Enda en uke er slutt, og plutselig begynner en ny

Så var enda en uke over, og en ny en på vei.

Jeg sitter her med vinglasset og mimrer litt over den gode uken jeg nettopp har hatt. Hvordan kan så mye skje på en uke??

Fra søndag til tirsdag hadde jeg lånedatteren min Celia på besøk. Hun er en så herlig jente, -sosial, vennlig, og hjelpsom. Istendenfor å sitte på dataen hele kvelden slik mange tenåringer ville gjort (nå er hun ikke tenåring ennå, men det går så fort atte...), gikk hun heller etter meg og småpratet med meg mens jeg rastløst gjorde diverse ting i huset, som igrunn ikke finnes morsomt i det hele tatt. 

Hun kastet seg til og med over leksene sine med én gang hun kom hjem fra skolen, -noe hun sa var uvanlig for henne, og som hun sikkert ikke hadde mest lyst til å gjøre der og da. Men hun gjorde de likevel, mens vi snakket og hadde det koselig=) Herlige jenta! Du er velkommen så snart du vil og kan igjen!! =) (men jeg tror vi må legge oss bittelitt tidligere neste gang, hehe...)

Jeg tok dette bildet av leksene hennes. Jeg er veldig lyssettingfiksert om dagen (og det har vel ingen av dere merket stakkars blogglesere...), så dette bildet syns jeg er skikkelig koselig. Legg merke til de søte små og mjuke skyggene etter blyanten, hviskelæret, og i papirets skrukker. Det er jo bare naturtro og vakkert? Ett normalt blitzbilde ville ikke fått samme resultatet (da snakker jeg om den fæle popupblitzen ja. Den kan du likesågodt bare rive av. Hadde det ikke fått kamerat til å sett herpa ut, hadde jeg faktisk gjort det. Den bruker jeg aldri.)

En av arbeidsdagene mine var spennende. Kiffa hadde fått ideen om å overraske faren sin Aril med nytt kontor i kjellerrommet som bare var fullt av rot. Så onsdagen gikk vi sammen om å tømme rommet fullstendig, noe som kostet både energi og ståpåvilje, men som også var en veldig god ting siden jeg var trøtt som en strømpe etter å ha sittet opp til to om natten for å skrive ferdig artikkelen til mysenbyen.no. 

Men torsdagen kunne vi stolt vise fram resultatet. Etter at jeg dro hjem fra jobben onsdag ettermiddag, hadde Kiffa satt opp kontoret med nye møbler og alltingen, så nå mangler det bare noen malingstrøk og ett nytt gulvbelegg, så blir det så fint der nede! =) Aril fortjente virkelig ett litt mere privat kontor, for hittil har han sittet i studioet, hvor husvarme kunder kommer rett inn. Det er igrunn ikke så rart, for Aril er en utrolig koselig kar, og alle vil prate med han hele tiden, inkludert meg selv. Snill som han er klarer han ikke å jage noen på dør heller, så da blir det ikke lett for han å konsentrere seg om papirene sine..

Fredagen var jeg innom NAV igjen for å se hva fremtiden vil bringe.. 30.september er egentlig min siste dag i "praksisplass" hos Aril, og tanken om nettopp dét gjorde at jeg mistet alt av livsgnist og arbeidsglede mens jeg var på jobben denne uken. Jeg vil jo ikke slutte der!!! Men hva skal man gjøre... Slik situasjonen er nå er det ikke mulig for han å ansette meg, enda han så gjerne vil, og jeg har heller ikke sjans til å tyne dette lenger, -med mindre NAV godtar det. Så jeg venter spent på hva NAV har å komme med av informasjon imorgen. Jeg krysser fingrene for nye tre måneder hos Aril og Kiffa!!

Imens tenker jeg veldig mye på de andre mulighetene NAV kom med. Det er en ledig stilling i Askim som de syns jeg ville passet bra til. Men det er fulltid, så jeg vet ikke helt om jeg tør å hoppe ut i det. Derigjen så ville jo nettopp dét passet bra for økonomien vår, for den er jo slettes ikke på topp, og jeg skulle så gjerne deltatt litt og samtidig avlastet mannen min litt. Det er bare det at tanken på å slenge minstemann i fulltidsbarnehage byr meg så veldig imot... Jeg har jo alltid vært FOR at foreldre har ugna litt selv også. Så 60% var liksom det meste jeg ville jobbe. Men vi får se. Jeg kan jo slenge inn en søknad, og dersom det skulle bli noe mere, kan jeg jo uansett takke "nei", dersom jeg skulle ombestemme meg... Eller jeg kan jobbe fulltid over en tid, og si opp deler av det dersom jeg føler at det blir for mye. Hmmm.. Uansett så halger det inn med positive og støttende kommentarer ang denne ledige stillingen. "Søk på den!!" hører jeg folk si, så jeg tror jeg gjør det..

Som om ikke dét var nok, kom jeg over samme annonsen flere ganger på nettet igår kveld. "Ledig stilling som fotograf, -er DU den vi søker?". JAAAAA!!! ropte hele kroppen min, men iveren ble litt trengt tilbake når jeg trossalt har hodet mitt så fullt av inputs og impulser som det jeg har. Jeg vet ikke hvilket ben jeg skal stå på akkurat nå. Jeg befinner meg i ett veikryss og jeg er nødt til å ta ett valg, men dét er jammen ikke lett! En slik "spenning" kan lett bli litt for mye for meg, og da bare flater jeg helt ut.

Igår var min kjære, og våre to små guttunger en tur innom Brannstasjonen i Mysen på Åpen Dag. Det er første gangen vi har deltatt i det, så ungene gledet seg veldig. Det var stas for dem å sitte på firhjulingen (som egentlig hadde 6 hjul) med hjelm på, samtidig som de gnafset is de hadde fått. Etterhvert ble det nye caps på de begge to, boller og Kuli, og eldstemann på 6 år tok spørsmålsrunden og svarte rett på alle spørsmål (med god hjelp i begynnelsen fra klassekamerat Felix, som hvisket svarene i øret på han) med påfølgenede diplom etterpå.

Heldigvis rakk unga akkurat å få ta seg en tur med brannbilen også, enda brannvesenet egentlig hadde kjørt sin siste tur da vi kom og stilte oss i kø.

Siden det var så mange barn som ville være med, valgte jeg å stå over turen, vel vitende om at barna slettes ikke kom til å savne meg mens de var ute på tur og fikk høre sirenen ule...=)

Litt etterpå var det duket for en liten demonstrasjon av hvordan brannvesenet klipper seg inn i en bil når de skal ta ut det skadede mennesket som sitter fastklemt inni der.

Hele tiden mens vi var på brannstasjonen, frøs jeg noe så inderlig. Jeg følte heller ikke at jeg hadde noe spesielt med energi, så da vi kom hjem og mannen min ønsket hjelp med ting i garasjen, samt at jeg skulle rydde ut av campingvogna og vaske den etter hans jakttur, og etterpå hjelp med å få ved ned til huset, -kollapset jeg bare helt. Jeg lagde meg kaffe og satt og drakk den mens jeg så på at han og unga bar ting ut av vogna og inn i gangen. Etterhvert ble jeg sittende i lillestua og kose meg med blogglesning til jeg oppdaget at jeg var så VARM i ansiktet. Jeg tok tempen og så at jeg holdt 38 grader, noe som slettes ikke er mye, men nok til å kunne si at jeg hadde litt feber. Da var det deilig å kunne sette seg tilbake i sofaen og si "jeg er syk, så jeg tror jeg bare blir her jeg". Noen ganger er det faktisk godt å ha en "unnskyldning"  eller en forklaring på hvorfor man ikke orker noe! =)

Det som var litt nedtur var at min nye og gode venninne Linda A sendte melding samme kveld og lurte på om vi ville være med på skogstur dagen etter (søndagen), også var jeg syk...! Klart jeg ville på tur!! Jeg hadde jo ventet på en slik melding helt siden jeg hørte at hun likte naturen (det er ikke lenge siden jeg møtte henne), men så sitter jeg og er SYK når jeg først får en beskjed..:( Helt siden jeg begynte å kjenne høstluften i lungene, har jeg hatt en sterk lengsel etter å ta på meg Bergans klærne mine, pakke stolsekken jeg fikk av mammaen min, og ta med meg unga ut i naturen, -men det har ennå ikke blitt noe. Det er jammen på tide at jeg får dratt denne skrotten ut i frisk luft, enten det blir med eller uten bikkje. 

Idag stod jeg ikke opp før nærmere kl 1230. Jeg pleier slettes ikke å sove så lenge, men er man ikke helt frisk, kan man unne seg sånt. Da jeg endelig fikk stablet meg på bena og tatt turen ned, sjanglet jeg først innom kjøkkenet og tok med meg litt kald pizza fra kvelden før, og satta meg så i lillestua med godboken min og leste litt. Men etterhvert måtte jeg snurre meg rundt og rydde huset, for vi skulle ha middagsgjester ikveld, og huset så slettes ikke ut i dagslyset...!

Heldigvis sjekket gjestene an situasjonen, og tok en liten ekstratur for å hente grombilen sin. Da de kom hadde jeg nettopp dusjet og David var fortsatt i dusjen, men vi fikk maten på bordet etterhvert, og det ble ett herlig måltid. 

Etterhvert ville noen av de ut for å hilse på kaninene våre, og jeg skulle rydde av bordet. Men SE hva jeg så utenfor...!

En slik himmel kan man ikke la være å fotografere, uansett hvor mange bilder man har av den samme himmelen fra før av.. Siden vi hadde gjester, tok jeg meg ikke tid til å fly ut med kamera på stativ og alt det der, så jeg bare åpnet vinduet og tok noen håndholdte bilder.

Da så jeg at det egentlig ble litt kult med refleksene i vinduet..

Siden det hele tiden kjører biler forbi, fikk jeg lyst til å ta noen bilder av dét også, og resultatene ble da slettes ikke helt bak mål..? =)

Uansett så er det morsomt å utforske litt med lukkertid og slikt. Jeg har allerede noen prosjekter på gang, men det er så mange ting som må stemme den kvelden jeg skal sette planen ut til verks, så jeg velger å tie stille om det foreløpig, også blogger jeg om det når det er gjennomført...=)

Nå er det slutt på vinen i glasset mitt, og det er på tide å sove litt. Imorgen starter en ny uke, og jeg må være våken og klar for den. Kanskje jeg kan gli inn i mandagen med litt lesning? Forhåpentligvis sovner jeg en stund før klokken viser 0001....

Nattinatt hele bloggerverden! =)

Min første erfaring som fotojournalist!

Eller er det dét man kaller det? Uansett; nå er det publisert!

Jeg trodde at de bildene jeg tok under Bygdas Dag skulle komme på trykk i MysenByen avisa, og muligens på nettet også, men det var visst omvendt. Og det gjør da slettes ingenting, for det er jo nettopp nettsider som når ut til folk nå i vår moderne verden.

Linda Andresen fra MysenByen lurte på om jeg også hadde lyst til å prøve å skrive en artikkel ang dagen, noe som fristet meg veldig (såklart!), men jeg sa ikke JA med én gang siden jeg følte at jeg i første omgang måtte fokusere på fotograferingen. Men utover lørdagen begynte tankene sakte å kretse rundt hva jeg kunne skrive, og jeg kom inn i en sånn forsiktig journalisttilværelse der jeg fant meg selv i å spørre folk spørsmål. Det var igrunn litt skummelt i begynnelsen, for det virket som om at de trodde jeg var erfaren der jeg gikk rundt med det digre objektivet og blitzen og tok bilder, -og dermed ventet de kanskje at jeg skulle komme med noen glupe spørsmål. Det gjorde meg litt nervøs egentlig, men så tok jeg meg sammen, innrømte høyt for dem at jeg var  ny på dette her og måtte ha noe å skrive på og med, og tok det der fra. Jeg tok meg selv i å like denne rollen svært godt! Det er utrolig hva man ikke vet om nærområdet, og det er veldig interessant og morsomt å høre folk prate om det de brenner for, se de engasjerte uttrykkene og å prøve å gjengi dette i ord senere en gang. 

Da jeg satt med denne teksten (til kl 0200) inatt, oppdaget jeg hvor vanskelig det kan være å gjengi ordrett hva en person sa. Alle mennesker ordlegger seg forskjellig, og jeg syns det er litt trist om teksten ikke gjenspeiler iallefall LITT av hvordan den repektive personen ville ordlagt seg muntlig, men med kun stikkord å gå utifra, måtte jeg bare oppsummere "sitatene" som var kommet fra personene, i én og samme setning. 

Jeg var innom kontoret til Linda på formiddagen idag, og hun sendte teksten min videre etter å ha luket ut ett par ord og satt inn ett navn. Sammen med mine bilder (hihi), ble dette resultatet (bildene er fra innlegget FØR de ble rettet opp, så les heller via linken)   :

Ikke alt syntes i første skjermbilde, så jeg scrollet nedover og tok ett screenshot av resten..=)

Jeg vet at teksten syns veldig dårlig i disse skjermbildene, men det er ikke noen fare. Jeg lar da ikke deg gå videre ut av bloggen min uten å prakke på deg linken til nettavisen...! 

Trykk her og les mine ord...=)

Nederst i innlegget er det ett lite bilde du kan trykke på for å få bildeshow med bildene mine i. Jeg klarer dessverre ikke å kopiere den inn i dette innlegget, så den må du nesten finne selv, dersom du er interessert i å se.

Jeg hadde tatt 618 bilder (!), og sendte over kun 200 av de til Allprofil. De la ut 197 av dem...! =) Det kan godt hende at de tre som ikke ble tatt med, ble valgt bort fordi de var nærbilder av personer som man burde ha tillatelse fra først, men jeg er ikke sikker. 

Det står ikke noe sted at det er jeg som har tatt bildene, men jeg vet det jo selv, og jeg sier det til dere, -og om de etterhvert kommer på trykk i MysenByenAvisen, vil navnet mitt stå sammen med de, -og dét er jo veldig morsomt (selv om det kan gå ett helt år til det)..=) I denne omgang får jeg kose meg over synet av dette: 

Bygdas Dag, og min dag

Idag har jeg hatt det skikkelig herlig. Jeg har vært frilandsfotograf for MysenByen (avisa) med oppdraget å dokumentere stemningen og hendelsene i Mysen under Bygdas Dag, med andre ord fått gjøre det jeg liker best, nemlig å fotografere. Så om noen dager kommer sansynligvis noen av bildene mine på trykk i MysenByen avisa...! Det er jo bare så kult, -jeg har jo ikke hatt noe på trykk før!! =)

Jeg møtte opp 1000, og rakk dermed akkurat å oppleve iveren folk hadde etter å fylle poser med poteter. På andre siden av gaten var det posesalg hos G-sport, og der var det også fullt med folk. Akkurat på denne tiden var det ikke så mange som satt og spiste ved parkplassen ennå, men det var noen barn borte ved dyra som prøvde å få kontakt med de sjenerte geitene.

Klokken 1100 møtte jeg opp ved Lokstallen, for der skulle det være trylleshow med ballongklovn. Det som også var litt viktig, var å få dokumentert DNB Nor´s stand og tilhørende logo. DNB Nor sponset lokstallen med hele 200 000kr som de kunne bruke til blant annet opprustning. Lokstallen tilbyr mekkeklubb for ungdom, og har også planer om aktivitetshus for barn og unge. 

DNB Nor stod også for "tøffetoget", samt hoppeborgen og trylleshowet på stedet. To ganger i året sponser DNB Nor Mysen "ildsjeler" med opptil 200 000kr, så om du har noen ideer som kommer barn og unge til gode, kan du jo søke? Fristen for neste gang er 15.februar 2011, -meld din interesse.

Inne i lokstallen står "gamle padda", bussvognen som en gang gikk Solbergfosslinja. Jeg fikk vite at den også har stått oppstallet på Krøderbanens museum, noe jeg syntes var litt morsomt, siden jeg ser på Vikersund som mitt hjemsted. (Damplokomotivene står oppstallet i Krøderen, men de går mellom Vikersund og Krøderen om sommeren.)

Man kunne få prøve dresinsykling også, men akkurat da jeg var der, var det nok klovnen og showet som fristet barna mest. Etterhvert ble det også utført ansiktsmaling på barna.

Tilbake ved parken i Mysen sentrum rakk jeg fram i tide til å få med meg Lindedance v/Busy Boots, etterfulgt av korpset som kom og spilte innenfra paviljongen.

Ponnyridning var helt klart populært blant barna, og jeg så stadig vekk både voksne og barn som deltok i hesteskokasting.

Tøffetoget gikk med jevne mellomrom fra "holdeplassen" ved parken, rundt i sentrum, og ned til lokstallen. Gaten ved Eidsberg Sparebank var åpen for trafikk opp til krysset, av hensyn til de som skulle ønske å bruke minibanken, -men resten av de nærmeste gatene var holdt av til de mange ivrige frimarkedselgerne som hadde møtt opp.

På min lille rundttur oppdaget jeg at DNB Nor også hadde en slags orienteringsløype på gang.

Jeg ble så fasinert himmelen idag. Den var så blå og fin, dekorert med masse flotte skyer. En av mine svakheter er skyer, spesielt med solbrillene på, så for meg er det viktig å få de med på bildene mine. 

Det er en utfordring å få til bilder der menneskene kommer fram og himmelen kommer til sin rett. Det er så fort gjort å få enten-eller-bilder; -enten tydelige mennesker og utbrent himmel (kritthvit himmel der man slettes ikke kan se at det er skyer eller blått i det hele tatt), eller en flott blå himmel med hvite skyer, og undereksponerte mennesker (folka blir helt mørke). Så nettopp dette har jeg jobbet flittig for å få til idag. 

Meeen som du kan se, bomma jeg på himmelen i bildet av "halmkællen"..:-p Det er ikke noe fint med en slik utbrent himmel syns jeg.

Mysen Cheerleading Coyotes underholdt med sine sprell underveis, og etterhvert var det finale i hesteskokastingen med påfølgende utdeling av premier.

Da jeg passerte boden hvor popcorn, søtsaker og sukkerspinn ble solgt, fikk jeg øye på den skraptomme popcornmaskinen. En kaffekopp stod igjen på ett bord, med kun en veps til selskap. På den grusbelagte parkeringsplassen var det oppkjøring til traktorlappen for småtasser, med påfølgende sjanser for å vinne traktor i trekning senere (så vidt jeg vet).

Men så fikk jeg øye på de mørke skyene som bare bygget seg opp. Ville været holde seg?

Etter hesteskokastingens premieutdeling, steppet Fritjof Frøshaug opp på scenene for å synge. Det var omtrent da regndråpene kom, og jeg småfortvilet gjemte kameraet under jakken. Men bilder måtte det jo bli! Og hva er vel kameraet mitt verdt om det ikke tåler litt regndråper...? Jeg tok det fram igjen og fikk foreviget sangen, -og etterpå kom DNB Nor inn i paviljongen og erklærte vinneren av flatskjermen. Jeg bommet med godt over 1000kr på den gjettekonkurransen... Synd..! (vår er trossalt en smule ødelagt etter en viss liten tass sin legokanonskyting..)

Bygdas Dag ble avrundet med byvandring med Tore Lund. Jeg følte jeg hadde gått langt og lenge nok denne dagen, og tok likesågodt farvel med min daværende "paparatzzikollega" fra MysenPosten, en mann jeg kom i prat med kun fordi jeg bar ett kamera. Hyggelig!

________________________________

Da jeg kom hjem ble jeg veldig overrasket og glad..:) Pappa, som hadde sittet barnevakt, hadde hengt klær til tørk, gjort rent gulvet i gangen, tatt den digre oppvasken min og satt det til lufttørk, brettet klærne som allerede var tørre, OG hengt opp vasken som var i vaskemaskinen. Jeg ble så overrasket, for dette hadde jeg slettes ikke regnet med! Planen var jo at han skulle slappe av så godt som mulig, og jeg trodde at det var nettopp dét han drev med! =) Jeg har fått så mye hjelp fra både mamma og pappa den siste tiden, at jeg nesten begynner å føle meg som en bortskjemt snørrvalp..:)

Jeg tok med meg begge guttene til venninna mi hjem idag. Med fire gutter i huset, i alderstrinn 4,5-7år, kan jeg trygt si at det blir LIV i huset. Jeg bestemte meg for å lage pannekaker til de, men oppdaget at jeg manglet sukker, -så da kontaktet jeg min kjære nabo Marita over sms og spurt om hun hadde. Noen minutter senere kom jeg heseblesende inn døra og inn på kjøkkenet igjen, etter å ha hentet sukker hos henne. Gode naboer er det digg å ha! =)

Unga fortærte alle pannekakene, servert med is, syltetøy og sukker. Deretter fikk de hver sin lille godtebolle mens de så film, og jeg ble skikkelig glad da jeg hørte to av dem si at de var trøtte.

Men det er ikke lett å legge fire gutter. (Det har da vel iiiiingenverdensting med sukkeret å gjøre, hørt sånt tøys!) Spesielt ikke når de alle fire ønsker å sove på samme rommet, og jeg lar de få lov bare fordi jeg syns det høres så koselig ut for dem.=) Phil og Dan sovnet for lenge siden, men det tok lang tid før Ol og Seb gikk til ro, enda de var stille og rolige. Vel, én gang måtte vel de nusselige øyelokka gli igjen? =)

_______________________________

Nå er det omtrent 34 minutter til vi glir inn i søndag 19.september 2010, og alle mine tanker går til min gode venninne som mistet mammaen sin denne dagen.. Jeg er så gla i deg jenta mi!!

(Does she R.I.P, or will she B.R.B? I vote on B.R.B.)
<3 =)

_______________________________

Nå er det tid for lesning på senga! =)
Nattinatt!

Ett aldri så lite interiørinnlegg på tampen av kvelden

Nå er det evigheter siden jeg har blogget ett interiørinnlegg! Grunnen er ganske enkel: jeg har ikke hatt noe nytt å vise. Jeg kjøper sjelden, nesten aldri, noe nytt til huset vårt, og da blir det heller ikke noe nytt å vise.

Men på jentekvelden min fikk jeg en morsomt blomst/plante av nabovenninna mi og en annen nabo, -og den kom i en skikkelig fin potte. DEN måtte jeg bare vise!! =)

Den nye planten satte jeg opp på lokket til kisten min. Det er første gang på iallefall 5 år at dette lokket er lukket, så bare dét ble ganske nytt for meg. Kubbelyset og stearinslysene har jeg hatt skikkelig lenge, og den lille tørkede blomsten er det lille som er igjen etter buketten jeg fikk fra Tollvesenet da vikariattiden min var over der.

Hjertet på bildet over satt opprinnelig på ett av kubbelysene jeg vant i en bloggkonkurranse for lenge, lenge siden, men da jeg begynte å bruke kubbelyset, måtte jeg fjerne den slik at hamptråden ikke skulle ta fyr. Det er igrunn skikkelig skummelt med sånne pynta kubbelys, for man kan lett glemme bort papiret og alt det andre de er dekorert med, og før man vet ordet av det kan alt stå i full flamme.:S 

Hjertet henger på en ramme jeg kjøpte i Thailand, med ett bilde av lille Philippe, 8mnd gammel på stranda i nettopp Thailand...=)

Da jeg var innom blomsterforretningen forrige uke engang, så jeg denne lille sommerfuglen. Den måtte bli med hjem!

Mamma hadde med denne nydelige planten til meg en gang hun var her for noen uker siden. Hun sa ifra at den burde bli plantet om, og jeg lovte at jeg skulle få det gjort. Tiden gikk, og den stod der uke inn og uke ut, -uten å få noe ny jord, plassert i en stygg, gjennomsiktig matskål. Da mamma hadde vært en snartur innom etter Sensommerfesten, og den fortsatt stod der uten ny jord, og ganske så knusketørr, ble jeg så flau at jeg tok den med meg til Mysen en dag, og rett og slett gikk inn i blomsterforhandleren og ba de plante den om for meg. Ellers hadde det aldri skjedd!

Jeg elsker den nydelige potteskjuler´n! (Men den skjuler faktisk ingen potte, for hun hadde ingen potter, og måtte derfor plante den rett i skjuler´n med lecakuler eller noe slikt i bunnen)

Jeg syns den fine planten fra mammaen min passer utrolig bra inn der den står. =)

Over til kjøkkenet:

Kjøkkenvinduet mitt ut mot gårdsplassen har vært likt dekorert i mange år nå. Jeg fikk ånden over meg og flyttet dette kopperfatet (eller hva den er laget av) fra vinduet ved vasken til dette vinduet istedet. Den er igrunn koselig=) Skjellene plukket David til meg en gang han var på fisketur, så de er jeg spesielt glad i. Han tenkte på meg mens han fisket=)

Kortet på bildet over, laget jeg til mannen min på bryllupsdagen vår den 21.juni. Da hadde vi vært gift i 8 år.. Tenk så fort tiden går..

Den nydelige Greengatemuggen til høyre på bildet fikk jeg i gave av mammaen min en gang i sommer, sammen med en Greengate kaffekopp på skål (eller hva det nå heter. Sånt fat som er under kaffekoppen). Jeg elsker Greengate, men dette er faktisk de to eneste tingene jeg har, og jeg elsker de! =)

Kortet ble litt koselig, sant? Enkelt og greit, med noen koselige ord inni! =)

Denne greia med de små plantene oppi, fant jeg da jeg fikk hjerteplanten min omplantet. Den kunne jeg ikke gå ifra! At plantene kostet penger i tillegg til kassen de stod i, kom som en liten overraskelse på meg da.. 

Og som om ikke det var nok, snublet jeg over denne morsomme flasken (bildet over ja) en dag jeg var innom Mørstadsenteret med lillemann..=) Den var så billig at jeg ikke kunne la den stå igjen, kun 59kr...! =)

Sekken ved siden av inneholder den beste risen jeg vet om. Den står alltid framme, for den er da trossalt dekorativ. =)

Det gjør seg med det treverket på utsiden; én av grunnene til at jeg falt for flasken.

Gangen vår har heller ikke endret seg stort med årene. Jeg skal jammen prøve å tenke ut noe nytt der etterhvert.. Men foreløpig ser det slik ut:

Noen ganske så bra etterligninger av de morsomme tinga man kan finne i havet..=) Men den store, hvite konkylien i midten er ekte. Den fikk jeg av en venninne jeg hadde, da hun kom hjem fra ferie i Filippinene. Den stod lenge midt i gullfiskebollen min, der kampfisken og slørhalen min svømte rundt, -men da de tok toalettekspressen (såklart fordi de hadde tatt kvelden og skulle "svømme med fiskene"), flyttet jeg den dyrebare konkylien ut i gangen istedet.

Speilet er laget i "smedejern" som Jim kalte det. En kjærlighetsgave fra han til meg, hehe...=) (en totalt uskyldig sommerromanse jeg hadde da jeg var 16år eller noe).

I den hvite rammen er det en tegning Philippe har tegnet til David og meg. Den var pakket inn i gråpapir med slikt hamptau rundt, så jeg bant tauet rundt rammen slik som du ser, og plasserte det røde hjertekortet innimellom tråden og rammen.. Syns det ble flott...=)

I rammen på høyre siden av speilet er det en tegning jeg tegnet av katten vår Tequila for mange år siden.

Litt fra tevestua:

Da David og jeg var nygifte, flyttet vi inn i en kårbolig ute på Trømborg

. Huseierens kone klarte ikke å se på de tomme vinduene i huset, så hun hadde satt en liten og spinkel plante i vinduet sammen med en lampe hun lot stå på døgnet rundt.
Den lille planten har blitt fryktelig stor med årene!

Det er nesten så det koselige stativet blir helt borte, hehe...=)

Planten har fått mange bebiser oppigjennom årene, -noen av de plassert rundt i huset, og andre hos forskjellige venninner.

Jeg har til dags dato 10 orkideer (eller var det fler?). Det er min desiderte favorittblomst! Men nå tror jeg faktisk jeg har nok, for de trives kun i de nordvendte (?) vinduene mine, og dem er det bare to av...

Akkurat nå er det denne jeg er mest fasinert over. Den er så tung med de store blomstene at jeg har måttet støtte den opp med både pinne, og opp mot vinduet. Jeg er livredd for at den dyrebare stilken skal knekke, så denne beskytter jeg noe veldig.

Så er det en god del av orkideene som ser stusselige ut om dagen. De har vært temmelig borskjemte hittil og alle fått stå i favorittvinduene sine. Men da jeg flyttet noen av de (man kan jo ikke ha sju orkideer i ett og samme vindu, hjelpes...) sluttet de å blomstre bare på trass, og produserer nå bare blader og røtter istedet. Så jeg kjøpte en liten øyenestikker og pyntet den mest stusselige med (bildet over)..=)

Jeg fikk øye på noe litt komisk ute igår. Det vokser en BLOMST oppi takrenna på vedskjulet vårt!

Der har den vel god utsikt? =) Jeg lurer på hvilket rampete fuglekrek det var som plutselig fant ut at den skulle spre frøene på ett slikt sted..:-p

Nå må du ikke glemme å lese innlegget mitt om jentekvelden da...=)

Jeg klarte bare ikke å la være med å blogge de koselige interiørbildene mens jeg hadde lyst. Jeg ble så fornøyd med kombinasjonen av objektivet og blitzbruken i denne lille shooten...! =)

Med huset fullt av snille jenter!

En god idé.

En kveld for mange uker siden satt jeg alene i kosesofaen med informasjon om avreisedatoen til mannen min (jakttur). Gliset ble bredre og bredre, og jeg bestemte meg med én gang. Nå var det på tide! NÅ skulle jeg jammen sette igang en jentekveld hos meg!

Jeg gikk straks inn på facebook og tittet gjennom vennelista mi, fant de jentene jeg ser på som mine nære og ekte venninner, samt noen jeg ønsket å bli litt bedre kjent med, -og sendte en fellesinvitasjon ut til de alle sammen. Det var så godt å få ut fingern! Magen min nærmest vrengte seg av forventning og glede!

Det tikket inn med noen meldinger om at enkelte av de dessverre jobbet den helgen, eller skulle reise vekk nettopp da, men det ble igjen en liten gjeng som fortsatt ikke helt hadde gitt svaret sitt om hvordan det ble, og etterhvert tenkte jeg ikke mere på jentekvelden. 

Før midt i denne uka. 

Da gikk det plutselig opp for meg at jeg skulle ha jentekveld! 

Lysten til å ha barnefri og kunne føle meg fri til å drikke fritt og evnt stikke ut en tur, ble stor, -så jeg ordnet barnepass på flekken. Ungene kunne være hos pappaen min, som da endte opp med å bli alenebarnevakt siden "lillemor" måtte jobbe (og derfor ikke fikk sjansen til å komme i festen heller..).

Så begynte jeg å vurdere hva jeg skulle servere, for tanken var fortsatt "jentekveld" med lett servering, og noe måtte jeg jo ha å sette på bordet. Problemet er bare det at jeg ikke kan fordra å lage mat (med unntak av en veldig sjelden gang..), og at jeg heller ikke er spesielt flink til det. Det var jeg like før jeg bukket under for fristelsen ved å la Madelén ta seg av det siden hun hadde tilbudt seg det, men jeg ønsket ikke å be henne lage maten når hun jo var gjesten min (merkelig nok føltes det for meg som om at det var Madelén og jeg som hadde festen, ikke bare meg. Vi er så sammensveiset!).  Derfor var jeg kjempelettet da jeg kom på taco, en enkel og treffsikker matrett som selv jeg ikke kan klare å gjøre noe feil med.

Da var det bare igjen å finne ut hvem som kunne komme og ikke, - og ny melding ble sendt ut via facebook med ønske om svar fra de forskjellige, samtidig som jeg ønsket å minne de på kvelden. Det virket noe usikkert med flere av dem, så jeg begynte å føle at jeg hadde klart å bomme fullstendig på datoen jeg hadde satt. Både Ingrid, Trine og Marianne (alle tre er gode venninner jeg har hatt siden skoletiden, og de bor alle 3 i Modum kommune) var opptatt med jobb og reise, og flere her i området også skulle vekk. Det begynte å spøke for oppmøtet her på jentekvelden min! Jeg var veldig glad for å ha fått sikkert svar fra iallefall mamma og Madelén..=)

Så dukket det opp en ny en.

Jeg har tidligere skrevet om hvordan det dukker opp fantastiske mennesker "overalt" rundt meg. Listen er lang over de som bare har kommet ut av det blå, stilt opp for meg, hjulpet meg, tilbudt meg forskjellige tjenester, osv. Jeg tror jeg skal blogge om det engang, bare for å få hedret disse litt, men idag er det det nyeste tilskuddet i vennekretsen min jeg vil snakke om. (Siden jeg ikke vil gjøre henne beklemt på noen måte, skal jeg ikke nevne noe navn, men mine nærmeste vet nok hvem jeg snakker om..=)

Denne jenta møtte jeg ganske enkelt fordi guttene våre går i samme klasse. Hun utstrålte en sånn god snillhet og interesse at jeg bare var dømt til å like henne med en gang. Da jeg skulle hente guttungen fra bursdagsfesten til sønnen hennes, fikk jeg pratet litt mere med henne, og jeg kjente setningen "vææær venninna miiii!!" dukket opp langt baki hjernebarken, men presset den sakte tilbake og tenkte at jeg fikk ta meg sammen.

Neste gang vi pratet, ble vi stående lenge å skravle etter å ha levert guttene våre på skolen, og jeg følte igjen at denne jenta var tvertigjennom god. Jeg utleverte meg fullstendig på null komma niks, og var etterpå litt bekymret for at jeg kunne ha skremt henne med åpenheten min. Men "skaden" var isåfall allerede skjedd, og jeg kunne ikke gjøre om på dét. Jeg tenkte som så at jeg uansett vil være en åpen person, framfor å være typen som skjuler alt og later som ingenting, -og la dermed fra meg den bekymringen.

En annen dag da jeg traff på henne ved levering på skolen, fortalte jeg om den store bekymringen jeg hadde den dagen. Uten å nøle tilbød hun seg å stille opp for meg med den hjelpen jeg kunne komme til å trenge, enda det ville bety avbrudd i arbeidsdagen hennes. Jeg følte jeg nesten ble stående å måpe ett øyeblikk, like overrasket som forrige gang noe slikt skjedde, -for hvordan kan en fremmed person være så snill og omsorgsfull mot en de ikke kjenner, på en så resolutt måte? Takknemligheten strømmet gjennom kroppen min, sammen med undringen over at slike mennesker dukker opp i livet mitt, og jeg begynte å glede meg til neste gang jeg kunne komme til å treffe på henne. 

Fredagen ble vi stående å prate lenge etter å ha levert guttene våre på skolen igjen. Jeg hadde klart å glemme sekken til eldstemann hjemme, så da hun foreslo at vi kunne ta en kopp kaffe eller te ettellerannet sted (hvis det var dét hun foreslo, -jeg husker ikke, for jeg hang meg opp i at hun ville finne på noe med meg, og glemte alle detaljene rundt det) istedet for å bli stående på plassen der, spurte jeg henne om hun kanskje ville være med i bilen og prate mens jeg hentet sekken til Phil, -og slik ble det. Ryggsekken med den viktige matpakken ble hentet, og jeg gliste lykkelig da jeg hoppet inn i bilen og så at hun faktisk satt der i passasjersetet, helt på ordentlig. (Bær over med meg, jeg er bare så GLAD!) På vei tilbake til skolen snakket hun om planene hun hadde for dagen, og hun spurte om jeg ville være med. Klart jeg ville! 

Vi føk tilbake til skolen. Jeg leverte sekken til Phil, mens hun hentet kamerautstyret sitt hjemme, -og så tok vi på turen til Borgarsyssel i Særp, med lille Daniel baki bilen gumlende på kjeks. Hensikten var å sjekke ut området og planlegge, siden hun skulle fotografere ett brudepar der dagen etter.

Det var så utrolig hyggelig!! Vi rakk å prate om så utrolig mye på veldig kort tid i bilen på vei ned, og da vi kom fram til location gikk vi over i fotomodus, og beundret alle de flotte motivene vi kunne få utfra den bortgjemte plassen (den var iallefall bortgjemt for meg). Lille minsten løp rundt og utforsket stedet, og vi benyttet han som minimodell og fotograferte ivei..=) Jeg ble raskt glad i stedet, og skal definitivt tilbake så snart som mulig for fotoshoot med barna, gjerne også Madelén sine..=)  Borgarsyssel er virkelig ett flott sted å fotografere, spesielt brudepar, det skal være visst! (Er det noen potensielle brudepar der ute som vil ha fotoshoot der med meg som fotograf, -skrik ut!)

lille gutten min poserte etter at jeg hadde mast på han lenge lenge... =)

morro med en liten "brønn"

helt greie omgivelser dette her ja!

Etterhvert måtte vi hjemover, men vi svingte innom fotobutikken etter ekstra batterier. Samtidig fikk jeg Kiffa til å vise henne litt av det han og jeg hadde holdt på med på torsdagen, -nemlig illustrasjon og eksperimentering ang de ekstreme forskjellene mellom ett Hasselblad kamera til 110 000kr og Canon EOS 5D. (Stooore forskjeller som jeg tror jeg blogger om i ett innlegg snart.)

Med rumlende mage og liten lyst til å gi slipp på henne ennå, ba jeg henne hjem på kaffe. Det ble en koselig liten stund med brødskiver etterfulgt av varm drikke, mens vi skravlet iherdig som om vi alltid skulle ha kjent hverandre. ÅÅÅÅÅÅÅH SÅ KOSELIG!!!

Med bekreftelse på at hun skulle stikke innom på jentefesten neste kveld, kjørte hun oss tilbake til Mysen så jeg fikk hentet bilen min. Glad og lykkelig kjørte jeg rett til Madelénsnuppa mi for å være sammen med henne (gojenta mi "søstern") mens jeg ventet på at tiden skulle gå fram til jeg kunne hente Phil og Seb fra nok en fest. Stemningen var på topp, men snuppa var så sår i halsen at jeg nesten ble litt bekymret for om hun ville orke morgendagens jentefest..

Forberedelser

Samme kvelden kom lille mammaen til meg..=) Jeg bladde iherdig gjennom bilder fra bryllupsfotograferingen min og forklarte, og plutselig dukket en venninne opp på iChat via videosamtale, og vi pratet masse med henne..=)

Lørdag morgen var jeg så full av forventning og energi at jeg trodde jeg skulle sprekke..=) Mamma stekte kjøttdeig til den store gullmedaljen, mens jeg ryddet og vasket kjøkkenet, støvsuget og tørket støv. På kort tid så huset ganske så bra ut, og vi fikk tid til å ta oss en dusj før vi hastet til Vinmonopolet etter en viktig flaske. Vi la ut på landeveien med kurs pappa, og skravla gikk på meg hele veien ned ang ting som opptok meg der og da, -og merkelig nok tok pappa opp tråden akkurat der jeg hadde sluppet, enda han ikke hadde hørt hva jeg pratet om, og skravlet videre helt til vi dro derfra. Da vi dro fortsatte jeg å skravle der han slapp. Stakkars mamma må ha blitt helt svett i øra! =)

Vi plukket opp snuppa mi Madelén og bråhandlet inn det vi trengte for kvelden. Vi rakk akkurat å komme hjem og pakke ut matvarene før de første gjestene kom, blide og glade..=) Èn etter én kom de gjennom døren, gode, snille og positive jenter, med masse godt humør med seg. Da vi endelig fikk samlet oss rundt bordet var vi 8 jenter tilsammen, enda jeg hadde fått avbud av en god del av jentene! =)

Det ble en UTROLIG vellykket kveld. Vi ble faktisk sittende rundt spisebordet i spisestua HELE kvelden, med unntak av noen få spillopputbrudd fra noen av oss innimellom..=) Musikken var høy med en rumlende bass,  og alle skravlet høyt med glade jentestemmer, til klirring av glass og sjeer, mens kake, valgfri drikke og snacks gled ned...=)

Taco passer perfekt for meg. Kutting kan jeg! Jeg er en veldig god kjøkkenassistent!

Etter at alle gjestene var dratt, gikk jeg litt amok med kameraet mitt..=) Hva jeg tok bilder av? Det kan du lure på! =)

Madelén og jeg spilte "somebody to love" (in Brittany Murphy style) om og om igjen. Vi bare elsker den sangen!!


Legger ikke ut flere bilder fra kvelden, siden jeg ikke gidder å høre med alle sammen om jeg får lov. =)

Klokken var nærmere 0130 da folk dro, tror jeg (?). Mamma, Madelén og jeg ble igjen hjemme, for tanken på å ta taxi hjem harmonerte ikke helt med lommeboka mi. Vi pratet, danset, fotograferte og hørte på musikk helt til klokka var rundt 0430, -da orket vi bare ikke mer og gikk og la oss. Madelén og jeg sovnet TVERT.

FOR EN KVELD!!
=) =) =)

Jeg er så utrolig heldig som har fått såpass mange herlige jenter i livet mitt!! =) Når jeg tenker meg om er de faktisk fra nærområdet allesammen, så jeg har da ingen verdens grunn til å skulle føle meg ensom noensinne lenger. Jeg hadde til og med glemt vekk å be ett par fotovenninner jeg har i området... Fy skamme meg...!

Jeg takker dere alle nydelige jentene for en hyggelig kveld! =) Og dere som ikke kunne komme lørdag kveld; vi tar det igjen om ikke så altfor lenge! =) Gleder meg allerede, -datoen er satt!

Dagen derpå.

Nå håper du kanskje på å få høre om hvor fyllesjuk og dårlig jeg var dagen etter?  Beklager, men jeg har en tendens til å skli inn i "dagen derpå" med utrolig god form..=)

Jeg våknet faktisk 0800 og var LYS VÅKEN. Jeg prøvde å sove videre, men klarte det ikke, så jeg stod opp og satte meg nede i stua og leste slutten på Eclipse. Etterhvert våknet mamma og Madelén også, og vi tok alt ganske rolig, pratet, leste litt, og spiste tacorester til frokost...=) 

Skikkelig spennende på slutten av den boka der altså!!

Etterhvert kom pappa med mine søte små, og det ble mere kaffe og kake. Jeg ryddet ikke noe som helst etter festen, så jeg fikk bittelitt å gjøre på kjøkkenet idag, men det er en sånn ting som bare blir koselig å gjøre når jeg tenker tilbake på den vellykkede kvelden...=) Heldig som jeg var hadde jentene ryddet litt etter måltidet selv, og mamma fylte oppvaskmaskinen med en vask før hun dro. =)

På ettermiddagen dro mammaen min avgårde, og siden lillemann hadde lyst til å være med, og ikke er bundet til barnehagen, fikk han være med henne i bobilen. Det blir spennende å se hvordan det går, kanskje han ikke vil hjem igjen? =) Jeg kommer iallefall til å savne han veldig, det skal være visst! Det er godt jeg har eldstemann hjemme! Jeg er overrasket over å se at han selv skjønte at han ikke kunne være med siden han må på skolen. Han har blitt så ansvarsbevisst! =)

Mandagen min

Siden jeg plutselig stod uten en liten og mjuk minstemann, planla jeg at jeg skulle drive med bilderedigering denne dagen.

 Philippe og jeg entret skoleplassen noen minutter før det ringte inn, og jeg smilte stolt fra øre til øre over å være ute i så god tid. Jeg fikk øye på min nye venninne, men prøvde å la være med å overfalle henne der hun stod og pratet med noen andre. Kanskje greit å gi henne litt pusterom? =)

 Lærerinnen smilte anerkjennende og blidt til meg før vi begge gikk til hvert vårt da det ringte inn. Solen skinte, gutten min og jeg var så glade, og alt var herlig..=)

Da jeg kom ut igjen, etter å ha sett gutten min henge fra seg jakke og sette på plass skoene sine, satt min nye venninne og ventet på meg ute..=) Vi slo følge ned bakken og ble pratende helt til hun måtte avgårde. Med forventning om å redigere masse bilder når jeg kom hjem, cruiset jeg hjem til XO med ett smil om munnen, mens jeg tittet ut av vinduet og så høstmotiver overalt.

Jeg har sittet med Lightroom i nesten hele dag, og det er utrolig mye jeg liker ved det programmet.

Én av de mange, mange tingene, er at den er så utrolig digg å organisere bildene med. Kiffa satte noen innstillinger til meg, slik at alle bildene blir sortert etter dato (mappenavn eksempel: "2010-09-13") og alle filene får nytt filnavn (eksempel: "mhas20100913-523.CR2" osv). Han ordnet det til og med slik at bildene jeg har tatt, og som jeg har importert i Lightroom, får metadata med informasjon om MEG som fotograf, hva slags rettigheter bildet har og copywright osv. Det er ett utrolig system!!
Jeg har sittet og flyttet over endel bilder fra Bridge idag, og etterpå har jeg kunnet nye den herlige RAW-konverteren til Ligthroom..<3

Etterhvert som jeg fikk tid til å redigere bilder, kom jeg på at jeg egentlig ikke burde sitte og redigere ALLE bildene fra brudefotograferingen jeg hadde, når jeg med CyberDuck lett (??) skal kunne dele bildene mine med dem på en link med passord, og la de velge selv. Jeg ble sittende i MANGE TIMER for å prøve å få til den magien der, uten å kunne ringe Kiffa og spørre om råd (sånn er det med tomt kort). Jeg ga til slutt opp.

Jeg fant etterhvert ut andre måter å dele bildene på istedet, så til slutt hadde jeg ordnet meg en SmugMug konto (synd den går ut om 14 dager), og begynt å laste ut bilder der. Bruden sitter as we speak og titter på bildene. Jeg håper så inderlig at de blir fornøyde...! Det gjenstår utrolig mye arbeid, men jeg kan nesten ikke vente med å starte!!

Samtidig gjenopprettet jeg min Flickr-konto, og nøt hvor enkelt det var å dra raw-filer over til Flickr"knappen" i Lightroom, -og se de bli konvertert til jpeg-filer i akkurat den størrelsen jeg selv ønsker å ha de i til boggen min. Herlig. Ting blir så enkelt!

I tillegg til å kunne dele bilder på Flickr og SmugMug ved noen tastetrykk, kan man også dele de på Facebook og en egendefinert harddrive om man vil. Jeg tviler på at jeg kommer til å bruke Facebooktjenesten i Lightroom.. Jeg er trossalt ikke akkurat overbevist over fordelene (?) ved å dele bilder på Facebook.. Men å egendefinere harddriven kan jeg se fordeler med..=)

Nå er jeg inspirert til å blogge ett lite interiørinnlegg også..! =) Rekker jeg det før jeg må legge meg tro? =)

Hørt om MediaLink?

MediaLink er ett program jeg lastet ned på Macbooken min omtrent med én gang jeg fikk den. Da hadde vi eid en PlayStation 3 en stund, og jeg hadde sittet og fabelert om det kanskje gikk an å streame musikken jeg hadde på Macbooken via PlayStation´en, -og slik høre musikken på anlegget vårt uten å måtte koble til kabel mellom Mac og forsterker (upraktisk vett... hvem er det som gidder å sitte på kne foran anlegget når man vil lese avisa eller dele livet sitt på fjesboka eller blogg?? Og det er da en stor fordel å kunne ha Macbooken ett annet sted i huset, hvis man tilfeldigvis skulle finne på å fly rundt med ett fullt vinglass i handa, snuble og søle over tastene. Mac´en min har tålt vannsøl og kaffesøl hittil, men VIN eller annet morrovann tror jeg ikke jeg vil utsette den for, hehe...).

Jeg oppdaget raskt at jeg manglet ett nettverk her i huset for å få gjennomført ønsket mitt.
Etter at vi kjøpte Apple Time Capsule ble dét derimot ikke noe problem. Med Macbooken i nettverk med Time Capsule´n, (som også fungerer som AirPort (trådløs sender med gjestenettverk om du vil), og automatisk trådløs synkronisering for sikkerhetskopiering av alt på Mac´en, samt at den fungerer ypperlig som trådløs ekstern harddisk i samme slengen), får jeg nå tilgang til alle bildene mine, musikken, og filmene jeg har på Macbooken min i bare noen få klikk.

PlayStation 3 er også såpass smart at den sorterer musikken etter om den ligger i iTunes eller andre mapper, og den lar meg velge sorteringen utrifra hva som passer meg best. Det er rett og slett genialt! Jeg er klar for fest!! Ideer til festens spilleliste mottaes med takk..=)

Det som lenge irriterte meg (og mannen min også) var at vi ikke fikk spilt musikk på PS3 samtidig som vi så f eks så bilder, og det hadde jeg tenkt å klage min nød om i dette blogginnlegget. Heldigvis for meg eksperimenterte jeg litt, og fant ut at hvis man trykker på knappen midt på PSkontrollen (som også fungerer som av- og påknapp) får jeg plutselig navigere meg rundt i menyen igjen MENS musikken spiller videre. Plutselig ble jeg enda litt mere glad i husets PlayStation! Slik slipper vi også å måtte stoppe all musikk mens vi leter etter en ny sang å spille.

MediaLink må du betale for. Én gang vel og merke, men det er verdt penga. TrialVersjonen varer nemlig i kun 30min, noe som betyr at innen jeg ble ferdig med å skrive dette avsnittet, ville ikke PlayStation´en min lenger fortelle meg hva de forskjellige mappene het, og jeg ble nødt til å navigere meg i fullstendig uvitenhet om hvor jeg var og hva jeg fant hvor. Mappenes navn ble endret til "Please reigster MediaLink!", og jeg satt og lurte på om jeg ikke bare skulle gjøre nettopp dét. 120kr for å få streame så mye jeg vil fra Mac´en min, er ikke så ille. Så nå har jeg betalt programmet, lastet ned nyeste versjonen, og registrert det. Det tok PS´en ca 5 sekunder å skjønne at alt da var i orden, og plutselig fikk jeg navn på alle mappene igjen. =)

Det at jeg kan streame bilder også via MediaLink (og også HDfilm osv såklart) er en stor fordel for meg, for det hender jeg viser bildene fra en fotoshoot på skjermen med engang etter at shooten er over. På denne måten kan jeg legge bildene inn på Macbooken min, bla igjennom i full fart og velge de som er bra, for så å vise de fram på flatskjermen i stua. =)

Men kan PlayStation 3 klare Spotify også? Såklart. Har du Windows kan du laste ned JamCast og streame all musikk fra din PC til din Playstation, inkludert Spotify. Det er snakk om en forsinkelse på 5 sekunder, fra du trykker "play" på dataen, til musikken streames gjennom PS´en, men det blir man nok vant til. Dessverre har jeg ikke funnet JamCast til Mac´s, og MediaLink viser ingen tegn til å kunne streame Spotify, så dét må jeg tydeligvis klare meg uten foreløpig...

Fram til da skal jeg iallefall kose meg masse med MediaLink! =)

LapTopTable, gave og gevinster, med en dæsj frustrasjon

ReEdit:
Jeg skrev dette innlegget FØR jeg hadde prøvd ut LapTopBordet. Jeg kan nå trygt si at den IKKE beskyttet meg mot hverken varme eller stråler. Det svir i låra mine, -akkruat som om jeg skulle ha sittet alle timene uten den mellom Macbooken og låra... Så dersom du har problemer med varme og strålinger fra laptopen din, og ønsker ett laptopbord til å ha i fanget ditt for å beskytte mot nettopp dét, vil jeg ikke anbefale den jeg har skrevet om i dette innlegget.. 


Til alt annet, vil den derimot fungere ypperlig. Den er romslig, og ligger stødig i fanget ditt, samtidig som den ikke sklir noe sted, enda du skulle sitte i skrått.


Skulle noen av dere bloggleserne mine ha noen tips om LapTopTable som faktisk fungerer mot stråling og varme, blir jeg veldig takknemlig for beskjed..=)


Den gangen da jeg brukte min Asus laptop mange timer hver dag, måtte jeg slite meg gjennom lyden av den evinnelige viften som suste konstant og høyt, samtidig som lårene mine ble nærmest forbrent av både varmen fra den, og strålingen (og alle de evinnelige windowsfeilmeldingene, æsj). Jeg googlet dette med stråling og ble litt redd, samtidig som jeg bekymret meg over den konstante sviingen jeg hadde i lårene etter å ha brukt den oppå fanget mitt. Problemet ble større etterhvert som jeg brukte den, og etterhvert tålte jeg faktisk ikke å sitte med den på fanget så lite som fem minutter engang, før jeg kjente svien komme og etterlate seg spor i noen dager.

Jeg trodde at problemet skulle bli borte da jeg kjøpte meg Macbook Pro 15" for ett års tid siden, men dessverre ble det ikke det. Den suser såklart ikke, -den er helt stillegående og behagelig (og fullstendig feilfri), men såklart den blir varm den også! Det er jo ikke til å unngå, og spesielt ikke når jeg sitter og bruker tunge programmer som f eks Photoshop CS4 eller InDesign. Klart den fragir seg litt stråling den også. Og med mine lår som allerede har fått varige mén etter Asus-laptop´en, kan jeg uten skam (ovenfor Apple) innrømme at jeg får svien etter en time med Macbooken på fanget også. 

Løsningen på min intoleranse ovenfor varm Macbook på fanget, ledet til at jeg alltid satte meg på en hard trestol i spisestua vår (som forresten er kjeeempekoselig!), og lente meg på spisebordet der. Det er greit en liten stund, men når man har sittet der med bilderedigering lenge, og prøvd alle forskjellige merkelige stillinger for å sitte "comphy", blir man til slutt sliten av tresmaken i baken og verkinga i korsryggen, og flytter til sofakroken (i mitt tilfelle i "lillestua"). Der må jeg såklart også ha Mac´en på bordet for å forhindre varmen, og blir dermed sittende i en skråstilling vendt mot bordet med masse puter bak ryggen, og bena på bordet. En mindre avansert yogastilling fungerer også en liten stund, men jeg blir sliten i knærne mine, og slapper ikke av i hverken rygg eller skuldre. Jeg fristes etterhvert til å sette meg med min elskede Macbook på fanget igjen, prøver det, og kjenner den kjedelige svien komme igjen.

Det nærmeste jeg har kommet en praktisk løsning er vel å sitte på skrå i kinosofaen vår med Macbooken oppå sidebordene/armlenene, men der er vi tilbake til dette med skråstilling i kroppen. Det blir slitsomt etterhvert.

Derfor har jeg lenge gått og lengtet etter en "Table On Lap", som det så tungvindt kan kalles. De beskytter mot varmen, og mange av dem beskytter også mot strålinga. (Spesielt dere guttene burde beskytte dere mot stålingen, siden det (etter sigende) kan gjøre noe med deres sjanser for å formere dere....) Jeg har bare ikke funnet noen.

Før nå! (*tadaaaa*)

(beklager den scrappy bildekvaliteten, -det er tatt med min nokia n95 8gb på selvutløser)

(bilde tatt med Casio ExilimEX-z500)

Denne herligheten kjøpte jeg igår, da jeg stakk innon Notabene i Mysen for å kjøpe bokbind til skolebøkene til skolegutten min (litt stolt ja). Den lyste mot meg så fort jeg kom inn i butikken, og prisen var såpass grei at jeg ikke behøvde å nøle da jeg dro kortet. 199kr for ett lite bord? Ikke noe problem!

Den kommer i svart, gråhvit, og lilla (håper jeg husket de to andre fargene rett nå da), og kan brukes til så og si hva du vil. Den er såklart laget med laptop som bruksområde, men den blide og hjelpsomme ekspeditøren fortalte at hun brukte slike til barna når de var på bilturer, slik at de kunne sitte med dataen sin (hva skjedde med å se ut av vinduet? hehe...), spise maten sin, eller tegne.  

Da jeg var innom interiørbutikken i Rakkestad på tirsdag, kjøpte jeg med ett utrolig flott kort i samme slengen. Innehaverinnen av butikken fortalte at kortet var laget av svigerinna hennes, og at hun sitter og lager disse kortene mens hun ser teve. Jeg så med en gang for meg ett stort spisebord, vond sittestilling, skrikende unger og dårlig konsentrasjon, mens moren sitter og lager kort. Det var ikke ett koselig bilde. Men nå som jeg har denne her, kan jeg godt se for meg at hun sitter og lager kortene i en komfortabel stilling, uten å egentlig vite om det er slik hun gjør det. Jeg håper iallefall at hun har en slik en, for dét bildet likte jeg bedre å se for meg..:-p

Jeg slenger med ett bilde (tatt med Casio´en min. Ikke stort med flotte fotos om dagen.) av den flott innpakkede gaven jeg kjøpte til mamma..=)

Var det ikke ett nydelig kort? =) Gavepapiret var også helt nydelig, nesten for flott til å kastes..=) 

Inni pakken skjuler det seg ett flott, mørkt nøkkelskap, med ett lysebrunt hjerte på døren..=) 

Når jeg først er inne på interiørbutikken i Rakkestad, må jeg si at jeg ble helt overveldet da jeg gikk inn der. Jeg har jobbet i butikken rett ovenfor gata over snart ett halvt år, og jeg har ofte sett over veien og lurt på hva det egentlig er hun har der inne. Da jeg gikk innom for første gang nå på tirsdagen, ble jeg bare stående og se rundt meg med trillrunde øyne. Jeg utbrøt "OJ!" høyt, uten å tenke meg om at noen kanskje hørte det, og smilte litt flaut da jenta bak butikken kom og stilte seg bak disken sin. Jeg må definitivt en tur innom der igjen, kanskje for å friske opp ett av rommene mine. Jeg har trossalt ikke fornyet noe som helst her på veldig, veldig lenge, og det er ikke alltid det skal så fryktelig mye til. Sist gang kjøpte jeg bare noen koselige puter og telysholdere (fant ikke noe annet ord i farten) på Indiska, og lillestua mi ble helt forvandlet av kun dét. 

Har jeg forresten fortalt at jeg har fått meg ADOBE LIGHTROOM nå? =) Hva skulle man gjort uten gavmilde og hjelpsomme folk sier jeg bare... =) (tusen takk til deg!!)

Jeg hatt lyst på det lenge, men det er ikke akkurat slikt jeg prioriterer pengene mine til nå om dagen (jeg ville nok heller lagt pengene på sparebøssa til fullformatkamera om jeg hadde hatt noe å legge til sides). Jeg bare nevnte at jeg også skal få skaffet meg det en dag, og da sa vedkommende med én gang at det kunne da ordnes på øyeblikket. Er det noen sak? Samtidig fikk jeg lynkurs i hvordan man lager kataloger og grupper, legger til metadata i filene sine, og organiserer. 

Med Kiffa i butikken, blir jeg ofte sittende å titte over skulderen hans mens han jobber nå. Det er plutselig enda mere interessant å se hva han gjør, nå som jeg selv har Lightroom og muligheten til å eksperimentere litt på egenhånd i etterhkant. Selvsagt har ikke tiden strukket til ennå, men det skal det bli råd med...=)

Tirsdagen var det Sensommerfest i barnehagen igjen, og været var bare helt supert. Vi storkoste oss i hverandres selskap, spiste pølser og drakk brus og kaffe, sklei og husket med unga, og pratet masse. Også var det loddtrektning igjen.

Sist år vant jeg hele FIRE gevinster, deriblant BEGGE fruktkurvene, -og du kan tror det var flaut å ta med seg begge hovedpremiene med hjem.. I frykt for å vinne dette året også, kjøpte jeg likevel lodd i massevis, -og jammen fikk jeg/vi to gevinster igjen. Men heldigvis ikke fruktkurven. Hehe..=) Gevinstene var to eplegrønne stearinslys og koselige servietter pakket inn i cellofan med ett nydelig og nostalgisk kort festet til, og det andre var tre pakker med vingummigodterier (da ble barna glade kan du tro). 

(Sist år ble jeg "irettesatt" på bloggen min fordi jeg hadde kjøpt lodd. 

I "fare" for å miste flere følgere via Bloglovin´ (jeg ser jeg har mistet en siden igår, etter at jeg fortalte hvor bra jeg har det), sier jeg dette:

 Hva jeg velger å gjøre, er det INGEN andre som har noe som helst med. Jeg er ett fritt menneske, med egen tro, egne meninger, egne følelser og holdninger, og jeg har en egen samvittighet. Jeg er voksen og fri, og bestemmer over meg selv og mitt liv. Ingen mennesker får noensinne kontrollere og bestemme over meg igjen. Hvis dere ikke respekterer dét, kan dere bare slutte å stikke innom bloggen min med en gang. Slutt å døm meg, slutt å døm alle andre rundt dere, og prøv heller å fokusere på at jeg faktisk tror på samme Gud som dere fortsatt, og prøv samtidig godta og innse at det er millioner av andre folk der ute som også gjør dét. Vi på "utsiden" er faktisk akkurat like mye verdifulle som det dere er.

-Hilsen en ganske så provosert Monica.)

Godt å få ut litt frustrasjon av og til. Jeg kan love dere at det er MYE av det inni meg fortsatt, og det er rimelig frustrerende å egentlig bare har lyst til å blogge om ALT som irriterer og frustrerer en slik at man får utløp for det man føler, -samtidig som jeg ønsker å være hensynsfull ovenfor alle mennesker og respektere dem. 

Men når man ikke møter respekt tilbake for det man står for, og atpåtil blir oversett, glemt, eller må møte dømmende blikk trass i at man man smiler hyggelig til alle, kan det raskt bygge seg opp til en rettferdig harme, som så gjerne skulle få eksplodert litt fra tid til annen. Det er ikke det man kaller "broderkjærlighet", og ingen har rett til å oppføre seg slik. (Åååååh så sinna!!) 

EDIT: Men det må nevnes at det hender jeg (en skjelden gang) støter på enkelte som møter blikket mitt og smiler eller nikker til hilsen. Smilet kan til tider være litt usikkert eller trist, men det gjør meg ingenting. De så meg. De erkjente at jeg var der. 
TUSEN TAKK! =)


TAKK for at dere ser meg, og respekterer meg såpass! =) Det gjør at jeg ser opp til deg/dere som person, og respekterer dere tilbake. Det gjør at jeg føler du/dere står for noe fint, og jeg føler nesten ett lite savn. 


Jeg møtte faktisk på en slik idag, og sånt gjør meg takknemlig..=) Alt jeg ber om er at jeg ikke blir snudd ryggen til, eller sett tvers "igjennom" som om jeg skulle vært luft.. Da føles det igjen som om at de dømmer meg.. Og det er ikke deres oppgave.

Uansett, hvem er det som skal dømme oss til syvende og sist....?