Facebookfotografering i praksis, -allerede!

Som nevnt i forrige innlegg går Aril Foto nå over til å drive med kun fotografering og bildeprodusering. 

I forbindelse med dette har Kiffa og Aril lansert "Facebookfotografering".

Jeg rotet litt rundt i butikken på morgenkvisten idag, da jeg så en liten lapp med to bloggaddresser på. Jeg stusset litt, fikk lyst til å sjekke de med engang, men ville ikke "snoke". Utover dagen klarte jeg ikke lenger å styre nysgjerrigheten min, og tastet inn nettadressen til den ene bloggen. Da ble jeg overrasket! 

Bloggene tilhørte nemlig to unge jenter som hadde vært på fotoshoot hos Aril Foto denne helgen, og de hadde blogget flere innlegg med bilder fra shooten hos Aril Foto, fotografert av både Aril, og dem selv. Det syns jeg var litt morsomt. I tillegg har de gjort seg nytte av det nye tilbudet "Facebookfotografering" og skrevet litt om det, blant annet i dette innlegget på bloggen til Marie, hvor hun også viser denne videoen med bilder fra shooten..:

(Vil bare legge til at jentene fikk orginalfilene på CD, helt uredigert. Aril trodde nok at de kom til å redigere de selv, men det ser ut til at de har hoppet over den biten gitt...=) Uansett så ble det mange flotte bilder av to søte jenter!)

Den andre bloggen (finner ikke navnet hennes) har også blogget noen innlegg fra shooten, og har også en facebookside som tilhører bloggen. 

Så da har jo Aril Foto lansert og gjennomført Facebookfotografering til og med FØR 01.februar, -og før vi rakk å få skrevet noe om det på nettsiden. Det syns jeg er gøy å se! =)

Aril Foto omstrukturerer

Helt siden april 2010, har jeg vært utplassert av NAV i såkalt "praksisplass" hos Aril Foto i Rakkestad. Det å begynne der var som å skulle sykle igjen etter å ikke ha sett en sykkel på minst ti år, for jeg sklei rett inn i arbeidsoppgavene som om jeg ikke hadde mistet en dag. Jeg har virkelig hatt hyggelige dager i fotobutikken og setter veldig pris på at jeg fikk oppleve det igjen etter 10-11 års opphold fra samme arbeid. Men nå er det dessverre slutt. NAV kan ikke utvide praksisplassen min ytterligere, Aril kan ikke ansette meg, -og jeg begynner på fotoskole om bare to uker.

Aril har lenge gått med tanker om å omstrukturere firmaet sitt, og nå er avgjørelsen tatt. Nedenfor finner dere artikkelen som etterhvert vil komme på trykk i avisen (uten bildet, det slenger jeg til i innlegget mitt bare..).

Aril Foto omstrukturerer

Aril Skjæringrud har drevet Aril Foto som kombinert fotobutikk og fotografvirksomhet i 30 år, og har hele tiden tilpasset seg for å følge de endringene som har skjedd i bransjen.

Nå ønsker Aril å tilpasse seg ytterligere ved å omstrukturere firmaet.

Fra og med 1. februar vil han drive i mye større grad med profesjonell fotografering og bildeproduksjon, og kommer ikke lenger til å drive tradisjonell fotobutikk.

”Vi ønsker å tømme butikken for varer og deretter forandre butikklokalene, slik at vi kan opptre men en ny ”look”, - uten kameraer og kameratilbehør. Det vil bli mer fokus på profesjonell fotografering, innramming og forstørrelser”.

Derfor er det i disse dager tilbud på kameraer, kamerautstyr, rammer, digitale rammer, album osv. så langt lageret rekker.

Aril samtaler med en forbipasserende om den nye banneren i vinduet.

Aril Foto pusset opp fotostudioet sitt til jul, og utvider nå tilbudet sitt:

”Det vil bli mange nye tilbud på fotograferinger de første månedene. Blant annet lanserer vi nå et nytt konsept som vi kaller ”Facebookfotografering!”, informerer Aril og oppfordrer til å stikke innom butikken, eller ta en titt på nettsiden www.arilfoto.net for mer informasjon.

Utvalget av produkter innenfor bryllups- og portrettfotografering vil også bli utvidet. Fotografvirksomheten vil nå kunne tilby enda flere flotte løsninger for forstørrelser og album. Dette er helt nye ting på markedet som folk flest ikke har sett tidligere.

Virksomheten er i ferd med å utvide skole- og barnehagefotografering til å dekke et større geografisk område. Det samme gjelder produkt- og reklamefotografering for bedrifter, samt bryllups- og portrettfotografering.

”Denne omstruktureringen har vært vurdert over lengre tid. Samarbeidet med min sønn Kristoffer, som er nyutdannet ved fotoskole i Paris, har gjort at jeg har fått en ny giv og mer lyst til å videreutvikle fotograffaget”, forklarer Aril.

Bildeprodusent

Aril Foto vil som før tilby privatpersoner fremkalling av film, produksjon av bilder fra digitale medier, samt fotobøker, kalendere, takkekort osv. Dette kan også bestilles over nett på www.arilfoto.no som tidligere, i tillegg til at folk selvfølgelig er velkommen til butikken som før !

I tillegg vil det fortsatt bli arrangert fotokurs for både nybegynnere og viderekommende i bruk av speilreflekskameraer, med alt fra kameraets innstillinger til bilderedigering og arkivering.”Det blir tatt mer bilder enn noensinne for tiden, og jeg har tro på at det fortsatt vil være behov for profesjonelle fotografer”, sier en optimistisk Aril hos Aril Foto.

I want a BookBook!

Det er lenge siden jeg kom over denne herligheten, muligens i ett innlegg hos Binka. Jeg har bestemt meg for at jeg skal ha en slik en dag, men de 500kr har alltid andre veier å gå, så det får vente litt til. 

Det jeg snakker om er BookBook laget for Macbook. Den er virkelig snasen!

Sett den i bokhylla, og ingen vil tenke at den rommer er en dyrebar Macbook! =) Dekorativt er det også!

I tillegg er den jo ganske så lekker innvendig, det må jeg bare si... Innmaten gjør det bra den også, hihi=)

Lekkert, hva?

Jeg har slengt BookBook inn på ønskelisten min, litt lenger ned på bloggen. 

Jeg kom på at det igrunn var litt lurt å ha en slik ønskeliste, for da folk spurte meg om det var noe jeg ønsket meg, kom jeg ikke på en eneste ting i farta. Men nå som jeg har begynt å lage en liste ser jeg jo at det er da trossalt noen ting jeg ønsker meg. Dessverre er mange av tingene slike dyre ting som jeg vet jeg ikke kommer til å få på lenge, lenge, -eller noensinne. Men det er jammen praktisk å ha en direktelink til sidene hvor de ligger, og kunne sjekke prisen av og til...=)

Har du en ønskeliste på bloggen din?

Hva syntes du om BOOKBOOK? =)

Uuuææææææææh...!!!

Husker dere at jeg fortalte om at jeg fotograferte ett brudepar i sommer, hvor TV3 hadde ett filmcrew til å dekke hele dagen? Brudeparet deltok i en serie som kommer på TV3 nå snart, og nå har teaseren for denne serien begynt å surre på TV3...!

Her kan du se litt informasjon om programmet.

Da jeg var med under forberedelsene, vielsen, og ellers utover dagen, følte jeg at alt foregikk så rolig og harmonisk (med unntak av forograferingen på location da..). Film-crewet jobbet så strykende lett sammen, og det var ingenting som var ukoselig med dagen. Jeg har derfor gledet meg veldig til å se programmet og gjenoppleve dagen, for det var virkelig en flott, hektisk og herlig dag for meg!

Men da jeg så teaseren satt jeg bare med denne følelsen: "hva i all verden var det jeg ble med på...???".

Teaseren er nemlig fullspekket med litt utagerende oppførsel, og stressende situasjoner. Det får meg til å lure på hva det er redigerinsfolka har valgt å trekke fram i programmet hvor brudeparet Carina og Kenneth skulle dekkes. Jeg kan egentlig ikke komme på noe rart fra den dagen, men hvem vet. Kanskje de tok med at jeg hang i ett tre for å ta bilde av brudeparet? Hihi... 

Men uansett hva de tok med, så vet jeg at jeg iallefall ikke gjorde noe galt eller dumt den dagen. Jeg oppførte meg veldig bra. Og det er jo uansett ikke meg det skal være fokus på, så hva i all verden er det jeg sitter og bekymrer meg for. Brudeparet er jo hele hovedpoenget. Jeg var bare fotografen, -en med liten erfaring og stor stå på vilje, og nysgjerrighet ovenfor fotograf-yrket. Jeg tror programmet kommer til å bli koselig å se på jeg..=) 

Også er jeg jo litt nysgjerrig på hva som skjedde etter at jeg dro fra stedet. Jeg dekket brudeparet bare fram til middag og fest begynte, så jeg aner jo ikke hva som skjedde etterpå..=)

En ting er iallefall sikkert (og dette sier jeg ikke "bare fordi" jeg vet bruden leser bloggen min av og til!):

brudeparet jeg tok bilder av var det nusseligste, herligste og søteste, snille, mest forståelsesfulle brudeparet jeg noensinne hadde kunnet starte med! Jeg kommer til å være evig takknemlig for at de ga meg sjansen til å oppleve noe så stort, og for at jeg fikk æren av å dekke den største dagen (kanskje med unntak av da de fikk datteren sin) i deres liv. I tillegg har de vært utrolig tålmodige med meg ang bildene, og er det fortsatt. Jeg har virkelig vært heldig!!

Siste lørdagsblogginnlegg fra Frydenlund..

Jeg sitter ved bordet i spisestuen og lytter til knitringen fra vedovnen vi snart ikke eier lenger. Vinduene i rommet skriker mot meg med svarte overflater, nakne og blottet for hele omverdenen, med fritt innsyn for bilistene som passerer nå og da. I tevestuen ligger mannen min på sofaen og puster jevnt. Det er kun lyden fra tastaturet til Mac´en som lager forstyrrende lyder i huset på Frydenlund akkurat nå.

Det er så merkelig å tenke på at om en uke bor vi ikke her lenger. Om en uke bor vi i en liten leilighet, i sentrum av Mysen, rett ved jernbanestasjonen, med hus og naboer på alle kanter. Akkurat slik vi ikke vil bo. Men merkelig nok ser jeg på det hele med stor optimisme. Det blir sentralt, det blir nærmere vennene mine, og det blir forandring. 

Jeg elsker forandringer. Det tok meg lang tid å slå meg til ro her på Frydenlund. Siden jeg ble født, har jeg bodd i Hønefoss, Fredrikstad, ett par steder i Alta, for så å bo i Geithus, Vikersund, Geithus, Vikersund igjen, og to steder i Åmot. Deretter ble jeg forelsket og flyttet til Mysen, hvor jeg har bodd i Smedgata, etterfulgt av en kårbolig ute på Trømborg med min da ferske ektemann, deretter i ett designerhus i Skiptvet, for så å forelske meg i denne plassen; Frydenlund. 

Første gang jeg hørte om Frydenlund tok det ikke lange tiden før jeg troppet opp på stedet. Jeg banket ivrig på døren og fikk en omvisning rundt i huset. Siden mannen min også ønsket ett sted med større plass ute, og med plass til dyr, ble det etterhvert huskjøp. Den daværende huseierinnen måtte etterhvert be eiendomsmegleren om å si pent ifra til meg at hun helst ikke ville at jeg kom uanmeldt på småturer, for impulsiv som jeg var kunne jeg plutselig bare droppe innom, glad og ivrig, bare for å prate med henne eller vise fram huset og tomta til venner og bekjente. (Hun virket jo så glad for å få besøk, at jeg trodde hun ville ha besøk. Så feil kan man ta...;)

Da vi omsider var i hus, var det kun to måneder til vårt første barn ble født, og allerede da hadde vi ordnet med hester til vårt lille småbruk og den hvite paddocken. En venninne jeg hadde, var like glad i hester som meg, og hadde kommet borti noen som drev med kaspisk hest. Vi dro og tittet på dem, ble forelsket, -og kort tid etter kom de til oss.

 Chianti kalte jeg denne nydelige hingsteguttten. *nydelig* Savner han!

 Her boltret de seg mye, de to guttene. Den brune het Pacha, og skulle være Heidi sin..

 Jeg syns nå "min" var flottest jeg da..<3

Dessverre var eieren av hestene en slu mann. Da jeg ringte for å gå med på avtalt pris og kjøpe Chianti, doblet han prisen med en gang. Hva kunne jeg gjøre? Jeg hadde trossalt ikke vært glup nok til å få avtalen skriftlig, så eieren kunne bare hente hestene igjen, og nyte godt av all treningen vi hadde gjort. 

Da jeg hadde født Philippe, var jeg likevel litt lettet over at jeg ikke hadde noe hingsteføll å skulle ta vare på. En av hendelsene som skjedde mens jeg gikk høygravid, hadde skremt meg veldig; 

Heidi tok Pacha med ut av stallen mens jeg ble stående igjen inne med Chianti, med den hensikt at vi skulle trene de til å bli litt mindre avhengig av hverandre. Chianti fikk panikk, steilet og slo meg i både magen og tinningen. Det kunne gått så mye verre..! 

Men likevel savner jeg virkelig det å ha hest. Det var gjerne de som fikk meg opp om morgenen. Det å gå ut i stallen, skru på lyset, høre hestene pruste og vrinske "god morgen" til meg, for så å se de stå og blinke med de vakre øynene sine mens de ble vant til lyset, -det var virkelig herlig. Slike små ting som å leie de ut til innhegningen og høre kloppetiklopp ved min side, se hvordan de bevegde seg, høre lyden av knaskingen når de spiste høy, børste og stelle de, prate med de, eller det å måke møkk og gjøre det rent og pent for dem, -det er ting jeg virkelig savner.

Da Philippe var noen måneder gammel, hadde David bestemt seg for at vi skulle ha en hund. Jeg hadde også gått og ønsket meg hund lenge, men syntes at det ville bli litt mye med valp OG baby på samme tid, -men likevel kom lille XO til oss utpå høsten. Han var pitteliten og søt, og stjal med én gang vippestolen til Philippe. 

Noe så nydelig!

Både XO, Philippe og Daniel har vokst opp her på Frydenlund. 

For ett års tid siden begynte jeg faktisk å føle at her kunne jeg bli. Endelig slo jeg meg til ro ett sted. Jeg drømte om å bygge veranda ut mot hagen, og David kom med ideer om å flytte hagen opp dit innkjørselen er, og omvendt. Det kunne blitt helt supert. Men slik skulle det altså ikke bli. 

Det er så mange som spør meg hvordan jeg klarer å være så glad og positiv, med alt som har skjedd det siste året og alt som fortsatt skjer rundt meg. Svaret er vel det at jeg egentlig kom over den verste kneika våren 2010, og etter det har alt bare blitt bedre. Jeg har masse gode venner, jeg har en sterk og solid tro, jeg skal snart begynne på skole innen FOTO, jeg har verdens søteste og goeste unger, jeg har mannen min som jeg bare blir mere og mere forelsket i, og jeg har en hobby jeg virkelig brenner for. Hvem bryr seg om huset da? Man vet uansett aldri hva morgendagen har å tilby. Plutselig en dag har vi sikkert eget hus igjen, enten vi kjøper ett, eller bygger ett. Tiden går fort, og imens har vi uansett tak over hodet.

Men jeg kommer nok til å savne Frydenlund en stund. Det er deilig å ikke ha naboer på alle kanter. Det er deilig å kunne spille så høy musikk jeg bare gidder og orker, og godt å ha en stor hage å boltre seg i. Jeg var så fornøyd med lillestua, tevestua, og spisestua nå, og kjøkkenet var igrunn veldig koselig det også. Det eneste jeg skulle hatt annerledes er gangen og det gamle soverommet oppe, for de to rommene er faktisk ikke fine på noen som helst måte.

Slik var stua vår, før jeg flyttet spisestuen inn i dette rommet. Koselig! Lurer på om jeg får plass til alt dette i en krok i leiligheten...? Hmmm... tviler..

Det har vært så mange og store omveltninger i 2010, og 2011 har jammen startet med omveltninger og endringer dét også. Jeg gleder meg til ting roer seg litt igjen, for selv om det er spennende og godt med forandringer og nye opplevelser, trenger man også stabilitet og sikkerhet i hverdagen sin. Jeg begynner å bli sliten av å ikke ha noen fast jobb. Og det hadde vært godt å hatt ett hjem hvor man kunne tenkt "her skal jeg bli til evig tid!" og vært fornøyd med den tanken. Men det er jo dét vi jobber mot. En dag av gangen. 

En vakker dag skal jeg begynne å blogge interiørinnlegg igjen. Men først må jeg ha ett sted å dekorere. Jeg savner Bella Bambino og de lange interiørsamtalene vi hadde da vi var sammen..

Med dette ender det siste lørdagsblogginnlegget skrevet på Frydenlund Småbruk...

Over og ut.

Disney On Ice med gutta mine! =)

Igår var barna og jeg på Disney On Ice, takket være pappa og Lillemor som spanderte hele greia..=)

Unga gledet seg mest til å ta toget, for det hadde de ikke gjort siden de var små babyer, -men etter en halvtime gikk de litt lei. Kanskje ikke så rart siden det begynte å bli mørkt ute, og det eneste de så i vinduene var seg selv? Men de spilte på sjarmen og moret seg litt over den oppmerksomheten de fikk av både konduktøren og andre passasjerer å toget. De er jo så nydelige!

Vi møtte Lillemor og Lisa Marie (9) på Oslo S, etter å ha lett lenge for å finne hverandre. "Vi møtes ved Narvesen, rett ved der man kommer opp når man har gått av toget", viste seg å være en altfor dårlig forklaring. FY så mange Narvesen det er på Oslo S...!

Guttene virket ganske forundret over hvor høye bygninger det er i Oslo. Folkemengden var nok også litt overveldende, så da vi gikk inn i folkemengden ved Oslo Spektrum, ble det holdt hender for å ikke miste hverandre. Vi kom oss til slutt fram til de bratte sitteplassene våre, og slo oss til ro.

Såklart jeg hadde med meg kameraet..=) Jeg klarte nesten ikke å vente med å teste det ut! Nå skulle jeg få prøvd det i skikkelig belysning, teste den høye ISO´en osv, -og kanskje filme litt i tillegg. Jeg tok mange, mange bilder, men poster bare noen få:

"Navnet er Stitch" sa han og hilset høflig på Langbein. Jeg digger Stitch..=)

Donald klarte ikke å holde armer og bein innenfor båten, og satte likesågodt en kjepp inn i kjeften på krokodilla, -den rampen..!

Skumle aper danset i jungelen. (Love the colors!)

Paraden var igang, og prinsesse Tornerose ankom (i midten)..

Men skumle Malefiki kom også til paraden, og fikk Minni og Donald til å sovne inn i en dyp Tornerose-søvn. Da ble det behov for DE UTROLIGE! =) (jeg elsker den filmen)

Danserne/skuespillerne gjorde virkelig jobben sin godt, da de skulle oppføre seg som De Utrolige...! Det er sprøtt at noen kan etterligne bevegelser og mimikk så til de grader, syns jeg! =)

Dette bildet fikk så flotte farger! Skikkelig sugar-candy!

 De Utrolige til unnsetning! (Dolly, Mikke og Langbein ble fanget av Malefiki)

Marionettene til Malefiki (heksen i Tornerose). Minni og Donald ligger i Tornerose-søvn oppe ved "slottet"..

Mot slutten av showet, da Minni og Donald var reddet, kom det slike lysende figurer ut på glattisen. Stilig..=)

Folket takker for seg. Og vi klappet ivrige...=) Det var virkelig ett flott show!

Etter å ha tittet noen ganger på iPhonen min i Trafikanten-app´en, kunne jeg belage meg på å ta toget med barna 2103 fra Oslo S. Herlig. Jeg var en liten stund redd for at vi måtte vente lenger. Så da klokken nærmet seg 2100, var unga og jeg på vei ned til perrongen etter endt kveld i Oslo..=)

Ble litt bevegelse i barna også her, men vi ER da i farta...=)

Slenger med en filmsnutt som jeg filmet med speilrefleksen min:

Syns ikke det ble så verst jeg..=) Kvaliteten ble noe redusert da jeg eksporterte den til YouTube, men ikke ille heller! =) Mot slutten stopper filmen opp i ett sekund, tre ganger, for da tok jeg bilde MENS jeg filmet. Jeg visste ikke at det da ble ett lite avbrudd, men det er jo forsåvidt naturlig...=)

Vi hadde virkelig en flott kveld! Disney on Ice kan virkelig anbefales!

(og det kan Canon 5D mk II også..=)

TUSEN TAKK pappa og Precy...=)

Skolejente jeg nå..!

Nå begynner det å gå enda mere opp for meg. 

Jeg har blitt student...!

Bøkene hentet jeg på Posten idag. Merkelige følelse..=)

Ha alltid med deg ett kamera! =)

Jeg er nok en av de veldig få som gidder å dra med meg ett digert speilrefleks over alt, hver dag. Men jeg klarer bare ikke la være, -jeg er så glad i det, og er livredd for å gå glipp av motiver! Jeg drasset med meg mitt gamle speilrefleks overalt av samme grunnen, og det gjør jeg jammen med det nye også. Det å skulle la det være hjemme igjen, bare fordi jeg må "være forsiktig på det" eller "ta vare på det" er bullshit. Bruk det du har, for hva det er verdt!

Du kan være sikker på at den dagen du IKKE har med deg kameraet ditt, dukker det opp nydelige motiver overalt. Idag hadde jeg faktisk vurdert å la kameraet være igjen hjemme, bare fordi jeg føler meg litt rar som har det med overalt. Men etter ett halvt sekund med tanke rundt det, kom jeg fram til at neeeheeeei, jeg vil ha det med overalt.

Jammen er jeg glad for det! Disse bildene tok jeg idag..:

Dette tok jeg på jobben før jeg dro hjem. Egentlig ett helt grått bilde, men jeg ga det en lite hint av rosa for at det skulle passe sammen med resten av bildene i dette innlegget..=)

Noen strå opp mot en sliten murvegg rett ved bilen min, fikk litt oppmerksomhet av meg.

Da jeg var på vei hjem, måtte jeg bare stoppe for å ta noen biler av tåkedisen i solnedgang. 

Men å få månen normalt eksponert var ikke lett.. Den ble som en liten hvit prikk bare, og det er trist, -for den så faktisk stor ut.. Jeg kunne ha stått lenger og knotet med innstillinger for å få med mønstrene i månen, men det var kaldt, trafikken suste forbi meg faretruende nærme, og jeg måtte hente barna innen en viss klokkeslett.

Jeg hentet gutten min på skolen, og syntes dette her var så flott! Men jeg stresset likevel oppover for å hente han, og tenkte at jeg heller fikk gjøre det på vei ned dersom jeg fikk tid. Da vi kom ut av bygningen syntes Phil at jeg burde ta bilde, så da var det fram med kamera..=)

Nyyyydelige pastellfargene! Jeg elsker tåke, virkelig. Og med disse glødene kulene nedover veien, og silhuettene av trærne og lille guttungen min, blir bildet bare helt knall..=)

Det som er så utrolig herlig er at kameraet makter dette her. Det gamle kameraet mitt hadde bare klaget på for lite lys og gått ned på laaaang lukkertid slik at alt hadde blitt uskarpt, mens dette nærmest spør meg "det ble litt lite lys, skal vi gå litt opp i ISO slik at vi kan bruke kortere lukkertid?". 

Lille høflige og omtenksomme kameraet mitt..<3 JEG ELSKER DET!! =) 

På flyttefot, -vi også.

Da er flyttingen igang her også, -det føles iallefall sånn!

Det er ennå 13 dager igjen til de nye eierne tar over huset vårt, men jeg har likevel klart å få pakket utrolig mye. Jeg satte igang forrige uke, -da med det kjedeligste først, nemlig kottene. 

Kottene var nemlig så smekkfulle av ting og arveklær at det nærmest tytet ut av døra ved kontoret. Det å skulle gå igjennom alle arveklærne til unga f eks, var omtrent like vanskelig som å skulle bestige Killimanjaro... Men etter mange timer satt jeg igjen med en diger haug med klær til unga som de nå kan bruke, og en søplesekk fylt til randen med klær de har vokst fra. 

Jeg har alltid vært takknemlig for arveklær, men nå er jeg om enn mulig enda mere takknemlig, -for WOW så mye flotte klær!! Jeg får gi svigerinna mi Vivian æren for mesteparten av det, for barna har virkelig fått masse flotte klær etter hennes barn oppigjennom årene, og det samme fra Stephanie og Noah. Philippe satt faktisk ganske fornøyd idag og sa "mmmm, det lukter Noah av denne buksa!", og Daniel kom noen timer senere inn på kjøkkenet og spurte meg med ett undrende fjes om hvorfor det luktet Noah i stua... Hehe...=)

Jeg ble etterhvert lei av å styre med klær og kott, for jeg så trossalt ikke noen ENDRINGER, bare mere rot...! Så idag gikk jeg løs på underetasjen. Men jeg liker ikke rot og at det ikke er system, så jeg gjorde lillestua mi om til ett pakkerom. Nå er alle bilder og pyntegjenstander, samt alt fra skapene og hyllene pakket ned i ekser og stablet inn i dette rommet.

Jeg var til og med så gira at jeg satte inn alle plantene der også. Men da David kom hjem virket han ikke så altfor imponert. "Hvilken sofa skal jeg sove på nå da?" var spørsmålet, og han la forsiktig til at vi skal jo ikke flytte før om to uker. Haha. Jommen sa jeg smør. To uker går fort det!! Spesielt når jeg jobber tre dager i uka og det er så mye som skal skje hele tiden. 

(Jeg har virkelig blitt en opptatt og sosial jente det siste året!!)

Men jeg innså jo fort at, OJ.. skal jeg ha det SÅ utrivelig i to uker til...???

Hmmm... Det kan hende jeg vasker gardinene som planlagt og bare henger de rett opp igjen. Det hjelper trossalt endel å ha gardiner, i tillegg til at jeg føler meg litt på utstilling når jeg sitter ved spisebordet nå. Men dette gir iallefall den rette "nå flytter vi snart" følelsen..!

Enkelte ting har jeg ikke pakket ned ennå, sånn som f eks denne lille jenta. Jeg er ikke spesielt glad i slike porselensfigurer, men akkurat denne her syns jeg er nydelig, og jeg er nok ekstra glad i den, nettopp fordi jeg fikk den av farmor og farfar min da jeg hadde født eldstemann. 

Hun var en overraskende og søt presang.

Det ene beinet hennes har falt av noen ganger, men da er det fram med limtuben! =)

Ellers så søker jeg stadig vekk på jobber. Ikke lett. Jeg vet jo ingenting om skoletidene, eventuelle fridager osv, og det vet tydeligvis ikke skolen heller, hehe.. Men jeg har blitt forklart hvorfor det er slik, og syns dermed at det er lettere å godta det. Det er bare trist at det skal være så ustabilt at man ikke kan planlegge stort, for det hadde gjort det lettere å finne jobb. Men jeg har iallefall søkt på noen, og den ene har jeg blitt innkalt på samtale til. Spent. Håper jeg får den, for det innebærer å jobbe med mennesker og å få yte kundeservice..=)) WISH ME LUCK! =)

Nå burde jeg vel finne køya. Jeg har vært superflink idag, faktisk så flink at mannen min lurte på om jeg hadde dårlig samvittighet for ett eller annet siden jeg har gjort så mye idag..=) Måtte jo le litt da..=) Jeg er jo bare gira og full av energi, -og bittelitt stressa over tanken på å skulle vaske ned dette huset. 

Har noen av dere noen kule interiørtips å komme med, evnt noen blogger dere følger som er å anbefale, mottaes tips med takk...=) Jeg er jo gla i det også, men er igrunn litt lei HVITE interiørblogger, så noe litt annerledes hadde vært gøy å sett.. 

Crumpler´n ble med hjem fra Fotomessa!

Idag tok jeg turen til fotomessa i Lillestrøm. Turen ble tatt med den minste bilen vi har, -en Caddy med framjulstrekk. Ikke den skarpeste kniven i skuffen, spør du meg. Jeg er mere fornøyd med å kjøre digre og solide amerikanere med firhjulstrekk. Jeg hadde ikke kommet langt før jeg støtte på en strølastebil som breiet seg midt i veien mens sandspruta stod til alle kanter, rett rundt en sving på griseglatt underlag. Jeg klarte akkurat å svinge unna! Det var med sykt dundrehjerte at jeg kjørte videre til messa denne formiddagen...! (Kjørte som på stylter..!)

Jeg hadde hatt dialog med blant annet Elisabeth og Marion ang denne dagen. Jeg rakk akkurat å se Elisabeth og mannen gå ut da jeg stod i billettkøen, så henne fikk jeg ikke engang sagt hei til (annet enn over sms da, hehe), men Marion, mannen hennes, datteren Jeanett og hennes samboer satt oppe på en kafeteria og spiste, og hun lurte på om jeg kom opp dit.

Jeg blir alltid litt overivrig, og samtidig overrumplet når jeg kommer inn på slike store treff. Marion må nok ha merket at jeg virket litt forvirra da hun ringte meg mens jeg betalte billetten, for først skulle jeg komme opp til dem, og sekundet etterpå sa jeg at jeg heller ville gå litt rundt og se, -men plutselig ombestemte jeg meg igjen, og kom opp til dem. Jeg kunne ha stresset slik fram og tilbake som en forvirra høne resten av dagen også, men jeg tok meg kraftig sammen, tenkte på at jeg trossalt hadde GOOOD tid, og senket skulderne. Denne gangen hadde jeg nemlig puttet masse penger på parkeringsautomaten. Herlig (ikke herlig å blakke seg på slikt, men herlig å slippe å gå ut for å legge på mere, bare fordi man plutselig vil være lenger).

Denne gangen hadde jeg vært redd for å gå glipp av enkelte ting på messa, så jeg hadde lagret deler av programmet i iPhonen min. Dermed var det bare å gå rett til store scenen i tide for å få med meg villmarksfotografene Roy Mangersnes og Ole Jørgen Liodden for å se deres flotte naturfoto. Til min store overraskelse kom Marion & co også for å se, enda jeg hadde trodd de ikke interesserte seg stort for den sjangeren. Hyggelig! Når alt kommer til alt, så er det da FOTO, og det var nettopp LYS som var i fokus under foredraget, -noe de fleste fotografer bryr seg om. Og hvem vil vel ikke se søte isbjørn og nydelige løvinner? =)

Da naturfotografene var ferdige med sin presentasjon, fikk jeg kjøpt meg en kopp kaffe og noe digg å bite i, men det skulle vise seg å være litt vrient å tasse rundt med tung bag, jakke over armen, tynt pappkrus med glovarm kaffe i, og ett papptallerken med nammenamm på. Jeg fikk knapt kost meg med nammenammen, og kaffen var jeg livredd jeg skulle søle utover både meg selv og området rundt meg, -men trass i dårlige odds, klarte jeg faktisk å få i meg alt sammen mens vi gikk rundt og tittet på en masse flotte bilder. (Det hadde kanskje vært enklere å takke ja til hjelpen Marion tilbød ja, hihi. Jeg er og blir ett stabeis..) 

Etter endt runde, gikk vi rett tilbake til store scenen for å overvære Bjørn Oppsahl sitt foredrag. Løgneren. Bedrageren. For det er jo det han er, eller iallefall var. Han fortalte om hvordan han hadde løyet seg dit han er idag, og det var igrunn en litt kul historie, -men jeg tror ALDRI jeg ville fått meg selv til å gjøre noe slikt, -uansett hvor målbevisst jeg hadde vært, og hvor sterkt jeg hadde ønsker å nå målene mine. Ærlighet varer lengst. (Eller gjør de det? Denne fyren er jo ett levende bevis på det helt motsatte...!)

Jeg hadde så lyst til å ta noen bilder av både viltfotografene og Bjørn Oppsahl under foredragene deres, men jeg satt så dumt til at det ville blitt for oppsiktsvekkende dersom jeg reiste meg (trass i at salen var full av forståelsesfulle fotografer, haha), så jeg tok kun dette her. Men jeg syns egentlig det ble litt kult, for det viser jo situasjonen og har fokus på rette tingen. Skulle bare fått demptet det altfor lyse (og altfor hårløse) hodet som dominerer slik midt i bildet..)

Jeg skulle ønske jeg kunne si at Bjørn imponerte veldig, men det ville vært løgn. Sant og si så ble jeg ikke så fryktelig imponert. Men det kan godt hende at han ikke viste det beste han hadde? Var jeg uoppmerksom? Kanskje jeg har sett litt mange slike bilder i det siste? Nevn i fleng.. Han var iallefall en morsom fyr, -det skal han ha. Og joda, han VAR jo flink, men jeg hadde litt større forventninger til han, hvis du skjønner..Om han har tatt bilder av Tyra Banks eller jenta i nabohuset, er meg totalt likegyldig. Det er bildet, følelse, looken jeg syns er nydelig, -og jeg bryr meg ganske lite om kjendiser igrunn.

En av utstillingene var fra skolen jeg snart blir student hos:

Igjen fikk jeg inntrykket av at elevene har VELDIG spredde interesser. Og det kunne representantene ved standen bekrefte. Det skal bli spennende å se hvilken retning jeg tar etterhvert, dersom jeg får sjansen til, og orker å ta resten av den toårige utdannelsen. *drømmedrømme*

Jeg fikk gått rundt og tittet på mye flott, men når man ikke har penger, og ikke ser noen utsikter til å tjene mere penger i nærmeste framtid heller, blir det litt begrenset hvor morsomt det er å gå rundt og titte på ting. Man får bare mere lyst på ting, og jeg syns nesten det gjør vondt å ønske seg gull og grønne skoger når man ikke har midlene for å nå dit. Men jeg måtte iallefall teste ut ett par objektiver, og har nå bestemt meg for hvilket jeg skal ha neste gang. (Spare spare, men hva skal man spare av..?)

Men en liten ting ble det på meg idag. Jeg har nemlig veskedilla, og det er lenge, lenge siden jeg har fått stagget denne dillaen. Den siste måneden har jeg lett mye etter sekker og bag´er med plass til fotoutstyr, skolebøker og laptop, uten å finne noen med tilstrekkelig plass, -bare for å få vite fra Bilder Nordic at alt jeg trenger å ha med meg er kamera og brukermanualen...! (Mac´s har de på skolen og bøkene kan ligge hjemme eller i skapet på skolen.) Så da jeg like før stengetid fikk øye på Crumpler sin stand, snek jeg meg rett bort dit og forelsket meg i en liten og søt veske på størrelse med mitt nye kamera. 70% avslag på prisen! YEYH!

"Pretty Bella 3000" fikk bli med meg hjem..=)

Jeg elsker bruntoner (det kan du vel se på veggen min i bakgrunnen der, hehe). Har man i tillegg noe turkis til, blir jeg helt svaaaak, så denne lille tassen gikk rett i hjertet på meg..=)

Først syns jeg det var litt overdimensjonert med en slik stor skulderpolstring til en så liten bag, men det kommer nok til å bli gull verdt. Kameraet blir tungt i lengden. Slik er det bare. 

Nå er jo kameraet mitt så digert at det fyller hele vesken (til ekspeditørenes store forskrekkelse, hihi, priceless..=), men jeg skal nok bli fornøyd tenker jeg. Jeg får bare begynne å begrense hva jeg drasser med meg! 

Nå som jeg har ett så lyssterkt kamera, har jeg trossalt som mål å begynne å ta mere bilder i naturlig lys igjen, -så da trenger jeg ikke å drasse med meg blitsen overalt. Dessuten så har jeg en helt grei allroundlinse (24-105mm), så dette blir nok en grei hverdagskombinasjon. (Jeg vet at folk normalt ikke har med seg speilreflekskamera overalt i hverdagen, men jeg er nyforelsket, så jeg er ett unntak..:)

Ting jeg skulle ønske jeg hadde kunnet ta med meg hjem idag:

Canon EF 70-200mm F2.8L IS II USM (objektiv, 18.995,-)

Epson Stylus Photo PX720WD (printer, 2.195,-)

Wacom Intuos 4 M (tegnenbrett, 2.895,-)

Så klart det var masse annet jeg gjerne skulle hatt, men jeg føler at disse tre tingene er det jeg har mest lyst på for øyeblikket. Vi har faktisk ikke fotoprinter, visste du det? Og det er slitsomt å redigere bilder med touchpad og Magic Mouse. Litt oppgradering hadde vært greit..? =)
 

Beklager at innlegget ble så langt, -jeg hadde planer om å begrense meg, men skravla gikk..:P

Nok en hyggelig fotokveld! (ERFA-gruppen)

Da Aril for en god tid tilbake fortalte at han og noen andre fotografer hadde laget en liten gruppe som av og til kommer sammen for hyggelig prat og god mat, kjente jeg at jeg ble helt dårlig etter å få delta i dette. Men jeg spurte ikke. Men den dagen det nærmet seg tiden for noe slikt igjen, viste det seg at jeg slettes ikke hadde behøvd å spørre om noe slikt, for inkluderende som Aril er, var det jo en selvfølge at jeg skulle være med på dét! Gjett om jeg gledet meg!

Denne og forrige uke ble det sendt mails på kryss og tvers mellom alle fotografene ang hvilken dag vi skulle velge. Det var snakk om onsdagene 12. januar og 2. februar, men siden noen av oss ønsker å dra på Vinterseminaret på Gardermoen den 3. februar (hvor fotografene Benny Ottosson og Trine Bjervig skal holde foredrag), og dermed så på det som litt stress å valfarte til Bjørkelangen kvelden før, ble det til slutt bestemt at 12. januar måtte bli kvelden. Jeg gledet meg som en liten unge, og følte meg temmelig priviligert og heldig som skulle få være med på noe slikt (siden jeg jo ikke er en fotograf, -ennå..)!

Jeg klarte å få ordnet med barnevakt til både minsten og eldstemann takket være Aina og Linda A..=) Jeg kjente at dette her skulle bli virkelig en herlig kveld! 

Men så fikk jeg beskjed fra mannen min om at han ikke kunne avhente barna hos barnevaktene likevel og ha de etterpå, for han skulle jobbe natta. Jeg datt rett i bakken, for en slik berg-og-dalbane-kjøring av glede og nedtur var jeg ikke klar for. Jeg hadde jo gledet meg sånn! Men jeg måtte bare godta det, for slik er det bare, -må han jobbe, så må han jobbe, -og vi trenger pengene. Så da jeg dro på jobben onsdag, var jeg slettes ikke i godt humør, -heller en smule deprimert og snurt.

Men utover dagen kjente jeg at både Aril og jeg begynte å bli besluttsomme og målbevisste. Dette skulle vi få til! Det måtte da kunne gå an å være hjemme til tiden mannen min skulle dra avgårde på jobb? Barnevakter hadde jeg trossalt fortsatt, og dersom ingen av de andre fotografene rakk hjem til 2300, så kunne jeg da kjøre egen bil. Jeg tok noen telefoner, og Aril sendte sms, og etterhvert kom vi fram til noe. Jeg fikk noe å se fram til igjen! =)

Det gikk raskt da jeg var ferdig på jobb. Jeg kjørte hjem, vasket håret mitt og la litt ny sminke, og rett etterpå fikk jeg sms om at de snart var utenfor. Jeg delte bil med Marion og Aril, mens Kiffa og Jeanett kjørte sammen i den andre bilen. Snart var vi i Trøgstad og innhentet Tone og Marina som tok med Kiffa og Jeanett videre. Det var ikke verdens beste kjøreforhold. Tåken lå tjukk og tett, og veiene var glatte. Men Marion kjørte som en racer og vi var framme rett over 1800..=)

Det var tre sjarmerende jenter som møtte oss i døra til Sjarm Studio. Fotograf Amy, moren Gry og lærlingen Heidi mottok oss med store smil og gode klemmer, og tok oss med inn i entreen til deres fine lokaler.

Studioet er i ett stort, flott og gammelt hus med skikkelig sjarm (alt er sjarmerende ja..=). Jeg angrer som en hund på at jeg ikke knipset bilder slik som jeg alltid pleier å gjøre, men sannheten er at jeg følte meg som en teit liten fjortis der jeg gikk og drasset på den digre bag´en min med kameraet oppi, når jeg jo vet av erfaring at fotografer (iallefall studiofotografer) nesten aldri har med seg kameraene sine utenfor studio. Sannheten er at jeg rett og slett ikke klarer å legge kameraet igjen hjemme! Og iallefall ikke etter at jeg fikk nytt kamera! Så den er med overalt. Hvem vet, kanskje jeg også blir lei av å ha de med overalt, etterhvert som jeg jobber mere med foto? Håper egentlig ikke det... 

Uansett; jeg tok ingen bilder av lokalene, og det var trist, for de hadde en virkelig flott entré, både utenfor og innenfor!

Etter en omvisning i hele huset, mens vi hele tiden stoppet opp og skravlet uhemmet, fikk Gry og Amy omsider ledet oss ut av lokalene, -for da skulle vi hjem til Gry for å spise mat.

FOR ETT HUS! Dette huset var som tatt rett ut fra ett interiørmagasin. Har de (magasinene) ikke vært der ennå, så er de bare nødt til å ta en tur dit etterhvert. Egentlig burde Sjarm-jentene rett og slett ta bilder av huset selv, og sende det inn til ett eller annet blad, for dette var virkelig stilig. Det gikk ikke lange stunden før jeg bare måtte bukke under og dra opp kameraet for å ta litt bilder. Men jeg følte meg keitete og barnslig, og begrenseg meg derfor veldig (de som kjenner meg vet jo at jeg hadde gått amok med fotografering, hehe..).

Jeg har nemlig slitt veldig med det nye kameraet.. Uansett hva jeg gjør av innstillinger, så blir bildene veldig ofte ganske mørke. Jeg har prøvd iherdig å få til det samme som jeg klarte med mitt gamle kamera med blitzen på toppen, men sliter ofte med å få rett belysning på bildene. Jeg tasset derfor litt bekymret og mismodig rundt i huset og knipset bilder med speelite´n på toppen for å få det lyset jeg trodde jeg trengte. Men det ble ikke bra! 

Jeg spurte Jeanett om hun kunne titte litt på det, for både hun og moren skyter med samme kameraet. Hun fikk det ikke til hun heller, for kameraet ga helt andre resultater enn hva hennes gjør, -uansett hvor mye vi justerte på ISO og alle andre valg som er til rådighet, ble det ikke slik som forventet..

Men noen bilder ble det (de er ikke optimale..):

Alle samlet (med unntak av meg såklart) på det råstilige kjøkkenet..=)

Bildet ble skikkelig undereksponert, så kontrastene stemmer ikke.. Men spisekroken var virkelig koselig, og stilig. Opp mot veggen er en gammel skinnsofa som rett og slett har blitt montert opp i høyden, kappet på baksiden slik at den kommer nærmere veggen, og dekket med ett kuskinn på midten. Behagelig å sitte slik å spise!

Nisjen i veggen males om av og til, ettersom når Gry får lyst til å gjøre en liten endring, og bruke sin male-iver. Virkelig en god og flott idé! 

Stuen var så stor og romslig! Sofaen så skikkelig innbydende ut, men den ble faktisk ikke brukt en eneste gang denne kvelden. Derimot så måtte både Aril og jeg teste ut de herlige kurvsengene (eller er det stol) til venstre i rommet. De var herlige! Jeg kunne bare blitt i den lenge, med en god bok og en kald drink...

En av døtrene i huset hadde laget en bar på rommet sitt. Med zebra-tapeten ser det bare så utrolig stilig ut! Lyset over baren kunne man bytte fargen på.

Her var det blitt laget en liten data-, hvile- og bibliotekkrok. Virkelig godt utnyttet plass!

Det ble servert hjemmelaget lasagne, med en herlig salat til. Etterpå fikk vi karamellpudding og kaffe til dessert. Mmmmmmmmmmm...=)

Ett lite stemningsbilde av gjengen ved bordet..=) 

Kiffa og Jeanett satt med hver sin iPad og tittet på hverandres bilder, -og også en masse inspirasjonsbilder som var blitt samlet over tid. Jeg får bare mer og mer lyst på en slik liten godsak jeg også... (bildet er så gult, men samtidig så er det jo noe med dette å bevare stemningen i bildet da...).

Det ble mange morsomme og interessante samtaler rundt bordet. For meg var det så herlig å få sitte og prate om, og høre om foto hele kvelden! For andre kveld på rad! =) 

Jeanett og jeg hadde en lang samtalte ang skolen jeg skal begynne på, -samme skolen hun gikk og tok sin utdannelse. Vi snakket også masse om problemkameraet mitt, og ting rundt dette med bruk av blitz. Hvor nødvendig er det egentlig? 

Plutselig skjønte jeg at jeg hadde fått "tunnellsyn" igjen. Jeg slet jo såpass med ISO´en og den uteblivende lysstyrken på det gamle kameraet mitt, at jeg gjorde meg avhengig av den eksterne blitzen min for å få nok lys. Men da jeg fikk meg nytt kamera, burde jeg bare latt blitzen ligge, for det nye kameraet går da trossalt mye høyere opp i ISO og gjør dermed blitzen en liten smule overflødig. Når alt kommer til alt, så er det som regel naturlig lys som gir det beste resultatet. (Men jeg vil fortsatt trene på bruk av blitz, for jeg ser på den som ett morsomt og nyttig redskap dersom man bruker den riktig..=)

Dagen etter da jeg kom på jobb, gikk jeg bare rett til kameraskapet og tok ut ett 550D for å sammenligne med mitt kamera. Jeg satte inn samme innstillingene på begge to og tok samme bildet i samme brennvidde; -bildene på mitt kamera var mørkere. 

Deretter tok jeg bilder med mitt minnekort i Aril´s 5D, av samme motivet, og satte det tilbake i mitt eget kamera for å sammenligne. Merkelig nok var de var like mørke. 

Kiffa tittet på bildene på Mac´en sin, og da ble vi (iallefall jeg) litt overrasket, for der var de også ganske like (med unntak av at filene mine var større og hadde bedre metning). 

Men etterhvert fant jeg ut hva som var galt: LCD skjermens belysning stod på AUTO, og valgte dermed noe som var litt mørkt, men da jeg stilte den inn på manuell (midstilt) slik som både 550D´en og 5D´en var innstillt, ble det plutselig samme resultatet likevel! Så kanskje det ikke er noe galt med mitt nye kamera likevel? Såvidt jeg husker tittet vi litt på dette kvelden før, men vi hadde ikke noe å sammenligne med.

Kvelden med fotografene var virkelig herlig, koselig, inspirerende, styrkende, -og ALTFOR KORT. Den ene gangen jeg tittet på klokken, var den 2030, og "fem minutter senere" var den 2230.. Jeg dro derfra temmelig motvillig, men kjente at det skulle bli godt å komme hjem til senga likevel. Turen hjem fikk jeg pratet masse med både Jeanett og Marion (eller kanskje det heller var slik at jeg skravlet høl i huet på dem, hihi). Jeg var virkelig sent hjemme, men kan bare prøve å forestille meg hvor sent Marion og Jeanett var hjemme, -de bor jo trossalt helt nede i Grålum.

Her er gjengen som deltok denne kvelden:

Fotograf Marion Haslien (blogg).

Fotograf Jeanett Haslien (blogg).

Fotograf Aril Skjæringrud.

Fotograf Kristoffer Skjæringrud (blogg).

Fotograf Tone Haugerud.

Fotograf Marina Rastad Tennefoss, som nylig startet opp i Askim (har ikke websiden hennes..).

Fotograf Amy Iren Stennes, Gry Ødegård og lærling Heidi Lavik Johansen hos Sjarm Studio (blogg).

Også meg da...=)

TUSEN TAKK FOR EN HERLIG KVELD FOLKENS!! =)

Hyggelig fotoklubbmøte!

Ikveld fikk jeg joinet fotoklubben en liten tur igjen, og det var så koselig! 

Temaet for bilder ikveld var FRITT, så det var hard konkurranse med andre ord. Alle stiller med det beste de har der og da, og når det er temaløst blir det så stort slingringsmånn at man sliter med å velge bildene man vil stemme på. 

Svein Erik stakk av med førsteplassen med 14 poeng, mens det ene bildet mitt fikk kun 4 poeng. Skal ikke klage, -jeg er glad for alle poeng jeg får! Henger sant og si litt etter med tanke på hvor lite jeg fikk vært med på klubbmøtene siste halvåret i 2010.. (og likevel kom jeg på 8. plass...! Ikke værst!)

Her er bildene jeg deltok med ikveld:

Canon Eos 350D, Canon 60mm f/2,8 USM, -blender 2,8 såklart..=)

Bildet er tatt i hagen min i sommer, og ble valgt fordi jeg kjente at jeg ble så GLAD av å se på de friske fargene. Jeg ga den noen justeringer i tone curves før jeg eksporterte det. Folka likte bildet, og den fikk kommentaren om at det var så og si "perfekt", men den fikk likevel ikke noen poeng ikveld. Sånn er det med tema Fritt, -da er det så mye BRA å velge mellom at mange greie bilder faller utenfor!

Dette var det andre bildet jeg deltok med:

Canon Eos 350D, Canon 24-105mm f/4 IS USM, Canon Speedlite 580EX II.

Jeg hadde dårlig tid før klubbmøtet idag, og gjorde derfor bare noen raske justeringer i Lightroom før jeg eksporterte det. Jeg la på en preset for at bildet skulle se gammelt ut, og jeg slengte på endel støy i tillegg. Deretter åpnet jeg det i PS for å klone vekk refleksene på jakken til en jente som knapt syns i bildet nå (hun var helt til høyre i det mørke rommet i bakgrunnen), og en DiplomIS plakat rett ved henne. 

Bildet fikk 4 poeng, og ble godt likt, men klubben syntes det hvite på dama var for hvitt. Enig der. Men sjekk flammen og peisen og alle bruntonene, -de ble jo helt flotte...=)

Bildet er tatt under Markes Grøde i Rakkestad denne sommeren, like før jeg støtte på Bjørn Torper og la merke til at han bar på drømmekameraet mitt. Vi kom i prat, og slik fikk jeg raskt en ny foto- og facebookvenn. Her er ett bilde jeg tok av han og hans treprodukter like etterpå:

(snapshot fra nettsiden min, www.monicahelen.com - Galleri - Diverse)

Kanskje jeg treffer på han også på fotomessa til helgen?

Etter endt avstemning ikveld, ble det litt mat og drikke, etterfulgt av bildevisning fra en av fotoklubbturene vi har hatt (jeg fikk ikke vært med..), og en liten idérunde på hvordan vi skal ommøblere for å få plass til det nye STUDIOutstyret vårt...=) 

Nå er det senga!! =) Jeg kan jo ligge å gruble litt på hvilke 4 bilder jeg skal delta med i årskonkurransen..  Bare kom med noen ideer dersom dere vil.

Hva har du gjort idag? =)