom. Dette var en av de arbeidsoppgavene jeg tok ekstra alvorlig da jeg jobbet for Elite Foto for rundt ti år siden, -og det må da være minst like viktig nå også! 

Det eneste dumme med en fotobutikk er at luften har en tendens til å være litt tett. Maskinen som printer bildene står og suser hele dagen også, og siden huseieren ikke vil skru ned varmen ennå, kan det til tider være fryktelig varmt inne i butikken. Men vi tar det med ett smil, lufter mye, og ellers går det ganske rolig for seg i den lille butikken. Det er fortsatt merkelig å se Mac´en hans plutselig begynne å leve sitt eget liv, fordi sønnen Kristoffer sitter i Paris og tar over kontrollen på den. Veldig facinerende!

Jeg gleder meg til den dagen jeg kan få prøve ut litt studioutstyr. Det har jeg drømt om lenge lenge.. =)

Dere kan forresten stikke innom bloggen til Marion og lese om kvelden der også. =)

Også syns jeg at dere kanskje kan laste ned sangen til TrineCam? =) Den er flott, OG jeg syns de fortjener pengene..=) 5kr er da trossalt ikke så mye, er det vel? =)

Syng med den stemmen du har..=)

Er det ikke typisk..

Nå har jeg vært FRISK SOM EN FISK (hvorfor sier man dét egentlig? bare fordi fisken tilfeldigvis har tran i seg, er den lixom alltid frisk...??) hele vinteren, -ikke så mye som litt forkjølet engang-, og så skal jeg bli skikkelig forkjøla med sår hals og rennende nese nettopp nå som jeg har kommet i semifinalen i Bloggtalenter 2010...!! 

DET ER URETTFERDIG!!

Igår kveld skulle jeg til Madelén snuppa mi og synge karaoke. Jeg gledet meg sånn! Stemmen var slettes ikke værst til å ha vært skikkelig forkjølet hele dagen, så jeg stod på badet og sang av hjertens hals mens jeg sminket meg for kvelden. Jeg kom opp i tonene, pustet bra, og var skikkelig i skuddet.

Men da jeg var kommet vel fram til Madelén & Co, var det ikke lenger noe futt i stemmen min. Den bare klarte ikke å yte noenting. Jeg trodde det var fordi jeg var sulten og litt sliten, men selv etter ett herlig måltid og litt kaffe ville den ikke yte noe som helst. 

Så jeg prøvde å presse den litt ekstra. Snørra rant, og vinen gled ned til flasken var tom. Jeg var ikke FULL, men fant meg selv stadig vekk i den situasjonen at jeg ikke husket helt hvor jeg var i sangen. Og jeg klarte aldri å yte noe som helst , så til slutt kastet jeg inn lakenet..:p

Madelén derimot, sang som en proff! Jeg har aldri hørt henne synge så bra før, -hun kom høyt opp i tonene og nøt alle de nye sangene jeg hadde lastet ned (og betalt for, idiot som jeg er)..=)

Jeg fikk ikke sunget stort, iallefall ikke bra, men jeg hadde det utrolig koselig likevel..=) Det er ikke så mye annet som er bedre enn en kveld med en god venninne, en (eller flere) flaske(r) vin, musikk og latter...=) 

Idag våknet jeg til stemmen av min kjære David i telefonen, og lille Sebastian ute i stua. Madelén serverte "cowboy-frokost", og etterpå gjorde vi det litt hyggelig i leiligheten med å henge opp gardiner etter at hun hadde vasket gulvene. Det luktet herlig grønnsåpe av leiligheten og vi satt ute i sola og drakk en kopp kaffe og pratet sjit, hihi...=)

Tusen takk for en herlig kveld snuppa! =) Neste gang skal jeg klare å synge jeg å!! =)

Nå gjelder det å få leget denne stemmen slik at jeg kan få spilt inn en ny video innen fristen i Bloggtalenter 2010. Den 26.mars må den være inne, så nå må stemmen bli bra!! Jeg knasker CuraMed, spiser brødskiver med honning, og imorgen skal jeg prøve en miks av honning, sitron og ingefær etter anbefaling av Trine. Jeg vil vil vil vil og MÅ bli bra i stemmen min! Den sangen jeg har tenkt å synge er jo så krevende..!

So wish me luck!

Ellers så venter jeg fortsatt på resultatet i fotokonkurransen på hage.no. Jeg håpet at resultatene skulle komme med én gang, utålmodig som jeg er... Men jeg skjønner at det er mye jobb å gå igjennom alle mailene som har kommet inn med stemmer. Håper det er mange stemmer til meg der...:)

Magisk himmel

Nå skulle jeg vel egentlig vært på hodet i seng, men jeg hadde så lyst til å dele de bildene jeg satt og fiksa litt på ikveld. 

Jeg tok disse ut av spisestuevinduet på mandagen, men ble så motløs og lei da jeg så bildene på skjermen etterpå. Men dagen etter skjønte jeg at RAWfiler fremstår som uskarpe på skjermen, -de må alltid skarpes opp! Så da jeg gikk inn og fikset på dét ikveld, fikk jeg plutselig litt mere ut av bildene likevel. =)

Syns noen av de ble ganske kule faktisk.

Liker dere denne litt lyse versjonen best?

...eller er denne mørke versjonen litt kulere?

Ett litt kult utklipp av den morsomme skyen..=)

Herlige silhuetter!! Jeg elsker barløse trær mot en slik himmel!

Idag hadde jeg andre dagen i ny jobb, og det var såklart mye mere gøy idag. Det føltes nesten som om at jeg aldri hadde sluttet i fotobutikk, enda det er hele 9-10 år siden jeg jobbet i Elite Foto, Åmot. Rutinene og tinga jeg gjorde sitter i meg ennå! Det hadde jeg virkelig ikke trodd. 

Gleder meg til en ny dag imorgen!

-nattinatt-

Søte dyr slår an!

Det er rart å se at dette bildet skal få så mange "favs" på deviantart! ("favs" er når folk stikker innom og legger bildet til i "sine favoritter".) Men slik er det trossalt, -det søte tiltrekker folk, og denne lille tassen er helt klart NYDELIG!

Desverre er historien bak dette bildet ganske trist, for den lille søte modellen min døde kort tid etter at jeg fotograferte den..

 Først trodde vi at jeg hadde stresset den til døde, (og det enda jeg var rolig og kjærlig hele tiden), men da de andre kaninene i samme kullet døde dagene etter, skjønte vi at det var hele kullet det var noe galt med. 

Sånt hender av og til med kaninunger, men jeg klarer ikke vende meg til det fordét.. De er da trossalt søte små vesen, med egne personligheter og oppførsel, -og nettopp dette kullet var så hengivne og tillittsfulle i tillegg. De kom bort til oss for å få kos og oppmerksomhet, noe som er ganske annerledes enn hvordan de andre kaninbarna var og er.

Denne helgen suste avgårde med lysets hastighet. I kjent stil stresset jeg meg selv nærmest til døde da jeg skulle gjøre huset klart til visningen kl 1200 på lørdagen. Da megleren kom, var jeg iferd med å rydde rommet til unga, og jeg var så panisk stressa at jeg nærmest bare hadde lyst ti å sette meg rett ned og hylgrine. Men da hun kom inn og så hva jeg slet med, satte hun igang med å hjelpe meg og unga med det som var igjen uten så mye som ett spørsmål. Hun var visst vant til det, sa hun.

Da det kom folk, presis, stod jeg svett, heseblesende og usminket i døra med to barn under påkledning. Jeg hilste på de, takket for meg og kom meg ut i bilen med sminkepungen under armen. Etter ett lite stopp for makeup utenfor kirken, kom jeg meg inn til Mysen med gutta, og fikk handlet det vi trengte for helgen.

*stress*

Søndagen var jeg helt gåen, så det skjedde ikke stort. Men jeg kviknet til utpå ettermiddagen og fikk med meg unger og mann ut. Unga lekte og akte på skaren utpå åkeren, mens jeg vasket bilen min <3 og etterpå bilen til David også. (jeg var i siget, og hadde faktisk LYST til å vaske den også). Men før jeg vasket bilene skuffet jeg ned snøen som hang igjen på taket, for DEN ville jeg ikke ha i hodet altså!!

Tror du jeg var sliten da jeg gikk inn for kvelden eller...?

Idag. Blæh. Møkkadag. Jeg skulle egentlig vært innom Nav og fått levert noen papirer, men psyken knakk helt sammen, så jeg ble hjemme. Jeg blir sykt sliten av psykiske ting, så jeg føler meg helt ødelagt nå og tar rett og slett kvelden tidlig.

Men se på det kule bildet mitt først, -er det ikke litt tøfft?

Ett fryktelig enkelt bilde. "Det enkle er ofte det beste", -helt sant.

Ellers så tror jeg at jeg har stukket innom hage.no minst ti ganger idag for å se om jeg har kommet videre til finalen med bildet mitt, men det har ennå ikke kommet noen oppdateringer der! Så da får jeg fortsette å vente spent da..

Veldig veldig spent...

JEG kom til semifinalen i Bloggtalenter 2010.....!!!

DETTE hadde jeg aldri trodd. Jeg er mildt sagt sjokkert...! JEG, videre i semifinalen til Bloggtalenter 2010..!

Ja, jeg deltok, men jeg hadde ikke regnet med at jeg skulle komme videre....?? Iallefall ikke etter at jeg hørte på noen av de andre deltakerne, for mange av de er så flinke, og har tydeligvis mye større bredde i stemmene sine enn meg, samt mere erfaring og kunnskap sangteknisk sett, -så dette her kom som lyn fra klar himmel..!

Men jeg er så glad! Jeg er så glad og stolt at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg..! =)

Men samtidig er jeg skrekkslagen. For nå er det alvor. Nå må jeg spille inn enda en video, -også jeg som *hater* å vise meg selv på film, og slettes ikke har kontroll over stemmen min!

Jeg vet helt klart hvilken sang jeg har LYST til å delta med, men om stemmen min er klar for den slags villskap, er en helt annen ting... Det er bare det at nå har jeg så godt som "lovt" snuppa mi Madelén at jeg skal forsøke å delta med den, så nå må jeg bare hoppe i det, og trene trene trene, så jeg får spilt den inn best mulig! =)

Nå syns jeg det begynner å lysne litt for meg her...=)
Videre i semifinalen på hage.no, og også videre i semifinalen i bloggtalenter 2010... =)

Kanskje jeg KAN noe likevel? =)


EDIT: nå har jeg vært inne her og skrevet SEMI foran alle stedene der det stod "finalen", for jeg hadde jo rent glemt vekk at det var noe som het nettopp dét: semifinale.. :) Takk for at du sa i fra Trine!

Jeg savner sånn å skrive ett koselig og fortellende innlegg om hverdagen min, om hva jeg tenker, føler, opplever og gjør, -men det er fullstendig kaos oppe i hodet mitt. Jeg forsøkte alt jeg kunne å samle tankene mine til å lage ett BRA innlegg ang vinneren av "årets fotografi 2009 Rakkestad Fotoklubb" (se forrige innlegg), men føler jeg virkelig slet med å ordlegge meg slik jeg elsker å gjøre. 

Det er virkelig dødt oppi hodet mitt om dagen. Med tanke på ord altså. 

Kanskje det er litt fordi jeg føler at det jeg tenker, føler, mener og tror, ikke hører hjemme noe sted om dagen? Og også fordi jeg føler at livet mitt, som er så utrolig komplisert nå om dagen, ikke behøver å bli brettet ut på en blogg som er åpen for alle og enhver, enten de bor i Kina eller Canada, eller i nabohuset rett rundt hjørnet..

Kort sagt føler jeg meg temmelig selvsentrert om dagen. Jeg føler at så fort jeg ser en venninne, en venn, ett familiemedlem, eller andre personer som plutselig dukker opp, -baser jeg ut med meg meg meg meg meg jeg jeg meg meg jeg, mens jeg nesten ikke klarer å lytte til det den andre har å si! Det er forferdelig! Jeg ønsker ikke å være sånn! Men sånn er det akkurat nå, selv om jeg prøver å presse alle setninger som begynner med "jeg..." tilbake, og kvelde de ved roten.

Det er merkelig å ha hus til salgs. Enkelte biler blir styrt saaaakte forbi huset vårt av nysgjerrige førere, og noen kommer til og med og banker på døren for å se. Det har skjedd to ganger hittil at vi har hatt visning utenom selve visningen, som jo er til lørdag. Jeg har tatt det med stoisk ro, egentlig, men håper likevel at folk fra nå av holder seg til visnigene som er bestemt. Det er enklere for meg. For jeg klarer ikke å holde huset strøkent konstant.

Jeg tenker fortsatt masse FOTO. Jeg kjøpte meg en sånn sparebøsse som man må åpne med bokseåpner, og har nå flyttet sparepengene mine over i den. Jeg er 15% mot mål! Da har jeg ikke beregnet penger til objektiv da såklart, men det første objektivet jeg skal kjøpe, 50mm 1.8 er trossalt ikke så fryktelig dyrt, så kanskje jeg klarer å spare til det uten at det egentlig er meninga? (Det er ikke lett å holde øye med hvor mye penger det er oppi en pottetett sparebøsse som man uansett må ødelegge for å få opp..)

Jeg hadde en liten "naturfotografering" med unga her om dagen mens de spiste frokost. Vi satt og tittet ut på småfuglene som fløy fra tre til tre og kvitret. Så jeg fant fram kamera og stativ, rigget det til på kjøkkenbordet, og siktet inn på ett tre der det ikke var noen fugler. Det ble ville protester fra unga, for det var da ingen fulger der, det måtte jeg da se! Jeg svarte at hvis jeg venter lenge nok, så kommer det nok noen, -og slik ble det. Først kom det én, så en til, så kom det to, og plutselig var det 7 fugler i treet. 

Med to unger som satt og skubbet til det allerede ustø bordet, var det ikke lett å få bilder som det ble noe særlig swong over.. Men de ble iallefall litt koselige. =)

En liten nyhet har jeg iallefall..:

Tirsdagen fikk jeg "oppsigelse" på en av jobbene mine, grunnet firmaets dårlige økonomi osv.. Men jeg fikk ett tilbud om noe annet ganske rast, så onsdagen var jeg innom NAV og fikk ett "JA" til å ta imot det tilbudet..=) Så om en stund, kommer jeg meg ut i en ny "praksisplass" eller hva jeg skal kalle det. Jeg vet ikke når jeg begynner ennå (jeg kan begynne når jeg vil, men jeg må ha noen ting på plass først), eller hvor lenge jeg får ha denne muligheten, men jeg gleder meg til noe med litt mindre ansvar, og med flere ANSIKT å se hver dag..=)

Nå er det tiden for litt middag her! Me prekast! =)

Vinneren av "årets bilde 2009"

Ikveld skulle vinneren av "årets bilde 2009" kåres. Medlemmene i Rakkestad Fotoklubb hadde i den anledning deltatt med ett meget vidt spekter av bilder innen forskjellige sjangre, og alle var veldig spente på hvilket bilde som ville gå av med seieren.

Juryen bestod av 5 medlemmer fra Fokus Fotoklubb Sarpsborg, hvorav to møtte opp i vårt lokale for å kåre vinneren. De hadde fått i oppgave å velge ut 6 bilder de skulle kommentere, og fortalte ivrig om hvordan de hadde sittet og kritisert og rost bildene seg imellom, hvilke dilemmaer de hadde hatt, og hva de hadde ment ang bildenes komposisjon osv. 

Men det måtte kåres en vinner, og vinneren ble Anette Grøntvedt med dette bildet:

(Bildet er ikke kopiert, men direkte linket til fra Anettes portfolio)

GRATULERER ANETTE!

En vel fortjent seier!

Vinnerbildet er ett selvportrett behandlet i Photoshop med layers. Layeren hun har lagt på, er også fra ett av hennes foto, ett veldig flott bilde hun har kalt "Blått og gull" (håper jeg har rett der..).  

Det litt morsomme med vinnerbildet er at det (kanskje litt internt) har fått kallenavnet "lik i slim"..! Personlig syns jeg ikke at dét er en tittel passende på bildet, men latteren satt løst da vi snakket om historien bak "navnet", og hvor lite logisk det egentlig er at ett slikt flott bilde kan bli kalt noe slikt.

Selvfølgelig fikk vinneren en premie!

(det gjør VONDT å legge ut ett scrappy mobilfoto i samme innlegg som det nydelige premiebildet, men det hører jo nesten med i denne anledningen syns jeg..)

Kvelden ble avsluttet med ivrig fotoprat rundt langbordet, mens vi nøt rundstykker, sjokoladekake bakt av Elisabeth, og ett lite utvalg av valgfri drikke..=)

Nok en koselig fotokveld!

Snøhulegraving og litt fotografering

Søndager skal man bare slappe av. Lene seg godt tilbake i sofaen og slappe av. Og det gjorde jeg..! =)

Men etter å ha lest en god stund i boken om Digital Fotografering, tenkte jeg at det kanskje var lurt å bruke noe av den kunnskapen nettopp den boken gir meg, så jeg tok en liten shoot med unga, -for det hadde jeg jo lovt de etter at de var på karneval i barnehagen. Jeg syns de var riktig så flotte!

Det blir riktignok litt krangel av og til, om hvem som er tøffest, -men da må jeg bare prøve å forklare de at de er tøffe på hver sin måte. Den ene er fra framtiden og den andre fra fortiden. 

Det skal bli spennende å se hva de har lyst til å kle seg ut som neste år! =)

Etter å ha vært inne leeenge, følte jeg at når det var så flott vær, måtte vi da komme oss ut også!!

Det er ikke lenge til neste fotoklubbkonkurranse, så jeg tenkte jeg kunne ta med meg kameraet ut og se om jeg fikk noen blinkskudd som kunne passe temaet denne gangen. Temaet er "fritt, sort/hvitt".

Jeg kan ikke akkurat si at jeg fikk noen blinkskudd jeg ønsker å delta i konkurransen med, men jeg fikk jo endel koselige foto fordet! =)

Duene ville ikke ut. De holdt seg i dueslaget sitt, og var fornøyde med det. Trist, for jeg hadde håpet på noen flyvefotos! (Jada, alltid like optimistisk, særlig om kameraet mitt klarer å fange flyvefotos like bra som drømmekameraet mitt ville klart, hehe...)

Så fikk jeg øye på dette grønne dieselfatet (eller hva det nå er oppi der). Syns det ble en kul kontrast mot den hvite snøen!

Jeger som mannen min er, har han faktisk hodeskalle av en elg hengende på husveggen vår. Det ser litt rart ut, men jeg tenker aldri på det, for jeg har blitt så vant til å se slikt.

Gobilen vår står nå der da, under masse snø, og bare venter på at sommeren skal komme. Kanskje jeg får til en tur denne sommeren? Forrige sommer bare raste avgårde, uten at jeg fikk så mye som luftet den engang!! :´(

Ble ikke dette kult? Jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal kalle det i farta, men det er nå iallefall ettellerannet man brukte på jordet i gamledager.. Hmmm... 

Og da vi skulle spise middag, kunne jeg ikke la være med å slenge på meg støvlene til David, og løpe ut i bare strømpebuksa og ullgenseren for å ta bilde av de skyene der. Jeg syns ikke bildet ser noe bra ut her jeg ser det nå (i blogginnleggsredigeringen), men da får jeg heller slenge ut ett redigert ett når jeg får vinen ut av blodet..:-p

Forrige helg ba jeg David om å måke sammen en stor haug med snø, så idag gikk jeg løs på den. Nå skulle det lages snøhule! Jeg er ikke den som LAGER ting så fryktelig mye (med unntak av foto da såklart), så når jeg endelig lager noe, tar jeg litt av. Dette skulle ikke bli noen LITEN hule nei.

Den ble sånn passe stor.. Så jeg lurte egentlig på om jeg kanskje skulle overnatte der! 

Hmmm... hadde jeg turt det da....

Kanskje jeg bare skal holde meg til plan 1: bruke den til lek med unga, og muligens til å snike på rådyra som trasker over jordet vårt av og til...

Vel, det var det..=) Glad jeg fikk tatt litt bilder idag, ellers hadde jeg krepert av kjedsomhet!! =)

Håper dere hadde en flott helg! =)

Gave til meg..=) (mobilpost)

Se hva jeg fikk i gave av mammaen min igår! Jeg skjønner ikke hvordan hun visste at jeg ønsket meg det...? Kan det ha noe å gjøre med at vi satt på kafeen og jeg nevnte det kanskje...? Hihi..=)
Egentlig hadde jeg ikke sett den nydelige mugga før, men da mamma fant den oppi en dyp bolle og holdt den opp for å beundre den, falt jeg rett i bakken av forelskelse. Med ett var den andre mugga (bare nesten) glemt, og jeg var temmelig glad for å få denne med meg hjem!
Så da har jeg endelig kommet igang med min etterlengtede GreenGate samling. Tusen takk mamma!
Søte Madelén ga meg også gave igår, -som om jeg ikke har fått nok gaver av henne i det siste, hehe..=) En liten pakke med scrapbookting som jeg kan kose meg med en kveld..=) Takk igjen snuppa!
Og da jeg kom hjem oppdaget jeg at jeg hadde kommet til finalen i en fotokonkurranse på hage.no. (se mitt forrige innlegg) Wow. Jeg syns jeg var mye heldig igår!! =)
Idag var jeg helt lada ut, så jeg snudde på kontoret og dro hjem igjen, bare for å sove. Det er ille å være så utmattet i kropp og sinn, -jeg blir redd for at det skal forbli sånn.. Men man får bare fortsette å prøve.
Nå er det film!

!!!.....*out of words*.....!!!

Her sitter og sjekker mailen, sletter litt og leser litt, og kommer så over denne kommentaren på mitt forrige innlegg (lest i facebook): "Hallo....bildet ditt har kommet te finalen i hage.no hæææærlig"

Jeg mistet pusten.. Kan det være sant??? ER det sant??? Virkelig??? MEG?? I finalen??? I en SÅNN konkurranse?! En konkurranse der førstepremien er 25 000kr...! (andre og tredjeplass er slettes ikke ille de heller..=)

Jeg gikk rett inn på direktelinken til konkurransen i bokmerkelinja på nettleseren, og søkte desperat etter finalekarusellen, -og langt om lenge fant jeg den. 

Der var det. 

Mitt foto. 

Blant nittini andre bilder som hadde klart å presse seg gjennom en jurys kritiske blikk, og som hadde blitt blant de hundre utvalgte i finalen.

Yeyh!

-ta en titt på karusellen-

-ta en titt på bildet mitt-

-ta en titt på artikkelen ang avstemmingen-

Jeg er i den syvende himmel. Jeg har kommet til finalen i mange fotobloggkonkurranser, men aldri vunnet noen, -og jeg har etterhvert skjønt at det stort sett er en helt annen gruppe personligheter som stemmer fram bildene (de ser ikke komposisjonen, kontrastene, fargene osv osv i bildene, og heller ikke hva slangs arbeid som ligger bak, og stemmer gjerne frem det "søteste" bildet, -og lar det være med det).

Men å komme i finalen i denne konkurransen var virkelig annerledes. For her virker det som om at det er en litt annen type folk som dømmer bildene. Jeg håper iallefall det, for det er da trossalt snakk om at selveste Morten Krogvold er i spissen av juryen som skal bedømme de 50 bildene som kommer videre til neste finalen. 

Wow. 

Tenk om jeg hadde kommet blant de 50 beste også daaaaaa.... Da hadde jeg blitt (om mulig) enda mere spinnvill enn det jeg er nå...! =)

Man kan stemme på bildene, så vææææær så snill å stem i vei! Men husk at jeg vil det skal være helhjertet, så om du liker noen av de andre bildene bedre, må du selvfølgelig stemme på det istedet! 

MEN det hadde jo vært herlig med masse stemmer og en sjans til å komme VIDERE såklart, jeg er jo ikke dum heller.. Hehe..=)

Ååååh jeg er så GLA!

En merkelig mandag, og noen anbefalinger

Denne dagen har virkelig gått slag i slag, dét skal være visst.. 

Jeg stod opp akkurat litt for sent til å rekke alt jeg skulle ha rukket, og jeg beregnet ikke tid til at barna skulle ha mat, så da fotografen og eiendomsmegleren entret gårdsplassen og banket på døra, hadde barna akkurat slengt i seg litt mat og sølt litt, mens jeg stod med moppen i handa og ett helt vått gulv.. De måtte da traske i bare sokkelesten over ett ganske så fuktig gulv, noe som sikkert resulterte i våte og kalde føtter resten av dagen.. 

Men det var jo gøy å se en eiendomsfotograf i sving! Jeg tittet på utstyret såklart, -ett Nikon D80, 12-24mm objektiv, og ett annet kamerahus med fisheyelinse på, -til da hun skulle ta 360graders bildene av noen av de flotteste rommene våre. Eiendomsmegleren spikret opp ett TIL SALGS skilt på huset vårt, så nå er det da temmelig offisielt at huset skal selges vil jeg si.. Annonsen dukker nok opp på finn.no etterhvert, og da skal jeg såklart blogge det. =)

Da de dro, rakk jeg så vidt det var å bytte klær og komme meg heseblesende avgårde til begravelsen. Hadde jeg visst at det ikke begynte før 1300, skulle jeg ha tatt en dusj først, for TRO MEG, det trengte jeg.. Men jeg trodde det startet 1200, så jeg følte det var veldig mye viktigere å møte opp til rette tid, enn at jeg skulle være ren.. Så, -om du fikk en klem av meg idag, og håret mitt luktet litt.. hmm.... rart...?.. -så beklager jeg det. Det handler om prioriteringer, hehe...

Men jeg fikk nå lyst til å blogge ett lite anbefalingsinnlegg, for jeg sitter og ser gjennom noen blogger på min lille bloglovinrunde, og syns det det er så mye herlig å titte på.

Rialee f eks, har fotoblogget ett koselig innlegg med bilder fra en fotoshoot med to søte spedbarn, som tilfeldigvis er tvillinger. Bildene er så kreative og nydelige, og med slike søte små som modeller i tillegg, kan det bare ikke bli noe annet enn vakkert! Stikk innom og ta en titt på hva jeg mener her. Og husk å få med deg de nydelige bildene der tvillingene poserer "sammen"..=) De er litt lenger ned i innlegget, så husk å bla nedover, og vær forberedt på å smeeeeelte..<3

Aina Regina har fått ny nettside, og den ble utrolig snasen! Jeg har fulgt med bloggen til Aina lenge nå, og jeg blir aldri lei av å se hennes nydelige portretter i herlig og glamorøs fashionstil. Hun styler og fotograferer, og får hjelp av mannen sin Peder med belysning og reflektor. (Høres ut som ett koselig team..). Ta en titt på hjemmesiden hennes, og bli "blown away"..=) (Man blar i bildene ved å la musepekeren ligge på siden av bildet, -da glir bildene over skjermen, raskt eller sakte alt ettersom hvor du holder musepekeren..)

Har du lyst til å vriiii hjernen litt med en dyp og filosofisk tanke, som nesten kan gå deg på nervene løs hvis du gidder å engasjere deg? Stikk innom bloggen til Binka og les dette innlegget..:) Du vil ikke angre. Iallefall ikke før du begynner å tenke, og de filosofiske pantersprangene gjør deg sprø. Hvem vet, kanskje du ikke får sove inatt? :-p

Sånn helt på slutten;

Hvordan jeg har det om dagen? Helt rævva. Jeg føler jeg begynner å bli smågal, for jeg begynner å LE hver gang jeg kommer innpå problemene jeg sliter med, eller skal snakke om det jeg tenker på. Jeg har vel bare kommet til det punktet at jeg ikke har flere tårer igjen? Jeg orker ikke være trist og sliten lenger.

Så jeg smiler! =) For sånn stort sett har jeg det så godt som jeg klarer å ha det, kanskje fordi jeg får god hjelp til å føle meg god nok som jeg er, samtidig som jeg legger stor vekt på at jeg er meg, og at jeg er ett eget, selvstendig og fritt menneske med egen fri vilje, egne meninger og følelser. Det hjelper også å fokusere på foto, og å ha ett mål å se frem til; nemlig å få spart nok penger til drømmekameraet mitt.. Det går utrooolig sakte, men hver lille krone er ett hakk nærmere..=) I mellom tiden leser jeg bøker som forklarer ganske inngående hvordan man går fram for å få like bra bilder som proffene, og jeg må jammen si jeg har lært mye!

Dessuten så har jeg verdens snilleste mann, som viser forståelse for meg, selv om han kanskje ikke alltid forstår meg sånn helt egentlig (did you get the point there?). Han er også tålmodig, og gir meg litt ekstra kjærlighet (om det er mulig å gi litt ekstra, når han allerede overøser meg med kjærlighet og kos hele tiden) og omsorg akkurat når jeg trenger det.. Hva skulle jeg gjort uten mannen min? For ikke å snakke om mine fantastiske barn! De gir virkelig en mening med livet..<3

Jeg har også begynt å sette pris på nettfrie dager, med lesning i stillhet, fred og ro. Jeg har fire-fem forskjellige bøker jeg sjonglerer mellom. Jeg trenger å ha det sånn, for jeg klarer ikke å fokusere på én bok av gangen uansett..=)

Og nå.. nå gleder jeg meg til vår og sommer!! Og til å sitte på den koselige uteplassen til venninna mi Trine og drikke kaffe..=)

(Bildet er tatt hos Trine forrige sommer..)

God natt da folkæns! =) Nå skal jeg kose den mjuke dunputa mi og lese noen linjer i en eller annen bok, før øyne sakte glir igjen.