Mi casa....

Så ligger jeg her da, i sofaen, med voldsom hodepine, og en skrekkinngytende anger over å ikke ha klart å gjennomføre noen som helst av skoleoppgavene mine i ferien. Stress. Helgen gikk med til jobbing, så jeg orket ikke å bruke ettermiddagen min igår til å drive med fotorelaterte ting. Egentlig har jeg skydd Mac´en som pesten i ferien, og heller bare ønsket å lese boka mi eller nyte solskinnet. Skolen og alt som har med foto å gjøre, har nok kommet i siste rekken...

Det har vært endel som har hatt lyst til å se hvordan vi bor nå, men jeg har egentlig ikke vært så ivrig på å vise det fram. Jeg føler lixom ikke at jeg kommer på plass her noen gang. Irriterende. Det stedet i leiligheten jeg liker best, er faktisk der jeg ligger nettopp nå, i ungas lille sovesofa tildekket med det brune teppet mitt. Det er nok også det eneste jeg jeg har vist dere hittil. 

(Ingen av bildene i dette innlegget er redigerte i hverken farger eller kontraster, jeg har så vondt i hoooodet....:( Men jeg ser jo at de kunne trengt noen minutters gjennomgang...)

A.t.m ligger jeg med hodet mot den rosa puta, med mac´en i fanget.
Det jeg liker best ved dette hjørnet er  kuskinnets bruntoner mot den blå fargen i den fine kista mi, og den andre kisten inne i kroken...=) Etterhvert må jeg få hengt opp bildene som står på kistelokket, men jeg har faktisk ikke følt meg inspirert til slikt ennå, og jeg syns man burde være litt engasjert og interessert når man henger opp bilder. Det er kun da det blir bra.

(Trine, du sa noe om putene. Kan det være det at de fargene ikke passer sammen med den stilen du følte at resten av interiøret i kroken her hadde? Tips mottaes med takk..=)

Utsikten fra sofaen jeg nå ligger i, er omtrent slik (dersom jeg gidder å vri nakken min til høyre, hehe)..:

Det er vel egentlig ikke stort å være misfornøyd med der. Dette er faktisk det enste stedet jeg har hengt opp bilder hittil.. Jeg tror det bare kom automatisk, fordi jeg har hatt ett par faste ting til sjenken fra før av, og leopard/panter bildet har samme fargen i rammen som det bordet har. Afrikatingene mine er jeg for gla i til å pakke vekk, så dermed ble det slik.

Men dersom man snur seg enda litt mere til høyre ser man litt mere rot:

Jeg lurer på om dette er en av grunnene ti lat jeg ikke trives helt. Jeg savner å ha klare rom inndelinger, tror jeg. Og borte ved kjøkkenet (ca midten i bildet) er det fortsatt en masse materialer som ikke har blitt ryddet vekk etter at kjøkkenet kom opp. Jeg har hatt lyst til å rydde det vekk selv noen ganger, men siden kjøkkenet ikke er helt ferdig ennå, har jeg latt det stå der, tilfelle det er noe av det som trengs når tiden kommer. Håper det er snart! Det hadde vært litt greit å kunne bruke den plassen til noe annet.

Til høyre i bildet over syns litt av teve-kroken vår:

Sofaen er like digg som den alltid har vært, iallefall til å sitte i (den er ikke alltid så digg å se på, for den suger til seg alt skitt), men den er veldig upraktisk når vi får gjester opp innimellom. Derfor har jeg dratt en av stolene/setene ut slik som det står nå. Det ser ikke like ryddig og flott ut, men da slipper man iallefall å sitte på rekke og rad når man har gjester. Jeg fikk fort ett ønske om å hente opp den andre sofagruppen vår og ha den i stedet, med jeg tror David er litt lei av å bære tunge ting etter flyttingen, så jeg har latt det være enn så lenge.. =) Jeg savner også å ha ett bord her, for det å plassere kaffekopper og kakefat på slike myke puffer fungerer heller dårlig..

Siden vi ikke har hengt opp parabolen vår, har vi ikke noen kanaler i det hele tatt. Tevekroken blir derfor ikke brukt stort til tevetitting. Men etter at vi koblet høyttalerne til, og naboene under soverommet til unga flyttet ut, har jeg kunnet nyte litt høy musikk igjen. Endelig! (men ikke nå, ævve... vondt i hodet) Det varer vel ikke lenge før vi må liste oss på tå her igjen...

Soverommet vårt er litt allright syns jeg, fordi det har hele fire vinduer, OG en glassvegg.



(vanskelig å ta ett flott bilde av en stor seng, fant jeg ut...)

Vi har ikke hengt opp gardiner, for vi bestemte oss for at persienner ville fungere bedre her. Men det har vi heller ikke skaffet, ennå. Det går greit uten, for vi bor såpass høyt opp at ingen ser inn helt uten videre, -og uansett hva man holder på med i senga, ligger man gjerne litt lavt i terrenget...:-p

Men persienner trengs likevel, for nå som sommer og varme kommer er vi nødt til å ha noe som hindrer solsteika i å komme inn. Jeg gruer meg litt for tropevarmen her! Men med fire vinduer, kan man jo kanskje klare å lage gjennomtrekk på rommet?

Pga plassmangel måtte vi lage kontorkrok på soverommet. Jeg hadde egentlig tenkt å bruke det gamle kjøkkenbordet vårt til skrivebord, og det ble igrunn koselig, men dette store kontormøbelet stod her da vi flyttet inn og ingen meldte seg frivillig til å bære det ned, så da ble det som det ble.

Det mangler noen lister rundt døren, -noe jeg kan ligge å irritere meg over på morgenen (den over døra. Jeg stirrer på den hele tiden, hehe...) Vi har ikke noe klesskap, så alle kjoler og dresser lagres i pappesken helt til høyre i roteklynga på bildet. Der er også arkivboksen min (blå), speilet jeg ikke vet hvor jeg skal henge, og esken til tegnebrettet mitt (kan da ikke kaste den...!). Siden vi ikke har noen bokhylle som passer inn her (lav takhøyde), har jeg brukt bananesker til å ha bøker og permer i inntil videre. Det ser både stusselig og halvferdig ut, men det fungerer på en måte, enn så lenge...

Klærne våre lagres i ELFA kurvene vi tok med fra huset vi solgte. David og jeg har hver vår høye rad, som står plassert med sidene opp mot den høye veggen til venstre (utenfor bildet) i bildet over. Ikke fint å se på, derfor ikke noe bilde av dette. Ungene har også kun ELFAkurver på rommet sitt. Det er praktisk med slike, men slettes ikke dekorativt, og heller ikke enkelt å finne skap til...

Ut gjennom soveromsdøren vår, kommer man ut i gangen som ser slik ut:

Her tok jeg ikke med trappeoppgangen og døren inn til badet (som kommer helt til venstre utenfor dette bildet), og ikke gadd jeg ta vekk klesvasken heller...:-p Dette er vel det mest halvhjertede innlegget jeg har laget på lenge....

I mangel på lagringsplass kjøpte jeg ett stativ på europris hvor yttertøyet henger (høyre i bildet), og vedsiden av den (heldigvis ikke med i bildet) står to store esker med jaktutstyr oppå hverandre og blokkerer deler av vinduet. Jegeren min vil nemlig ikke ha dette noe annet sted enn i gangen.

Jeg tok egentlig mange bilder av badet, fra alle vinkler, men det er rett og slett for rotete til å ta seg noe godt ut. Dette bildet ble det beste...



Til venstre (utenfor bildet) er det ett høyt skap og dusjkabinett. Sistnevnte irriterer meg grenseløst fordi det står skjevt og lekker vann utover gulvet, i tillegg til at den ene døren bare triller igjen hele tiden (frustrerende når man prøver å dusje unga og ønsker å ha den oppe). Men dette blir fikset etterhvert.

Vaskemaskin og tørketrommel ønsket jeg egentlig å ha ved siden av hverandre til høyre (utenfor bildet) opp mot veggen som er mot gangen, men pga avløpets plassering måtte det bli til at vaskemaskinen står foran vinduet, og tørketrommel alene mot veggen til gangen. XO (hunden vår) har sengen sin mellom disse to maskinene, men når sollyset kommer inn vinduet legger han seg lenger inn i stedet. Vi trenger nok persienner her også...! =)

Kjøkkenet hadde jeg egentlig ikke tenkt å vise i dette innlegget, siden jeg på en måte allerede hadde vist det (i innlegg med sekvensbilder til skoleoppgave), men her er det:



Her er alt rotet foran benken (byggematerialene vettu) eliminert med vilje, hehe....=)
Det er sjelden kjøkkenet er så strøkent som på dette bildet, -det skal være sagt. Akkurat nå f eks, er det slettes ikke i blottbar stand... Det gjenstår å få fliser opp over benken, og uttrekksvifta må på plass. Også skulle jeg ønske at noen kunne gjort noe med hvordan oppvaskmaskinen står, for hver gang jeg ruller ut en av skuffene med tallerken o.l. detter hele maskinen utover. Dette har ført til at hver gang jeg åpner en skuff bak disken på jobb, eller andre steder, står jeg og støtter opp resten av benken i ren refleks, i frykt for at mere skal dette ut. Grøsslig..:S

Soverommet til unga gjenstår å vise. Jeg har litt mere lyst til å vise det en dag jeg har tatt ryddesjau´en der inne, for der er det som regel leker overalt, og dette rommet er ikke ryddet på ett blunk akkurat....


Hvordan trives jeg her? Hmmm... jeg vet ikke egentlig. Jeg tror at trivselen her er mer basert på overlevelsesinnstinkt eller noe slikt. Da vi skulle flytte inn her, kunne jeg nesten ikke vente, for jeg gledet meg så enormt til en forandring, og i tillegg fikk jeg en gryende storby-følelse av å skulle bo sentralt igjen, og da i en leilighet i toppetasjen. Jeg lengtet etter å sitte her helt alene, i ett av de store vinduene, og høre på Frank Sinatra og spise snacks. 

 

Men så kom hverdagen med ønsket om å ta hensyn til det eldre ekteparet som bodde under oss, og en hverdag som ble ganske så stille og lydløs. Deretter ble jeg klar over ett MANGLENDE ønske om å dele uteplassen med alle barna i nabolaget. Det å ha en stor og dyr campingvogn og mange biler stående på en plass som alle nabolagets barn ser på som en felles lekeplass, er slettes ikke morsomt.

Nå er sommeren godt på vei, og jeg lengter etter en uteplass. På solskinnsdager kan jeg stå og se ut av vinduet i stua, ned på den ene naboen som har stor veranda både oppe og nede, Nina som har solveggen sin, og naboen rett ovenfor oss med sin skyvedør og veranda. Selv har vi en hageflekk som sikkert må deles med mange. Klart jeg kan sette opp paviljongen min der,  og sikkert få det ganske så koselig, -men kan jeg det uten å måtte dele det med alle andre i bygningen, og nabobarna...? Jeg vil ikke at uteplassen min skal bli invandert av mange andre, for det skal da være MITT krypinn.. Er jeg egoist?

Hittil har jeg hentet kun bordet og benken min, samt en stol jeg kan lene meg bakover i. Jeg prøvde å sitte der litt i ferien å lese boka mi, men ble hele tiden forstyrret av nabobarna som ville utfordre sjebnene ved å hilse på den "skumle" hunden vår. 

Jeg vet akkurat hvordan jeg ønsker å bo, men det ser ut til å drøye med noe slikt. Uansett så kan jeg røpe at drømmen fortsatt er å bo på en stille og litt avsides plass, helst en gård, med utsikt over åkre og noen dyr, og tilgang til en koselig hage med en skiferstensbelagt uteplass og en hyggelig bålplass. Jeg ønsker meg en liten dam, og håper at mine fingre kan bli like grønne som farmor sine etterhvert, slik at det spirer og gror flotte planter og blomster overalt.

Kan man få drømmen?
Denne leiligheten er iallefall ikke drømmen. Dette er mellomlandingsplassen.