Hva er egentlig julen...?

Hva er egentlig julen? Hvordan feires den, hva betyr den for folk, og hva er opprinnelsen til den?


Selv er jeg oppvokst med å ikke feire julen på noen som helst måte, med andre ord; ingen gaver, ikke noe pynt eller lys i vinduene, ikke noe tre, ingen julesanger, og redusert deltakelse i juleforberedelsene på skolen. Det eneste jeg har hatt i oppveksten som er "normalt" er vel egentlig at vi har spist god mat og vært sammen med familie i ferien.


Det å ikke feire jul var noe jeg var vant til, og som jeg godtok som en selvfølge, så jeg ser ikke på mangelen på "jul" som noe traumatisk, eller en alvorlig negativ ting. Men jeg husker at jeg som barn kunne se lengselsfullt etter lysene i vinduene til folk, fordi det så så koselig og "varmt" ut, -og så klart det ikke var noe gøy å komme på skolen på nyåret, bare for å høre klassekameratene ramse opp alle gavene de hadde fått, når jeg selv ikke hadde noe slikt å fortelle om.


Nå er det jo slik at jeg nå står helt fri til å treffe egne valg ang hva jeg som person mener om den saken, sett ut ifra hva jeg tror på. Jeg vil ikke være en slik som kaster meg hemningsløst ut i ALT livet har å tilby, bare fordi jeg kan det. Jeg liker å tenke over valgene jeg gjør i livet, -det skal på en måte kunne forsvares og være vel overveid, hvis du skjønner hva jeg mener? (om dét er nødvending, kommer jeg tilbake til...)


Da jeg gjorde undersøkelser rundt temaet "jul", fant jeg fort ut at det var en ganske omfattende feiring, sammensatt av flere forskjellige religioner og skikker...:


Den hedenske skikken, midtvinterdagen, skal ha vært en offerfest som fant sted ved første fullmåne, 28 dager etter vintersolverv. Grunnen til feiringen er visst noe usikker, men det hevdes at det skal ha vært for å få sola til å komme tilbake. Noen mener at det var til ære for fruktbarhetsguden Frøy, og andre derigjen tror det kan ha vært til ære for de døde. Det var Håkon den Gode som flyttet julefeiringen til den 25.desember, og deretter ble festen til ære for Kristus fødsel.
Ordet "JUL" stammer fra norrønt jól eller jólablót.


Det engelske ordet Christmas (kristmesse) peker litt mere på den kristne delen av julefeiringen, -Jesu fødsel. Engler, stjerner, julekrybber, advent med adventlysestake, juleevangeliet og kirkegang på julaften er de skikkene jeg forbinder med den kristne delen av jula. Det "lille Jesusbarnet" blir minnet på forskjellige måter med både rollespill og sang.


I tillegg har julen, slik den blir feiret i Norge, også trekk fra den romerske saturnaliafesten, og fra den jødiske lysfesten hanukká, -med andre ord en skikkelig religionsblanding ("synkretisme") av en høytid! Er det rart man blir forvirret...!


Hvor kommer så nissen inn? Hva har han med alt dette å gjøre?


Julenissen stammer tydeligvis fra en før-kristen fedredyrkelse. Dyrkelsen ble forbudt etter kristningen på 1000-tallet, men fortsatte likevel i private hjem. Etterhvert ble den adoptert av Kirken hvor julenissen da ble knyttet til legendene om den kristne helgenen St. Nikolas. 


Denne Nikolas skal på sin side ha vært en biskop i havnebyen Myra på 300-tallet hvor han regnes som vernehelgen for sjøfolk, men etterhvert skulle han bli forbundet med det å gi små gaver,  -fordi Frankrike pleide å feire noe de kalte barnefest; en feiring som ble lagt til St. Nikolas´ minnedag, hvor det ble gitt små gaver til hverandre. Denne skikken spredde seg raskt til andre land, og har fortsatt å være det den nå er.


Denne Nissen, St. Nikolas, har derimot ikke noe å gjøre med den norske fjøsnissen, som var en vette som passet på gårdene (da tenker jeg automatisk på både rød- og blånisser..:). Men Julenissen/Julemannen ble etterhvert populær i Oslo-området og i byene på Østlandet, og etterhvert som julekorttradisjonene tok til, ble Julenissen og Fjøsnissen smeltet sammen og avbildet som en ny type nisse. Det tok ikke lang tid før det komersielle amerikanske utseendet også blandet seg inn, og dermed ble "nissen" slik vi kjenner han/den idag (veldig Coca Cola).


Alt dette her, og mere til, har jeg lest om julen og det som hører til. Men likevel satt jeg litt forvirret igjen, for ingen jeg har pratet med så ut til å ha noen spesiell hensikt ved å feire julen. Veldig få har nevnt at de ser på julen som ett minne om Jesu fødsel. Overhodet ingen har nevnt noe som helst om den jødiske eller romerske delen av den (kanskje fordi de ikke visste om den), og den hedenske skikken ser heller ikke ut til å stå i fokus for noen (kanskje med unntak av Trine da..=).


Mine intervjuobjekter på facebook nevnte følgende: 


Julen er en rolig tid med lange feriedager som nytes sammen med familien. Den gode maten er sterkt i fokus, og folk vil gjerne ha huset rent og pent, pyntet med julepynt for kosens skyld. En av dem nevnte at "julen er omtanke, tilstedeværelse og muligheten til å glede andre", -en måte de gjerne gjerne lever på hele året, men som det er mere oppmerksomhet rundt når jula nærmer seg. 


Som jeg har forstått, er julen egentlig bare en tradisjon for alle de jeg har snakket med.


Så ble jeg noe klokere? 


Sett utifra hva jeg selv tror på, har jeg ikke lyst til å feire hverken den jødiske, romerske eller hedenske delen av julen, -for jeg ser ikke noen grunn til det. Jeg liker ikke ting som er blandet sammen av masse merkelige skikker og religioner som ikke passer sammen med det jeg tror på. 
Om Jesus ble født på denne tiden av året eller ikke, bryr jeg meg egentlig ikke stort om; -det viktigste er vel ikke NÅR han ble født, men AT han ble født. 


Heldigvis føler jeg ikke noe behov for å feire hverken det ene eller det andre. Jeg syns at julen kan få være det den er for så utrolig mange: kun en tradisjon som innebærer god mat og lange fridager sammen med familien og nære venner. Ingen pynter til jul med disse synkretismiske greiene i bakhodet, -ingen har noen GRUNN til det, -de bare gjør det fordi de syns det er koselig og pent, -og tradisjon. Er det noe som må forsvares? Det syns jeg egentlig ikke!


Hos oss har huset vært akkurat slik det alltid har vært, siden vi ville følt det som svært unaturlig å skulle dra ett juletre og masse julepynt inn i huset vårt når vi ikke "har det i blodet". Men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke ser på det å ha ett juletre i stua, som en "tilbedelse av en avgud" slik jeg var blitt lært opp til å tro. Jeg forstår kosen og hyggen ved det, og ser helt tydelig at det ikke betyr slikt for de som har det. Dessuten så er de flotte å se på, iallefall når de ser ut som Disney-juletre. Hadde mannen min dratt ett slikt inn i huset hadde jeg bare stemplet han som midlertidig smågal, og bedt han ta ansvaret for å sope opp barnålene, -det ville trossalt bare vært ETT TRE. 


For meg har denne julen vært å følge med på "Jul i Blåfjell" sammen med unga, og de har fått åpne annenhver luke i kinder-julekalenderen vi hadde hengende på kjøkkenet (jeg hadde ikke råd til to..). 
I tillegg var det faktisk folk som kjøpte gaver til unga i år, siden de nå turde å spørre om de "fikk lov", og jeg sa ja, -noe som resulterte i at guttene hadde litt flere pakker å åpne i år. Dermed kan de komme tilbake på skolen og barnehagen over nyåret og være med i samtalene når de andre barna legger ut om hva de har fått i gaver denne jula. Det er virkelig noe jeg unner dem! =) 


Med tanke på at jeg ikke har noen jobb og dermed sliter med veldig dårlig økonomi, er jeg faktisk litt glad jeg "ikke feirer jul" (i den målestokken som er normal), for enda jeg gjerne skulle gitt flotte gaver til alle jeg er glad i, har jeg ikke råd til det, og da er det også litt godt at ingen forventer å få gaver av meg. 


Jeg syns at julen er altfor komersiell ved at folk shopper som noen gale og blakker seg helt, -og selv om dette er tiden med mere oppmerksomhet rundt "omtanke, tilstedeværelse og muligheten til å glede andre", er det også tiden da kontrastene blir sinnsykt store mellom fattig og rik, sosial og ensom, elsket og hatet, bortskjemt eller nærmest bortglemt. Det er nok nettopp derfor enkelte ser på julen som en hyklersk tid, en tid hvor til og med ikketroende plutselig møter opp i kirken for å minnes en de "ikke" tror på, eller bare for å få en "viss julestemning".


Jeg tror at folk ville fått det mye bedre dersom de bare så på julen som for eksempel mine intervjuobjekter ser den: -lange fridager med familien som nytes med god mat og levende lys i huset, krydret med gleden av å gi noen (ikke altfor dyre!) gaver til de de er glad i..=) 


Hvorfor, hvordan og med hvilken grunn den "feires" burde man kverulere mindre om.

Rørvik, -ett vakkert sted

I høstferien fikk jeg ENDELIG besøkt broren min, svigerinne Renate, Robin og Iselin!

Mamma, Philippe, Daniel og jeg tok bobilen oppover til Rørvik; litt av en laaaang tur!

Det håpløse ved å være glad i å fotografere, er at man ser motiver OVERALT. Og når man da attpåtil kjører bil/campingbil og har ett sted man skal rekke å komme fram til før det blir for sent, blir man fort fryktelig fortvila, for man kan jo ikke stoppe for å fotografere hver gang man ser noe flott!

Så jeg satt og fotograferte ut av vinduene mens vi var på vei over fjellet. 

Nydelige landskapet! Vakre høstfarger!

(dette bildet så du også i mitt forrige innlegg)

Justert med Tone Curves i Lightroom. Jeg føler at jeg nesten blir bilsyk av dette bildet..! =)

Tunneller kan være morsomme å fotografere i. Dette ble ikke verdens mest interessante tunnellbilde, men den viser farten, og hvor grått og kjedelig det er inni en tunnell.

Disse to (over) trengte INGEN justeringer. De er helt orginale. Fargene var bare helt utrolige, og du kan tro jeg fikk blod på tann da jeg så de på den lille skjermen på 350D´en min rett etter å ha tatt de! Jeg fotograferte videre som en GAL, og fikk masse interessante motiver!..=)

Dette bildet (over) tok jeg da vi var på en liten sightseeing med bruttern & co. De små båthusene var så fotografiske der de lå.

Nok ett sted mamma måtte stoppe bilen for å la meg fotografere..=) Renate var også ute med kamera en tur såvidt jeg husker. Slike flotte motiver så jeg overalt! Ooooh, for en vakker natur....

Mamma og jeg var blitt stående med bilen ett sted, da broren min ringte og sa at vi akkurat hadde gått glipp av tre elg som hadde gått over veien, rett foran dem. Jeg ble helt knust, for det var ikke lenge siden mamma og jeg hadde fått øye på to store ØRN flaksende i luften over oss, -som såklart rakk å forsvinne før jeg fikk funnet fram kameraet mitt. Ørn har jeg alltid drømt om å fotografere. Så da broren min fortalte om elgene jeg gikk glipp av, ble jo alt bare værre. 

Men vi var heldige likevel! De var der fortsatt da mamma og jeg kom etter i vår bil!

De flotte dyra mot de nydelige høstfargene.. *sukk*

Dagen etter tok vi oss en tur på toppen av Rørvik. Nå husker jeg ikke hva de kalte det stedet.. Men jeg følte jeg hverken fikk sett eller fotografert nok der oppe. Vi kunne se LANGT i alle retninger, og fargene i naturen, mot den blå himmelen gjorde det bare så...mektig!

Guttene var helt utrolige. Vi gikk LANGT og de klagde ikke en eneste gang..=)

Vesletass fant en ølflaske inni denne steinhaugen, og jeg benyttet meg av muligheten til å teste ut motlysbilder uten blitz.. (justert i Curves for å få fram skyene på himmelen)

Her oppe kan man nesten føle seg som "the king of world"...=)

Hvor mange farger er det egentlig i dette bildet...? Jeg gidder ikke prøve å gjette engang. Det snodige er at alle fargene passer sammen, er det ikke rart?

Jeg tok drøssevis av slike bilder mens vi var på turen, men kan umulig vise alle i ett innlegg. Det ville vel blitt kjedelig også...:)

Bildene er også lagt til på min nettside, i "Utendørs".

Me loves Tone Curves i Lightroom!

Jeg er så fasinert over hva man kan gjøre i Lightroom! 

Etter at jeg fikk meg programmet, har jeg nesten ikke brukt Photoshop, -noe som i begynnelsen føltes nesten galt av meg å unngå. Men jeg har forhørt meg litt, og forstått det slik at det er flere fotoentusiaster som har det nettopp slik. 

Lightroom er nemlig ikke bare ett utrolig bra organiseringsverktøy for bildene dine, men den har også en helt rå RAWkonverter. Det eneste jeg ikke har vært fornøyd med hittil i Lightroom er å fjerne flekker, så da åpner jeg bildet Photoshop. (Photoshop blir fortsatt brukt, og er helt nødvendig, men Lightroom er virkelig gull verdt!!). Men nå er jo ikke Lightroom det jeg ser på som ett retusj-program heller. Den er og  blir en sykt bra raw-konverter!

Nå om dagen leker jeg meg masse med noe nytt jeg oppdaget for noen uker siden: Tone Curves. Jeg hadde ingen anelse om at Curves kunne være ett så bra og morsomt verktøy å bruke! Det gjør virkelig underverker med bildene!

Se for eksempel på dette bildet: 

Bildet så helt greit ut i begynnelsen syntes jeg. Det er trossalt blitt zoomet endel her, og det var litt grått vær, så det gjorde ingenting at det var litt dust og blekt. Men samtidig så var jeg ikke sikker på om det var slik jeg egentlig så naturen da jeg tok bildet. Siden jeg de siste ukene har lekt masse med Tone Curves i Lightroom, måtte jeg bare prøve, -og se hvor flott dét ble:

Plutselig syntes jeg ikke at det første bildet var noe flott likevel..:-p 

Nå kan du ikke se kurven slik den var orginalt på det første bildet, for jeg har bare skrudd "av" og "på" Tone Curves for å se forskjellen, men det er tydeligvis en S-kurve som gjør underverkene på de fleste av bildene.

Her er resultatet...:

Den typen justering gjør seg virkelig når man har gjort bildet om til sorthvitt også. Mange av sorthvittbildene jeg hadde redigert fra forberedelsene til brudeparet f eks, var litt blasse og kjedelige. Men etter å ha dratt litt i spakene til Tone Curves ble bildene noe helt annet!. Dette verktøyet er virkelig å anbefale! =)

Dette bildet av gobilen til bror min og svigersøs fikk også en liten gjennomgang med Tone Curves justeringer:

Dere skulle ha sett orginalbildet ved siden av, men jeg lar det være med dette idag. Bildet er iallefall helt TESS, hihi...=)

Jeg kom til å tenke på at denne innstillingen kanskje kan ligne litt på "Levels" i Photoshop, men da jeg brukte dét verktøyet ble det fort til at jeg bare trykket på "auto" og valuerte de tre valgene jeg da fikk. Det var ikke alltid jeg var fornøyd med de forslagene, men mange av bildene ble utrolig bra også. Uansett: med Tone Curves (uansett om du er i PS eller LR) har du mye mere kontroll, og kan dra fram det du selv ønsker skal synes i bildet du vil levere...=)

Savner lille Tequila!

Jeg savner lille jenta mi. 

Jeg savner henne noe så veldig!

Neida, hun er ikke død. 

Hun er bare blitt forvist ut i kulda, fordi mannen min er allergisk mot henne. 

Det er rett og slett helt forferdelig å se den lille søte jenta mi, som har vært en del av livet mitt så lenge, traske rundt der ute som ett vandrende spørsmålstegn. 

"Hva galt har jeg gjort? Hvorfor får jeg ikke komme inn?". 

Så fort hun ser oss inne på kjøkkenet, hopper hun opp i kjøkkenvinduet og sitter der og mjauer så høyt at vi kan se laaaangt inn i ganen på henne. Nærmer vi oss vinduet, eller tar på vinduet, hopper hun straks opp mot ruten for å kooooose oss gjennom glasset. 

Hun vil inn å få kjærlighet, inn å spise kosematen sin (boksemat med kjøttbiter i saus), og ligge foran peisen for å nyte varmen. Men så fort hun er innenfor døren og har gått rundt litt, får mannen min pusteproblemer. Har hun attpåtil ligget litt på puta i sofaen og David kommer nære den, blir han liggende resten av natten med pipende lunger. Ingen av oss kan kose pusen lenger, for da får vi kattehår på oss, som vi drar med oss inn overalt og som kan smitte over på David, -slik at han blir dårlig.

I begynnelsen trodde jeg at han gjorde seg til. Han fikk ikke puste, og skyldte på at huset ikke var rent nok, for han trodde han slet med voldsom støvallergi. Men uansett hvor mye jeg vasket og gjorde rent, fikk han ikke puste. Så da skyldte han på katten. Jeg trodde ikke på han, og trakk slutningen om at han kanskje plutselig hadde blitt lei henne på en eller annen måte, -men da jeg en natt lå og hørte hvordan han slet for å puste, skjønte jeg at han hadde rett. Ingen klarer å fake en slik piiiiiiiping i lungene.. 

Det var da pusen vår Tequila Sunrise ble en utekatt igjen. 

David ble endel bedre etter dette, men det hjalp fortsatt ikke helt. Han slet fortsatt med å puste, selv om det var blitt litt bedre. "Kanskje du er allergisk mot hunden også?" foreslo vi, men det ville han ikke høre på. XO er jo den beste vennen han har, -de har virkelig en helt spesiell kontakt.

Men da han var på fuglejakt i høst og måtte dele campingvogn med XO, skjønte han fort at han var allergisk mot hunden også. Han vasket gulvet i vogna tidt og ofte, men fikk ikke puste likevel. Han lå med hodet nærmest ut av vinduet om natten for å få ren luft å sove i. 

Etter det har også XO måtte ta til takke med så lite kos og nærhet som overhode mulig fra David. Det er ikke lett for noen av dem, for de trenger og koser seg med den nærheten.

Men hunden får iallefall være inne. Det gjør ikke pusen. 

Det er forsåvidt greit, for hun klarer seg fint ute. Hun holder til ute i uthuset sammen med kaninene, for der er det passe varmt. Hun har fått kattedoen sin inn dit, slik at hun har ett sted å gå tilfelle vi glemmer å lukke henne ut en morgen. Hun har mat der, og mus er det heller ikke manko på der ute. 

Men klart hun savner nærheten til oss. 

Klart hun savner å ligge på det myke ullteppet, foran den varme peisen, og få litt kos og klapp nå og da.

Selv savner jeg å se henne lunte rundt i huset som en liten mini-tiger, med smidige og rolige bevegelser. Jeg savner å se henne sette seg ved døråpningen inn til stua, titte litt på oss, sleike seg på ene labben og lunte videre til plassen foran peisen hvor hun bare slenger seg ned og får tyngekraften til å se skikkelig tung ut.

Har du hørt om uttrykket "katt på resept"? Det har vært tilfeller hvor personer som sliter med  f eks depresjon og stress, har blitt anbefalt å skaffe seg en katt. Det er slettes ikke rart. Selv har jeg ADD (ADHD, uten hyperaktiviteten), og kan bli utrolig stressa og fort irritert når jeg ser hunden vår trippe og trave rundt i huset, gjerne i beina mine, etter hver minste bevegelser jeg gjør, HELE DAGEN.

Men å se lille Tequila lunte rundt i huset så rolig og avslappet som om hun har verdens beste tid, og å se henne nyyyyyte tilværelsen slik hun gjør når hun ligger og slapper av, -det er avstressende og beroligende. Det er herlig. Det påvirker meg.

Men det er masse annet ved katter da. De er temmelig egenrådige, sta og egoistiske på sin måte. De viser ikke kjærlighet på samme måten som en hund kan gjøre, og er liksom aldri entusiastiske over noe som helst. Sånn sett er PUSUR egentlig en ganske beskrivende fyr, hehe... 

Annette (min danske tremenning) anbefalte denne serien for meg: 

Utrolig morsomme animasjonsklipp!! =)

Har du noen gang tenkt over om du er en katte- eller hundeperson? I likhet mener jeg.

Jeg liker f eks både hund og katt omtrent like mye, men jeg har mange likheter med katten, -ikke at det er noe å skryte av: jeg er nemlig nesten like sta som en katt. 

Prøver du å få en katt til å komme til deg, kan du vedde på at den bare setter seg ned på stedet og tenker "neishhh, jeg kommer ikke før jeg selv vil". Slik er jeg også, i så altfor mange ting. Jeg kan tenke "idag skal jeg gjøre hele huset skinnende rent", men spør mannen min "du gjør vel rent huset idag eller?" kan du nesten vedde på at jeg ikke får lyst til å gjøre det, og kanskje til og med finner på noe annet å gjøre. Jeg vil gjøre det på eget initiativ, hvis jeg vil. Jeg vil være den som bestemte meg for å gjøre det, og så kunne overraske ved å ha gjort det (eller andre ting). 

(heldigvis er jeg ikke sånn i jobbsammenheng, ellers hadde jeg vel fått sparken temmelig fort..)

Det er egentlig veldig få ting jeg gjør dersom jeg ikke selv vil. Det er vel det som gjør meg til en helhjertet, ærlig og oppriktig person! 

Jeg syns denne var så utrolig bra. Katten prøver alt han kan å komme seg inn, men når døren endelig blir åpnet for den, sitter den bare i døråpningen og titter rundt seg. Akkurat sånn er pusejenta vår også, -og kanskje jeg også? =)

Men så er jeg ikke like avslappet som en katt da. Jeg er nok mere som hunden vår sånnset; vimsete og urolig, iallefall så lenge jeg ikke har tatt ritalinen min. Haha...=)

Men tilbake til katten... det kan godt hende jeg er allergisk mot henne selv, -jeg har bare ikke villet innse det. Når jeg klør henne i nakken en stund, og får alle de små hårene flyvende rett opp i ansiktet mitt, -da klør det noe forferdelig. Men det kunne jeg holdt ut, for jeg får fortsatt puste..

Jeg lurer på hva vi skal gjøre når vi snart flytter inn i leiligheten og ikke lenger har ett stort uthus til å romme kaninene og pusejenta vår. Vi har snakket om å lage ett lite hus til henne ute, nesten som ett hundehus, bare litt mindre, slik at hun har ett sted å gjemme seg og varme seg når hun trenger det. Ellers så har hun trossalt flyttet mange ganger nå, så dét blir ikke noe problem vil jeg tro. 

Tequila er en svært bereist katt. Hun bodde sammen med meg i Åmot, ble med på flyttelasset til Mysen i Smedgata, videre til Jansbergveien hvor hun for første gang fikk være utekatt, så ett lite opphold i Skiptvedt, for så å ende opp her som fastboende pusejente i nesten 7 år. I 2006 bodde hun sammen med oss i campingvogna hele sommeren på en campingplass i Haugesund, hvor hun av og til hadde voldsomme slosskamper under vogna midt på natta (for ett bråk!!). Hun har til og med vært i Trondheim, lille pusen min, men da fikk hun ikke gå løs, -det var den tiden hun var kun innekatt og måtte gå i bånd ute, noe hun viste naken avsky til..=)

Lille Tequila kommer nok til å få mange flere flotte år, trass i at hun nå er blitt en fullstendig utekatt.

Og jeg kommer alltid til å være så glad i henne!

Dere kan forresten titte innom bloggen til Trine, venninna mi, som eier halvsøsteren til Tequila. Tequila og Heksa er skummelt like! =)

Merkelige lørdag..

Igår var en merkelig dag. Først og fremst så var jeg uten barn og mannen min hadde dratt på jakt med kamerater for å overnatte borte.

Deretter fikk jeg litt av en beskjed fra en venninne av meg, en beskjed som nærmest vippet meg av stolen, og som gjorde at jeg gikk med hjertebank av blandet fryd og skrekk resten av dagen. 

Deretter befant jeg meg plutselig (av en helt annen grunn) på toget til Oslo, med flaksende ørner i magen og ett snev av forventningsfull kvalme.

Jeg begynner å grue meg til å pendle til Oslo. Togsetene er helt forferdelig å sitte i! Og jeg syns slettes ikke at det er noe morsomt med MASSE mennesker på overalt. Jeg blir rett og slett stressa. Godt jeg hadde barnefri.. =)

Da jeg hadde fullført oppdraget mitt i Oslo og skulle hjem igjen, oppdaget jeg at det var TO TIMER til toget gikk hjem. Ooooh skrekk.. Hva finner man på når man er alene i Oslo, og det er to timer til toget går hjem?? Dumme meg hadde jo vært så ivrig etter å ta turen at jeg hadde helt glemt å sjekke retur-tidene..

Da snek jeg fram kamera og smugfotografere merkelige mennesker. 

Denne fyren f eks kom ganske målbevisst og satte seg rett ned i denne posisjonen, -og slik ble han sittende. Urørlig. Helt musestille. Lenge. Jeg ble litt usikker på hva det var han drev med egentlig. Han bare satt der med lukkede øyne uten å lee en muskel.

Kanskje en slags måte å slappe av på? Avkobling? Eller sitter han og sover? En del av meg fikk lyst til å være i hodet hans og oppleve hva det nå enn var han opplevde, kanskje bare fred og ro. Jeg hadde også lyst til å spørre han hva han drev med, men ville ikke forstyrre han heller. Han så ikke ut til å ville bli forstyrret, der han satt.

Jeg syns det var litt spookey, klarte ikke slutte å glo på han, og gikk til slutt. Beina mine fant veien innover Byporten, og jeg fikk lyst til å høre om de hadde fotobag/laptopvesker i ett i de forskjellige forretningene jeg kunne finne. Men ingen visste om noe sånt. En ekspertise anbefalte meg å stikke innom JapanPhoto, og forklarte meg veien. 

JapanPhoto hadde ikke det jeg lette etter. Men jeg begynner å innse at det har INGEN, selv ikke de jeg blogget om for lenge siden. Det jeg er på jakt etter er en bag/sekk som er sydd til både laptop og kamerautstyr, -og den skal IKKE se ut som en sekk som inneholder dyrt innhold. Det er dét som gjør det vanskelig. Alle skriker ut at de inneholder dyrt fotoutstyr, eller laptop!

Jeg lagde en egen løsning for ikke så lenge siden, og den er jeg fortsatt fornøyd med, for all del. Men jeg merket fort at ryggen min ikke likte at jeg bar på en tung bag med fotoutstyr rundt i Oslo slik som igår. Det gjorde rett og slett VONDT, og da hadde jeg ikke engang med meg Mac´en min. Forestill deg da hva samme bagen med fotoustyr, Macbooken min og skolebøker i tillegg vil gjøre med ryggen min. Sansynligvis har jeg ikke plass til skolebøkene engang.. Hmm.. what to do...

JapanPhoto hadde en sekk som kunne passe til mitt behov (som skriker ut.. ja du vet...), men så var det dette her med sekk da.. Jeg syns de er så utsatt for tyver. Noen kan jo bare stå bak deg, gli opp glidelåsen uten at du merker det, og stikke av med kamerautstyret ditt!
Men der igjen så er jo sekk noe av det mest behagelige og rette en kan gå med når man skal bære på tunge ting... 

Dilemma..

Ikke så fryktelig spesielt bilde, men jeg liker all metallet i bildet. Gjør det litt spesielt.

Det var så kaldt ute, syntes jeg iallefall, at jeg ikke klarte å stå med kameraet fremme lenge nok til å knipse bilder av tog som kom. Men når jeg tenker meg om så har jeg jo mange flotte slike bilder fra en annen tur til Oslo.. Får finne de fram en dag...=)

Da jeg kom tilbake til Mysen, måtte jeg ta taxi hjem. Det er noe galt med bilene om dagen, og David tok den som var igjen, så jeg stod billøs.. Unga kom hjem enda senere, og da de var lagt måtte jeg bare ta en noen bilder på soverommet.
Det burde egentlig alle foreldre gjøre av og til. Hvor mange av oss står vel ikke over unga og ser på de mens de sover, mens vi kjenner hjertene svulme av all den kjærligheten vi har til de? Barna er ekstra nydelige når de sover, så det burde foreviges! =)

Det kan jo også være morsomt å forevige hva det er de har på nattbordet i den perioden. Her har eldstemann fargelagt en SpiderMan tegning..=)

Mine to små gutter gjør ikke annet enn å bygge lego. Det er nesten bare det de leker med om dagen, og slik har det vært leeeeenge nå. De ønsket å ha ett sted hvor de kunne sette ferdig byggede legoting, så jeg flyttet denne hylla inn på soverommet deres, vasket den fri for støv, -og straks var den full av lego tingene de hadde.

Jeg kjenner jeg har lyst til å begynne på en fotobok snart jeg...=) Trenger bare enda litt mere tid og ro, og må først og fremst bli ferdig med noen redigeringer..=)

EDIT: Jeg kom til å oppdage at jeg hadde kalt dette innlegget for "merkelige søndag", men det er var jo feil, for det var "merkelige lørdag" jeg mente! Rettet opp. =)

All I want.....

Tenk å bare kunne trykke "gå til kassen" og fullføre dette kjøpet.. Eller enda bedre; -tenk å kunne dra til FotoVideo med ett stort smil om munnen, gå inn og si til personen i disken "jeg skal ha ett Canon 5D mk II jeg, og sleng med ett batterigrep også!", for så å kunne legge en bunke med sedler på disken, eller dra kortet. 

Deretter skulle jeg dratt hjem og bare sittet med esken i fanget. Lenge. Bare gjør meg klar til å åpne det, men ikke med en gang. Bare nyte følelsen av å eie drømmekameraet, litt for sjenert til å åpne esken og hilse på den for første gang. 

Jeg er så lei av å gå å drømme om dette kameraet.. Jeg er så lei av å ønske meg ett nytt kamera i det hele tatt... Jeg som ikke har noen fast stilling, og bare får en skrøpelig, lusen liten innkomst kalt "individstønad" hver fjortende dag, enda jeg har søkt jobber som en gal de siste tre årene. Jeg som har klart å spare meg nesten halvveis minst to ganger, bare for å måtte bruke rubbel og bit av sparepenger på urforutsette viktigheter. Jeg som nettopp fikk 2000kr i hendene, men klarte å skli rett inn i ett "bur" og ødelegge porten og må betale 1500-2000kr for det.. Jeg er så lei! :´(

Snart blir jeg skole jente på fotoskole, og jeg har kun ett Canon 350D å stille med, ett gammelt kamera med verdens dårligste ISO, og noen ustabile feilmeldinger som kommer og går. 

"Vi anbefaler våre toårig studenter å unngå begynnermodeller som Canon 450 og Nikon D60 da de har et grensesnitt som reduserer fotografens kreative muligheter." sier de på Bilder Nordic sine sider. Jada, jeg vet, jeg er ikke en toårig student (ennå), men jeg biter meg merke i den setningen som en liten unnskyldning til å kunne ønske meg drømmekameraet enda sterkere. Jeg trenger det kameraet. 

Det faktum at jeg ikke har brukt mitt 350D sine ferdige innstillinger på minst to år, har ingenting å si. Mine kreative muligheter har slettes ikke vært hindret sådan, mtp at jeg utelukkende har brukt "den kreative sonen" de siste årene. Men det er ikke dét Bilder Nordic sikter til her, -jeg har spurt dem. De snakker om ISO´en og muligheten til å være mere kreativ sådan. Dessuten så har ikke mitt gamle 350D noen synkroniserings-kabel-inngang, så jeg får ikke brukt noen slik kabel. (men jeg kunne evnt satt på en trådløs sender, det er så..).

Jeg er forelsket, håpløst forelsket i Canon 5D mk II, men kommer ingen vei.. 

Litt deprimert idag ja.. Lei mørket ute.. Glad det snur snart!

Hvordan jeg deler bildene mine

Jeg har lenge slitt litt med arbeidsflyten rundt dette med fotografering. 

Alle mine første fotoshoots fungerte som følgende:

1) Fotografering hjemme hos meg selv, med kun naturlig lys som lyskilde, opp mot den hvite veggen i stua. Etterhvert gikk jeg over til en kombinasjon med naturlig lys fra stuevinduene, og blitzen bounced i  den hvite veggen. (Fungerte utrolig bra!)

2) Satt og redigerte ALLE bildene som var brukbare, og brant disse på CD.

Punkt 1 var, og er helt grei, -med unntak av at jeg ønsker meg bakgrunn og studioutstyr, for lys kan man egentlig ikke få nok av, og naturlig lys er uforutsigbart.. 

Men punkt 2 har nærmest sletet meg ut....! For det første så tar jeg utrolig mange bilder når jeg først fotograferer noen. Skal jeg da sitte å redigere alle jeg syns er brukbare etterpå, i tillegg til de som ble bra, blir jeg aldri ferdig. Jeg ble nesten aldri ferdig. Det tok utrolig lang tid, jeg ble motløs, og folk måtte vente lenge på bildene sine.

Det var da jeg bestemte meg for å gå over til samme systemet som blant annet Aril Foto bruker etter fotograferinger: de legger ut bildene fra shooten på en egendefinert gallerinettside, slik at kunden selv kan sitte og velge de bildene de vil ha, og deretter sende mail tilake til fotografen med navnene på bildene de har valgt.

Jeg har prøvd ut litt forskjellig. 

Blant annet så finnes det en slik mulighet via SmugMug i Lightroom, hvor man bare velger de bildene man ønsker å vise, og eksporterer de rett i sin konto der. Jeg brukte trial-versjonen for mitt kjære brudepar, og den gjorde virkelig sin nytte på en flott og praktisk måte, men jeg valgte å ikke fornye den ved å kjøpe den, siden jeg så for meg at jeg kunne bruke neste metode gratis:

Jeg forsøkte å få til det samme som Kiffa og Aril gjør, nemlig det å lage ett galleri i Lightroom, tilhørende domenenavnet deres, f eks http://arilfoto.net/brudepar/snopestad (bare ett eksempel, -denne linken fungerer ikke). 

Jeg brukte mange timer, kanskje en helt dag, for å prøve å få dette til, men til slutt viste det seg at det ikke lot seg gjøre siden jeg hadde valgt å peke mitt domene til en annen nettside. Til min store frustrasjon måtte jeg velge mellom å muligheten til å ha ett slikt galleri, mens monicahelen.com ikke pekte til nettsiden min, -eller å ha mitt domenenavn fungerende slik at når den ble søkt opp kom nettsiden min, -men ikke noe "kundegalleri" tilgjengelig. (Dersom noen har noen idé om hvordan jeg fortsatt kan få dette til, gi ett hint..)

Så til slutt valgte jeg å bruke iPhoto som nødsløsning. 

Da jeg kjøpte meg Mac, gikk jeg med engang over til å ha en MobileMe-konto. 

Den innebærer at jeg har Mail, Adressebok/Kontakter, Kalender, iDisk (nettbasert ekstern harddisk), Galleri, og FindMyiPhone tilgjengelig på både Mac, internet og iPhone, synkronisert på sekundet mellom hver av dem. (jeg elsker dette systemet!!)

Galleriet hadde jeg ikke brukt stort, men iPhoto fungerer bra slik at man kan eksportere/laste opp bilder direkte dit, i mapper man lager selv, og som man attpåtil kan lage brukernavn og passord på. 

Etter litt søking på nettet fant jeg ut at man kan laste ned en plug-in til Lightroom, hvor man enkelt og greit kan eksportere filene sine rett i sitt MobileMe galleri! Dette var såklart også en trial versjon, men siden jeg allerede har MobileMe, ble det da greit for meg å betale de 132 kr som skulle til for å få lisensen på denne plug-in´...=)

Da fikk jeg plutselig enda ett valg i mine "Publish Services" i Lightroom. 

Som dere kan se har jeg flere muligheter tilgjengelig der. 

Øverst har jeg laget en direkte eksportering til en DropBox mappe jeg har laget hvor Madelén og jeg deler bilder, og en lik mappe i DropBox hvor mamma og jeg deler. 

Facebook har jeg ikke satt opp i denne katalogen, men den blir tilgjengelig etter noen få klikk dersom jeg skulle få lyst (jeg er ikke noe glad i å dele bilder på facebook).

 Flickr bruker jeg flitting når jeg skal blogge, ved at jeg eksporterer redigerte bilder til min Flickr, samtidig som min nettadresse automatisk slenger seg på hvert eneste bilde. Praktisk! 

Og nå har jeg MobileMe Gallery også, hvor jeg lager mappe for hver person, med tilhørende passord.

I hver av de forskjellige publiseringsmulighetene har man mange valg. 

Du kan velge størrelsen og kvaliteten bildene skal ha når de blir eksportert. Dette er utrolig praktisk siden man laster raskere opp dersom bildene er mindre, i tillegg til at filene slettes ikke behøver å være like store som orginalen når det kun er meningen av "kunden" skal få se og velge det de vil ha. (Dessuten, dersom man driver profft, vil man jo ikke at "kunden" skal knabbe orginalfilene i full størrelse heller, -man skal jo selge dette her etter at det er redigert). (Hadde jeg brukt metoden Aril Foto bruker, hadde jeg kunnet vise bildene med Flash, slik at ingen bilder kan kopieres og "stjeles".)

Man kan også velge om skal beholde filnavnet på bildene eller gi de nytt navn, hvilket fargerom de skal eksporteres til (AdobeRGB, ProPhoto RGB eller sRGB), om bildene skal skarpes opp, og om metadataen og keywords skal synes. Og til slutt har man valget om vannmerke på bildene.

I love it!

Ved bruk av MobileMe sin Publish Service får jeg opp en beskjed etter at bildene er eksportert, hvor link til galleriet vises. Jeg kan da trykke på en knapp som sender dette automatisk til Ny Mail, og sende det videre til "kunden" som skal se bildene. Har jeg laget brukernavn og passord til albumet, blir det også automatisk informert om i mailen. Det er så enkelt og greit! =)

Så nå fungerer det slik. De jeg har fotografert, eller fotografert for (evnt har jeg tatt masse bilder under en hendelse, og ønsker å dele de med dem som var der), får en mail med link til bildene i eget album, navn og passord. De ser gjennom bildene, velger de de vil ha og sender meg mail med det.

Er det noen som var ett sted jeg fotograferte, som jeg bare ønsker å dele bildene med, eksporteres bildene i litt større filformat og best kvalitet til samme albumtype, -hvor de da har muligheten til å laste ned hele albumet eller kun de bildene de ønsker.

Man kan også få tilgang til "kundegalleriet" mitt gjennom nettsiden min, ved å gjøre følgende: 

1) gå inn på www.monicahelen.com

Trykke på Galleri og komme inn på min Portefolio-side:

Trykke på teksten "Kundegalleri" nederst til høyre, og komme inn på denne siden:

Trykke på mappen som er "din", og...

...logge inn med det brukernavnet og passordet man har fått tilsendt..=)

Nederst i venstre hjørne kan man velge om man vil se bildene som Grid, Moasic, Karusell eller slideshow, samt at man kan velge bakgrunnsfargen i galleriet, og hvor store bildene skal vises. Har jeg i tillegg valgt at de skal kunne laste ned hele albumet eller bildene i det, kan de også gjøre dette med noen få klikk. 

Jeg syns dette fungerer utrolig bra..=)

Men jeg har såklart gjort noen dumme begynnertabber: jeg har ikke sortert ut de "dårlige" bildene før jeg har lastet opp. Det kan være en god idé å gå igjennom bildene fra "shooten" og kun dele de bra resultatene. Da framstår man nok som litt mere profesjonell, samtidig som "kunden" får mindre bilder å bla igjennom. =)

Det var min lille briefing idag! =)

Vakre vinteren!

Når høsten kommer og vinteren nærmer seg, er jeg så sint inni meg at jeg nesten tror jeg skal sprekke. Jeg elsker jo sommer, varme og sol! "Det er ingenting jeg liker å gjøre ute om vinteren!" tenker jeg bare iltert, og forbanner årstiden dit peppern gror.

Men når vinteren virkelig setter inn med noen lag med hvit snø, og lungene har vendt seg til kald og frisk luft, bare nyyyyyter jeg vinteren. Den er så vakker..!! Det er så mye å se! Det er kontraster overalt så lenge snøen er hvit og vakker, og overalt jeg ser, ser jeg motiver. 

Jeg har alltid med meg speilreflekskameraet mitt, så når det byr seg en anledning til å fotografere litt, gjør jeg det. Tirsdag morgen pratet jeg lykkelig og glad om den nydelige naturen, og hvor flott det var med tjukk tåke, mens barna satt bak i bilen og bare freste ut sin blottede negativitet ovenfor det at de ikke kan SE noe når det er så mye tåke. Jeg måtte bare glise av alle de komiske kommentarene som kom fra lille minstemann. Han hadde helt klart stått opp på feil bein denne morgenen..=)

Da jeg hadde levert eldstemann på skolen og var på vei ut av barnehagens avdeling hvor minsten går, fikk jeg øye på dette spindelvevet. Jeg ble bare stående å se på det, hele fengslet, mens hodet mitt fantaserte om å fotografere det. Fantasi gikk til handling, og plutselig stod jeg der og fotograferte..=)

Men det var dessverre litt mørkt ute fortsatt, så jeg måtte opp på høy ISO og stor blenderåpning. Det var litt trist igrunn, for jeg skulle gjerne hatt hele vevet sylskarpt. Jaja, det kommer nok flere anledninger..=)

Linda J kom gående med sine barn for å levere de, og jeg bare gliste og lo unnskyldende med at "det spindelvevet her er så vakkerat at jeg bare MÅTTE fotografere det!". Sånn er det å være fotointeressert, -man tar bilder av alt, og føler seg samtidig litt "rar"..=)

Knaggen hvor de av og til henger yttertøyet til barna, var kledd med is. Det var da jeg skulle ha gått etter macrolinsa mi (canon 60mm), men jeg måtte komme meg avgårde på jobb!!

Meeen.. Så fikk jeg se ett enslig tre stå langs veien.. Noe så flott. Noe så vakkert. Og med tåke i tillegg. Fengslende. Jeg kunne ikke kjøre videre uten å ta bilder av det, for da ville jeg angre for alltid!! 

Jeg snudde i rundkjøringen nede i sentrum, og kjørte rett tilbake, parkerte det store vidunderet av en bil ved en gård, og gikk ut for en liten naturshoot..=)

Jeg har alltid vært utrolig glad i alléer. En vakker dag, dersom drømmer kan oppfylles, skal jeg ha en helt egen allée. Det er helt klart!

Da jeg hadde gått ett lite stykke bortover veien, nærmet jeg meg plassen hvor jeg hadde sett det "enslige" treet.  Det var ikke så veldig enslig når jeg kom fra denne retningen, men det så slettes ikke ille ut der det stod i selskap med flere andre, gjemt i tåken..

Hvem kan tenke seg at det er en traffikert hovedvei bak der i tåken? 

Jeg syns det enslige treet er litt morsomt der det står, kun med ett skilt til selskap..=)

Tåken pynter virkelig opp.. Alt blir så dust og rolig på en måte.. 

Trærne er nydelige året rundt..=) 

Jeg skulle gjerne bodd slik, med masse trær på tomta mi.. Gjerne med søte ekorn som beboere! =)

Nå er ikke skilt like flotte som trær.. Men blått og hvitt sammen i tåken gjør det ikke til noe dumt motiv det heller..

Nei, vinteren er vakker den! Så lenge den holder seg hvit..=) En sølete og skitten vinter er derimot IKKE noe flott.. Så jeg håper vinteren kan holde seg både kaldt, vakker og hvit en god stund til! =)

Julegate i Rakkestad

Fredagen var det julemarked i Rakkestad! Det var så koselig!

Dessverre måtte jeg jobbe, så barna var hjemme med David, men Aril lot meg ta en liten spradetur ut med kamera for å forevige hendelsene bortover i gata, så jeg fikk iallefall sett noe av det.

Jeg tok med meg ett Canon 550D med Tamron 18-200 objektiv på. Meningen var at jeg skulle teste ut kameraet på høy ISO. Den går opp til 6400, men jeg ønsket ikke å presse det så høyt, så jeg holdt meg på alt mellom 800-3200.

(Jeg har latt hvitbalansen få være, slik at dere får med dere steminingen i bildene. Jeg syntes at de helst skulle være varme og vise hva slags lys som var den kvelden, men jeg er ikke heeeelt overbevist ang noen av bildene...)

Slik så det ut da jeg kom ut fra butikken. Julemusikk ble spilt over høyttalere, og jeg kunne høre stemmene fra massevis av mennesker bortover i gatene..=)

Rett over gaten hvor juletreet står, var det blitt lagd en liten isbane, hvor mange barn gikk på skøyter.

Jeg var fasinert over hvor fort enkelte av de små barna gikk på skøytene. De falt og reiste seg rett opp igjen, som om ingenting var skjedd. Men jeg hadde kanskje klart det samme dersom jeg hadde vært polstret med så masse klær? :)

(dette bildet ble vel litt vel grumsete..:( Kanskje hvitbalansen fungerte heller dårlig her likevel..? Men det tok seg ikke noe godt ut "kaldere" heller..)



Det var satt opp en liten bod ved skøytebanen. Jeg er ikke helt sikker på hva som ble servert der, men det var iallefall masse blide mennesker utenfor som hygget seg med noe å drikke..=)



(Her gjorde jeg noe med hvitbalansen. Hvilket bilde likte dere best? Jeg syns de egentlig ble litt vel gule, men samtidig, redigering gjorde de bare livløse og atmosfæren kom ikke fram...)



Siloen var blitt opplyst alá Blåfjell. Det var igrunn litt stilig. =)






Dette er vel favorittbildet mitt av "Blåfjell". Kanskje fordi jeg liker raden med lys bortover fortauet, og de lange lyssøylene som går til himmels fra taket på siloen.

Desto lenger innover i gatene jeg kom, deso flere folk var det.



Flere steder var det laget små bål hvor man kunne grille seg pølser, -gratis pølser til alle.



Inne i teltet satt det ett korps å spilte, og rundt dette området var det også masse mennesker..=)






Enkelte av bålene var det fullt av folk rundt, så det var ikke så lett å komme til for å ta ett flammebilde..



Nå savner jeg virkelig å komme meg ut i skogen og brenne bål.. Det er noe av det mest beroligende og hyggelige en kan gjøre!


Stemningen ved bodene var skikkelig hyggelig..=)







Denne kvinnen var så godt pakket inn at hun nesten gikk i ett med alle varene sine...=)



Jeg elsker trær, så det var veldig fasinerende med de opplyste trærne bortover. Men da jeg skulle ta bilde av dét, fikk jeg heller lyst til å ha det på siden, og heller fokusere på folkemengden, og de to strålene som stiger til himmels over butikklokalene.



Jeg hadde ikke kledd meg for å få ute, -ikke i det hele tatt. Så disse her så veldig fristende ut. Hadde jeg hatt med meg penger, skulle jeg ha kjøpt noen sånne til å ha hjemme.. De ser skikkelig digge ut!



Det var litt gøy at de hadde lyst opp denne snøhaugen med blått! Morsomt påfunn! =)



Ett opplyst tre og en bil. Hmmm... Joda, det ble jo ett bilde det også...


Dette er nok mitt desiderte favorittbilde fra kvelden. Jeg ELSKER at de har lyst opp treet med blått lys...! =)



Det var nok en hyggelig kveld for Rakstaingene. Det var såklart også masse andre folk på stedet, for dette her var det blitt reklamert stort for i østfold. NRK var til og med på plass en dag eller to i forveien for å fortelle om dette her.

I butikken ble vi raskt utsolgt på Nikon DSLR, og ett kamera som knapt hadde landet i buikken, ble solgt unna før den hadde rukket å bli priset (og ikke hadde jeg rukket å se på den eller VITE om den i det hele tatt heller.). Det ble også solgt noen kompaktkameraer, så kvelden var slettes ikke bortkastet..=)


(That´s it. Jeg er ikke så fryktelig fornøyd med bildene fra denne kvelden, men hvem vet, kanskje jeg får lyst til å redigere litt på de en gang.. Jeg er heller ikke i skrivehumør akkurat nå.. Sliter med den dumme hodepinen min..:(