I love this app..:)

Instagram er en av mine favorittapps på iPhone'n. Den pynter opp enkle snapshots på en rask og enkel måte..:) try it! :)

Nå begynner det å skje noe..!

NÅ begynner det å skje noe! Iallefall så tror jeg det, når jeg ser på resultatene fra min siste fotoshoot...:)

Det viser seg nemlig at bildene er såpass bra i utgangspunktet nå (RAWfilen) at jeg faktisk syns selv den ser bra ut helt ubehandlet, og dét er nytt for meg.

Fredagen hadde jeg som sagt fotoshoot med søteste lånedatter´n og lille Daniel. Oppgaven var å lage ett kaldt og ett varmt portrett, og ett tredje bilde som skulle inneholde komplementærfarger. 

Til det kalde portrettet så jeg for meg en slags krysning av Galaldriel fra Lord of The Rings og White Witch fra Narnia, men jeg tror jeg skapte min egen versjon jeg gitt...:

RAW-filen:

Det ferdige resultatet:

Før shooten pudret jeg henne grundig med hvit øyenskygge (i mangel på noe bedre), sminket henne med hvite og svakt rosa øyenskygger, hvit eyeliner, hvit mascara, og en hel boks med hvit hårspray i håret hennes. Håret endte opp med å se skikkelig ekkelt ut, så i ett forsøk på å få det til å ligge litt penere, danderte jeg det oppover som på bildet, og ble skikkelig fornøyd med det....! Men jeg hadde ikke hårnål, så det fikk nøye seg med en ubrukt tannpirker jeg fant i sminkebagen. =)

Håret ble (som dere kan se i RAWfilen øverst) ikke hvitt nok, så jeg lekte meg litt med det i Photoshop etterpå. I tillegg la jeg på litt skygge i venstre øyehule, og forvandlet øynene hennes til ulveøyne i enda ett lag. 

Læreren syntes bildet jeg leverte ikke var kaldt nok, så før jeg la det ut her og på facebook, har jeg dratt litt i spakene og gjort det ytterligere kaldt. =) Resultatet er ett bilde jeg er skikkelig stolt av!! =)

Til det varme portrettet ønsket jeg egentlig å lage en motpart til Galaldriel, men jeg manglet både inspirasjonen og klærne, så vi brukte det vi hadde. Celia hadde en rød genser som vi tok med, og i studio lå det ett hvitt hekla teppe. Jeg flettet håret hennes for å få det til å se litt sommerlig og bløtt ut, og sminket henne med bruntoner i øyenskyggen og litt mineral foundation. Jeg undret meg sånn over hennes laaaaaaange vipper!!! WOW!

Her er resultatet, sett i RAW-fil:

Og det ferdige resultatet:

Dette bildet følte jeg ikke at jeg behøvde å gjøre så mye med, med unntak av slikt som levels, curves og oppskarping. Men jeg lettet litt opp på skyggene i venstre delen av bildet. På de andre bildene i denne serien, hadde jeg nemlig lettet opp med reflektor på venstre side, men akkurat dette (som såklart var det vakreste bildet av henne), hadde jeg lagt reflektoren fra meg av en eller annen idiotisk grunn...  Men jeg fikk halt det i land på en eller annen måte likevel.

Læreren ville ha det bittelitt varmere, så jeg har justert ørlite på dette som dere får se her.

Det tredje portrettet hadde jeg idé til med en gang læreren nevnte hva oppgaven var. Daniels bronsjefargede hår og en grønn genser, ferdig med det. Så lilletass var med i studio samtidig som Celia, og ble knipset bilder av mens Celia vasket vekk sminken fra første runden (varme bildet). Daniel hadde allerede bestemt seg for hvordan han skulle posere, og nettopp slik ble det..:)

RAW-filen:

Ferdig resultat:

I utgangspunktet hadde jeg ikke gjort så veldig mye med dette bildet, med unntak av å slite meg grønn over hudtonene som ikke ble slik jeg ønsket. Nettopp dette var en rød tråd gjennom mange av elevenes bilder idag, dette med hudtone. Så nå har vi lært mere om dét..=) 

Jeg tror læreren gjorde bildet litt varmere, (eller trykket han bare på Auto Color?), og han ønsket litt mere futt i fargene. Så på dette bildet har jeg gjort fargene LITT sterkere..=)

Mannen min sa at han ser jeg har blitt flinkere, -og det syns jeg var utrolig morsomt å høre!

Ser dere endringer også? Hope so... hehe..

Nå har jeg sittet og redigert ett bilde til imorgen, vår første lyssettingsoppgave. Oppgaven tror jeg ikke jeg gidder å slenge ut akkurat nå, men den kommer nok etterhvert. =) Jeg ble iallefall fornøyd ikveld, så får vi håpe læreren også syns det ble greit...

Nå er det nattinatt! =)

Jeg er en håpløs romantiker..

Jeg har egentlig aldri sett på meg selv som en romantiker. Men jeg er visst det. Jeg innså det nå nettopp. 

Jeg er for eksempel betatt av filmen Pride & Prejudice (med Keira Knightley). Jeg har filmen, og har sett den tusenogti ganger. De gangene jeg har lånt den bort, har jeg savnet den noe så sinnsykt!! 

Jeg har dessuten soundtracket med alle sangene, og hører de om og om igjen uten å bli lei, gjerne mens jeg skriver, eller sitter på toget. I tillegg kjøpte jeg noteheftet (såklart med Keira på forsiden) slik at jeg har muligheten til å lære å spille pianostykkene som er i filmen. Nyyydelige.. (skal ikke si jeg har kommet langt med den øvingen der da, enda jeg har hatt noteheftet i ett år eller noe...)

Her om dagen var jeg innom en kiosk og spurte etter boken, men de hadde den ikke. I bok-kiosken i etasjen nedenfor hadde de den derimot. Men den var på norsk. Jeg spurte om de hadde den på engelsk, for jeg liker best å lese på engelsk. Jenta trodde ikke at de hadde den, men jeg fikk øye på den i en av hyllene, og ble dermed den lykkelige eier av boken..<3 Den har til og med register bak som forklarer ordene, kulturen og situasjonene mere inngående. Kunne ikke blitt bedre!

Også Twilight da. 

Mannen min har vært skikkelig irritert over at jeg er så opphengt i de filmene. Vampyrer er jo "demoner"og bla bla bla. For noe tull! Det er EVENTYR! Jeg syns det er viktig å skille mellom slikt. Når folk (dere skjønner nok hva jeg mener) kan ha samvittighet til å gå på kino å se blodige grøssere med seriemordere og kannibaler, så burde de slettes ikke kritisere de som liker noe så uskyldig som EVENTYRET Twilight, eller Ringenes Herre osv. After-all; vi som liker Twilight er fullstendig klar over at det er eventyr, og at slikt ikke finnes i virkeligheten. Mens de som fråtser i grøssere og skrekkfilmer VET at de tingene skjer i virkeligheten, og nyter den slags underholdning. Jeg dømmer ikke dem, men jeg forstår dem ikke. Jeg syns romantiske fantasiting er mye mere hyggelig å se på, og slapper av med at slikt ikke finnes (selv om det kunne ha vært fasinerende om det fantes slike vakre vesen som i filmen Avatar...).

Så som sagt; Twilight, digg digg digg..! Jada, det er vampyrer der, men (for å forsvare "dem"); hovedpersonene i famlien Cullen lever da på en ganske så moralsk riktig måte ved å jakte dyr i steden for mennesker, og eventyret er rett og slett bare gripende og romantisk fra A til Å. Jeg tror den eneste scenen jeg ikke takler spesielt bra, er i New Moon når Volturi er sultne.. Man ser ikke noe, men man hører og skjønner. Æsja...:(

Såklart jeg har kjøpt musikken til alle tre filmene her også. Masse herlig musikk. Rob Pattinson har to herlige låter i Twilight filmen, og Lykke Li er også en av favorittene, samt Decode.. Masse herlig musikk, en herlig historie, og BRA BØKER. Leste såklart de også på engelsk. Nå gleder jeg meg bare til de to siste filmene kommer..!

Og så var det klær da. Da jeg sjekket mailen min istad, den gamle hotmail-mailen min, var det post fra H&M der. Dette var første gangen at jeg faktisk ble interessert og klikket meg inn på siden deres, for klærne som ble vist ble jeg bare rett og slett forelsket i! 

Bohem stil.. Nydelig... Kjolen modellen som sitter i stigen har på seg, var dessverre utsolgt...:( Det samme med jumpsuiten (nr 2 fra venstre). Men jeg tok motet til meg og bestile ett par plagg jeg, så nå gleder jeg meg til å få de i posten! HÅPER de passer! (ikke noen god erfaring med å bestille klær via nettet...)

Nå sitter jeg derimot og angrer som en hund på at jeg bestilte klær.. De penga kunne heller ha gått til tegnebrett eller nytt objektiv...;( Dustete av meg å handle klær da...:( MEN man må jo ha nye klær også av og til....

Shooten med lånedatter´n igår gikk veldig bra..=) Jeg fikk til det jeg ville, med litt endringer såklart. Det var ikke lett å finne klær/"props" som passet til det jeg så for meg oppi hodet. Jeg lette i alle butikkene innenfor ett område rundt Karl Johan på torsdagen for å finne ett fuskepelsskjerf, -uten hell. Da jeg endelig fant en krysning av lue og skjerf, som var utrolig mykt og deilig å ta på, viste det seg at det var EKTE pels, til prisen 1600kr. Jeg sa til en litt oppgitt ekspeditør at ikke vil jeg ha ekte pels, og ikke noe så dyrt heller, siden det kun er til en shoot, -også gikk jeg. He he. 

Celia (lånedatter´n) var utrolig flink! Og jeg kjente at jeg fikk litt kontroll over både henne, meg og lyset, -det ble slik som jeg ønsket det! Men jeg er ikke noe flink med sminke. Jeg klarte å få til den ene looken, men den syntes litt dårlig på bildene likevel. Den andre looken var utrolig vanskelig å få til, og jeg brukte litt greier i håret som gjorde det enda litt vanskeligere. Men så viste det seg å bli en fordel også, for jeg fikk til en frisyre jeg aldri hadde fantasert om eller fått til uten alt jeg hadde hatt i håret hennes..=) Det skal bli veldig morsomt å vise dere bildene! Mandagen er det visningstime på skolen, så jeg poster nok ett innlegg utover kvelden da, håper jeg..=)

Idag ble ungene og jeg bedt på middag hos en njudelig jente/dame og hennes to barn. Hun hadde besøk av tantebarnet sitt, som går i samme klasse som Philippe, så vi hadde dermed 5 barn tilsammen..=) Middagen var DIGG, fotballmuffinsene var digg, og vi hadde det skikkelig koselig mens skravla gikk..=) Tenk å bli bedt på middag hos "helt fremmede" mennesker slik, og at det til og med blir fulgt opp.. I´m in love with this world...=) It´s really not that bad after all..=)

Her surrer filmen Pride & Predjudice i bakgrunnen, mens unga er på vei i seng. Det er litt sent, men det er trossalt lørdag, så det går bra..=)

Ha en flott helg!

Vil ha vil ha vil haaaaaa...

Da jeg tittet innom Fotovideo.no sine sider nå nettopp, fikk jeg øya på stilk da jeg så hva de har på tilbud nettopp nå...:

Drømmeskjermen min...! Æææææææhhhh!! Men selv på TILBUD, er den for dyr for meg! Jeg tror jeg får fnatt..! :(

Nå er det jo ikke sikkert at jeg "trenger" en Eizo ColorEdge CG243WK DisplayPort/DVI-I 24,12", siden jeg ikke er profesjonell fotograf som lever på fotografering og redigering, meeeen definer ordet "trenger"? Det å trenge en ting, er jo det samme som å "ha behov" for en ting. Og jeg kjenner virkelig behovet for nettopp en slik skjerm. Eller en av småsøskenene.

Sukk.. Hvorfor er jeg ikke styrtrik. Skulle vært milliardær jeg, med den hobbyen og lidenskapen jeg har.

Det jeg egentlig skulle innom fotovideo.no for å sjekke prisen på, var tegnebrettet Wacoom Intous 4 M. Etter å ha lånt en slik en av skolen to ganger, har jeg bare blitt avhengig, rett og slett. Jeg prøvde å redigere litt med Magic Mouse istad, men jeg lover deg, det er slettes ikke det samme. Plutselig skjønte ikke musa forskjell på venstreklikk og høyreklikk, og trodde jeg høyreklikket hver gang jeg venstreklikket. Rimelig frustrerende. I tillegg blir den ikke blir konsis nok. Jeg har virkelig ett BEHOV for tegnebrett, og da gidder jeg ikke å kjøpe det rimeligste på markedet, trass i at det er nettopp en slik en jeg har hatt stående på ønskelisten i bloggen min inntil nå.

Ett tegnebrett har jeg faktisk ett ordentlig behov for. Det å sitte og redigere bilder i mange timer, sliter veldig på håndleddene mine. Man får jo musesyken fortere enn svint. Som kvinnelig fotograf, ble jeg anbefalt av min kontakt hos Interfoto, at jeg burde begynne å trene armene og ryggen min, for det er mange kvinnelige som sliter med nettopp de delene av kroppen pga alt det tunge utstyret, og redigeringen etterpå. Jeg vet jammen ikke om jeg tør å trene mere jeg, -har dere sett armmusklene mine..?? De er allerede for markerte. Hvordan blir de da når jeg trener på ordentlig?

Imorgen er det ikke skoledag...:(((( Blæh. Men jeg skal gjøre skolerelaterte ting fordet. Vi har oppgave som skal være levert til mandagen, og da skal vi ta tre portrett, der det ene skal være kaldt, det andre varmt, og det tredje skal være med komplementærfarger. Dette med farger far for så vidt utrolig interessant! Jeg husker jeg leste ett innlegg på bloggen til Jeanett Haslien om dette en gang, men med unntak av dét, har jeg ikke tenkt stort på slike ting.

Under timen i bildekomposisjon, så vi denne videoen. Gjør som den sier, TITT på den lille dotten/prikken hele tiden, uten å la deg forstyrre. Du vil da oppleve noe utroooolig rart..! 

Siden jeg har shoot imorgen, måtte jeg handle inn litt sminke som jeg forhåpentligvis får til å bruke. Jeg lette også Oslo opp og ned på jakt etter fuskepelsskjerf i hvitt, men fant ikke annet enn ett herlig mykt, skjerf med lue, som viste seg å være EKTE pels til 1600kr. Etter at det har vært så mye om pelsindustrien, kan jeg ikke akkurat si at det frister meg å kjøpe pels å slenge rundt nakken. Og lommeboka gaper ikke akkurat frivillig for å gi fra seg såpass mye penger, -den gaper vel heller av SJOKK. (Mannen min var ikke så imponert over min negativitet til å ha ekte pels rundt nakken da. Han mener at det å ha ett dødt dyr rundt nakken er helt greit, -men så har han da også en jeger...)

Skal bli morsomt å fotografere imorgen! =)

I wish that you could see me now..

Det hender veldig ofte at jeg skulle ønske at alle de som kuttet meg fullstendig ut da jeg trakk meg ut av Jehovas Vitner, kunne se meg nå. De hadde nok undret seg over hvor glad, lykkelig og positiv jeg har blitt! Bare bloggen min er fullstendig forvandlet, fra skriverier om håpløse hverdager, angst og depresjoner, til luftige tanker og mye glede. Det har vært så morsomt å se andre relasjoner i hverdagen bemerke nettopp dette! :) Jeg skulle ønske mine tidligere venner i det hele tatt var innom bloggen min av og til, og kunne se det. Er det noen av dere som titter innom? Se så godt jeg har det! Er du ikke glad for at jeg endelig har det bra? :)

Men akkurat NÅ er jeg faktisk litt misfornøyd. Jeg valgte nemlig verdens kjipeste pålegg til frokosten min, og maten bare vokser i munnen min. At gulost kunne bli så TØRT på en skive, hadde jeg aldri trodd! Nei, dette gidder jeg ikke å spise.

Igår hadde vi en litt morsom dag på skolen. Vi fikk en lang, lang liste med oppgaver i lyssetting, som vi skulle løse utendørs i det knallfine solskinnsværet i Oslo. Vi fikk bruke medstudenter på bare ett par av oppgavene, så vi måtte stoppe tilfeldige personer til resten av dem. Ingunn og jeg gikk sammen på en gruppe, og gruet oss veldig for nettopp det sistnevnte. For å roe oss litt ned og planlegge neste trekk, gikk vi rett til Kaffebrenneriet for å kjøpe kaffe.

Mens Ingunn stod ved kassen, kom det en gutt og stod rett ved meg mens han krydret drikken sin med kanel. Da startet det en indre dialog og diskusjon inni meg, hvor den ene Monicaen oppfordret den andre til å kaste seg over han og spørre om han ville være litt modell, mens den andre bare satte seg rett ned og nektet plent å gjøre noe med det. Oppgitt tok den sterkeste kontroll og bare pratet til han. Plutselig hadde vi en gutt med ansiktet full av piercinger..:) Vi knipset ivei, lettet opp med reflektor, og brukte dagslyset som hovedlys. Jeg fikk hans visittkort, så jeg skal sende han bilder. Da skal jeg jammen spørre om jeg kan få vise bildet i blogg og nettside også! :)

Vi hadde litt motgang, Ingunn og jeg. Jeg hadde nemlig ikke forutsett at vi skulle være ute og fotografere HELE dagen, så jeg hadde bare gått utifra at jeg hadde nok batteri. Men neida, den ladet ut. I vill fortvilelse varmet jeg batteriet i baklomma på buksa mi, og fikk dermed tatt ett par bilder til etterpå. Etter neste oppvarming fikk jeg tatt ETT bilde. Neste gang varmet jeg batteriet likesågodt ved å ha det oppi BH'en, og spøkte med at "nå ligger kameraets hjerte nærme mitt hjerte..:)". Ingunn syntes det var litt romantisk sagt, hehe..:) Oppvarmingen hjalp: jeg fikk tatt to bilder til med to oppvarminger. Det som var litt kult da, var at siden jeg kun hadde EN sjanse til å ta bilde, måtte jeg gjøre innstillingene før eksponeringen, og stole på at det ble bra. Så fort speilet var på plass, sloknet kameraet igjen, så jeg fikk heller ikke sjekket om det ble bra. Med andre ord fikk jeg virkelig utfordret kunnskapen min, nesten som ved bruk av ett analogt kamera.

Vi hadde dermed kun Ingunn sitt kamera igjen. Og hjelpes.. Vel, hva kan jeg si? Dersom du som leser dette nå, er en bekjent av Ingvild: vær så snill å sponse henne litt med penger til ett nytt kamera...! Hun har bursdag ganske snart, så vet du det..:)

Kameraet hennes er ett gammelt Canon 300D, modellen før mitt gamle kamera. Der tar helt fine bilder, så det er slettes ikke DET som er problemet, -men det er så TREGT...! Tregt til å ta bilder (klarer ikke bufre), og treg til å vise dem. Midt oppi det hele, låste det seg helt mens det skulle skrive en fil. Der var flaks at dette bildet kunne erstattes av det siste bildet mitt kamera orket å ta, for den ble jo helt uleselig..

To av oppgavene var dem vi kastet oss over først, og de vi slet mest med. De oppgavene var så vanskelige at de nesten ødela hele dagen vår. Da jeg fortvilet spurte læreren etterpå "hvordan GJØR MAN DET????", ble jeg ganske så sjokka og frustrert da han svarte "det vet da vel ikke jeg! Ikke gidder jeg å prøve heller. Jeg la den oppgaven med bare på pur faen..:)", også gliste han. Supert. Så mye slit uten å lykke ordentlig, også fantes det ikke noen fasit (med mindre man gikk i studio og brukte mange lamper og isoporvegger).

Men det var gøy at iallefall tre av bildene våre til tre av oppgavene, var blitt gjort tilfredsstillende for han. :))

Idag skal vi ha om svart hvitt redigering. Gleder meg! Dette har jeg nemlig slitt litt med, for jeg blir aldri fornøyd. Denne timen kom i grevens tid, for jeg har nettopp fått bestilling på både forstørrelser på lerret, og et album. Utrolig morsomt!!!! :))) men jeg vil jo at det skal bli best som overhodet mulig!

Tilbake til det jeg skrev om innledende. Jeg skulle ønske mannen min også fikk se meg i de miljøene jeg er i. Når jeg kommer hjem er jeg dessverre ganske sliten, og i tillegg har ritalinen mistet sin virkning utover kvelden. Så da er jeg både sliten, stressa, utålmodig og mye irritert igjen. Dessverre slite jeg med en ganske sår mage også, og det er godt mulig at det kommer av stress. Det er veldig hektiske dager for meg, spesielt med tanke på levering og henting av barn, og attpåtil å skulle rekke toget..! Jeg, som er født for sent..! :)

Midnatt på Fortet

Lørdag kveld fikk jeg en hyggelig sms fra søte venninna mi Linda A. Hun lurte på om jeg ville være med opp på Fortet i Mysen og ta bilder av den store månen. Klart jeg ville det, men jeg trodde jeg ikke skulle få til noe slikt siden jeg var i Halden på besøk og pappa og Precy.

Heldigvis hadde hun ikke tenkt seg ut med en gang, så jeg rakk å kjøre hjem, legge unger, kle på meg utedressen min, og hente henne. Rundt midnatt trasket vi rundt på Fortet og tok bilder, og jeg syns jeg fikk ganske så mange flotte resultater ut av det. Det eneste som ikke funka, var å ta bilde av månen. -Nå har jeg enda en god grunn til å kjøpe gråfilter! (iallefall dersom det fungerer som det gjør oppi hodet mitt) =)

Tusen takk for en skikkelig koselig natt søte Linda! =)

Tekst og foto i fritt samspill

Etter å ha klart meg passe bra til innleveringen onsdag, følte jeg at jeg kunne slappe litt av på min fridag igår. Men da jeg fikk en mail ang en avgangselev som trengte assistenter til ett prosjekt hun har, meldte jeg meg frivillig med én gang, og tok likevel turen inn til Oslo torsdag formiddag.

Det var ikke lenge jeg rakk å stille opp for Fery, men jeg var iallefall med på lyssettingen og oppsettet, sette meg inn i prosjektet hennes, og å ta imot noen av de folka som kom for å bli fotografert og filmet.

Prosjektet går ut på at hun tar ett bilde av dem i helfigur, og etterpå filmer dem én etter én mens de sier hvilket land de er fra, og en setning eller to om hva de syns om Norge, -alt på sitt eget språk. Vi hadde en fra Holland, en fra Irland, og ett par dansker før jeg måtte løpe for å rekke toget hjem igjen. Tilsammen skal hun ha 216 stk, og etterhvert skal de alle sammen fotograferes/filmes foran slottet, såvidt jeg fikk med meg. Morsomt!

På toget hjem ble jeg sittende å sette sammen ett dikt/en tekst (jeg liker av en eller annen grunn ikke begrepet dikt, -ikke spør meg hvorfor..). Teksten min datt sammen just like that, på engelsk (fordi jeg leser kun engelske skolebøker, og alle andre bøker på engelsk), og bygget oppunder ideen jeg fikk til oppgaven vi skulle levere dagen etter, -idag. 

Da jeg kom hjem var jeg skikkelig fornøyd over å ha laget en fin tekst. Jeg hadde også tatt turen innom ett par steder for å ta bilder, enda det kostet meg litt ekstra siden jeg var sliten og hadde med meg begge unga. Men så leste jeg oppgaven og tilhørende tekst som vi skulle bli inspirert av. Vi skulle la oss inspirere av teksten og lage en hverdagsskildring fra vårt liv, med bilder av hva vi ser når vi begynner å se oss rundt.

Jeg ble helt himmelfallen. Oppgaven hørtes ikke vanskelig ut, det var ikke dét som slo meg i bakken. Men det var følelsen av å ha bommet fullstendig igjen. Jeg prøvde å tenke positivt at "den følelsen har jeg da hatt før, og fått bevist at det var bare tull å tenke sånn", -men den slapp ikke. Jeg var sikker på at jeg hadde dummet meg ut på denne oppgaven. Men da var det for sent. Klokken var allerede mye, og siden jeg fortsatt holder meg til at "det er bedre å levere noe, enn å stille tomhendt", ble jeg sittende å redigere og laste opp bilder til langt på natt.

Da vi nærmet oss tid for time i Bildekommunikasjon, kjente jeg at jeg begynte å bli kvalm, rett og slett. Følelsen av å ha gjort oppgaven skikkelig dårlig, satt i meg så utrolig sterkt at jeg nesten var sikker på at jeg kom til å felle en tåre før mappen min ble åpnet og blottet min inkompetans.

Mappen ble åpnet, jeg forklarte hva jeg følte rundt den, og at jeg hadde tatt meg friheten til å blande tekst med foto, -og så begynte visningen av bildene mine på storskjerm. Klassen var helt stille. *ekkelt*

Så kom responsen. 

WOW! Nok en gang ble jeg helt satt ut. De likte det! De likte det veldig godt! Læreren syntes at dette var den "mest gjennomførte" innleveringen han hadde sett hittil (sikkert i den oppgaven), og sa at den var "veldig bra gjennomført". Klassen likte bruken av teksten, og en av klassevenninnene mine sa at det var så morsomt at bildene UTEN teksten, ville ha vist det helt motsatte enn hva det var teksten fikk fram. (F eks; bildet av bøker på biblioteket kunne illustrert at jeg leser mye, men teksten viser at jeg skulle ha lest mye, -osv.) Læreren nevnte også at jeg hadde fått til noe som han kunne identifisere seg med. 

Jeg forklarte at jeg f eks med vilje hadde tatt bildene nedenfra og opp, bare for å vise hvor overveldende alle kravene og forventning jeg stilles ovenfor i hverdagen, kan bli for meg som person. Det var visst effektivt..=)

Jeg var helt overveldet. Jeg hadde ikke forventet noen positiv respons på den rare oppgaven min. Jeg var stolt av den før jeg leste hva oppgaven var, og skuffet over den helt fram til jeg fikk høre responsen. Utrolig morsomt..=)))

(Jeg føler jeg skryter litt mye av meg selv her nå, både i dette innlegget og det forrige, men jeg er bare så GLAAAAD!! Det skal nevnes at alle elevene får masse ros og anerkjennelse for sine oppgaver, både av læreren og medelevene. Jeg skiller meg slettes ikke ut i så måte, men må få lov til å være glad for de positive tingene jeg hører om mitt eget også...=)

Skulle jeg ha nevnt hva de andre elevene stilte med, hadde jeg kunnet sitte her i timesvis. Det er gøy å begynne å kjenne igjen bildene til hver enkelt elev såpass godt at man SER hvems bilder det er. Vi har f eks en gutt i klassen som er utrolig flink på å ta kunstneriske interiørbilder med former og fasonger, og perfekt lyssetting (idag var det kun naturlig lys). En av jentene har en tendens til å gjøre noe komiske innstikk i seriene sine, og en annen er ute midt på natta og tar stemningsfulle bilder. Ingunn hadde tatt bilder fra naturen til denne oppgaven, Rita hadde klart å få tre bilder av helt totalt forskjellige ting til å ha ett merkelig felleskap likevel (kanskje noe ubevisst, men likevel kult!), ei hadde tatt utrolig vakre bilder estetisk fra leiligheten, og en annen hadde valgt å snu ett par av bildene opp-ned for å få fram det lille ekstra som hun ønsket ut av bildet. 

Trenger jeg å repetere at disse timene er utrolig morsomme og interessante....???? =)))))

Som vanlig hadde jeg følelsen av å sveve på en sky av kreative lodotter da jeg gikk ut av klasserommet. Det ble en liten tur innom Bagel & Juice med Hanne og Ingunn, før jeg fartet videre til toget med bag og wacoom tegnebrett på slep. Jeg satte meg på toget med musikk på øret, og kjente at hjernen min jobbet på fullt gir, a lá "brainstorming". Alt ble skrevet ned, og jeg ser nå fram til å gyve løs på mitt livs prosjekt.

Prosjektet mitt bygger på ett eneste bilde, som jeg har hatt oppe i hodet i flere år. Jeg har alltid ønsket å få gjort noe med dette bildet, men ikke klart og orket å begynne på det. Nå har denne ideen derimot fått ligge å kverne i bakhodet ganske så intenst helt siden jeg begynte på skolen og kjente kreativiteten brenne etter hver time med bildegjennomseeing, så nå begynte jeg å jobbe litt med ideer rundt den. Og det ballet på seg. Nå begynner det å forme seg til å bli en slags serie..! Og dersom jeg får den til slik jeg ønsker, kommer det til å bli en ganske STERK serie som vil bety utrolig mye for meg på mange plan. Jeg har allerede kontaktet en jente i klassen ang litt hjelp med den viktigste prop´en..=) SPENNENDE!

Ett annet prosjekt, som det faktisk haster litt med å begynne på siden det er en innleveringsoppgave, er å lage en minirepotasje. Jeg fikk virkelig en aha-opplevelse da jeg kjente hva som skjedde med meg da læreren leste følgende om hva oppgaven var: "MINIREPORTASJE : lag en bildehistorie med 8 bilder basert på et valgt tema – helst knyttet til et definert miljø som inkluderer mennesker. "

Hjernen min gikk amok! Virkelig helt AMOK! Det ble ett fyrverkeri av ideer, som jeg fortløpende skrev ned i notatboka mi. Da læreren spurte om vi hadde noen spørsmål, spurte jeg ivrig: "Ja! Hvordan VELGER man mellom alle de ideene man får...????". Hehe...=)

Jeg skrev som sagt ned mange ideer, men jeg tror jeg har bestemt meg for hvem av dem jeg går for. Denne også går litt på noe som engasjerer meg. Bekjentskap som er relevant for å starte på oppgaven, er allerede kontaktet, og jeg avventer spent hva utfallet blir. Håper jeg får innpass i det ellers litt lukkede miljøet!

Nå skal det redigeres litt! =)

Innleveringer er så gøy!! =)

Siden jeg ble syk fredagen forrige uke, og dette gikk utover hele forrige helg, avløst av sykt barn mandag og tirsdag denne uken, hadde jeg ikke spesielt gode utsikter til å få til noe fornuftig til innleveringen vi skulle ha lastet opp til tjeneren innen onsdag 16.mars til timen i Porteføljeutvikling. Men jeg var målbevisst på at dette skulle jeg bare klare! Det viktigste var da å levere! 

Resultatet ble at jeg tirsdag kveld knipset det jeg kunne av ting utenfor leiligheten og inne, -noe som passet såvidt det var til oppgaven, og lastet de opp med en følelse av å ha bommet fullstendig og levert noe forferdelig dårlig.

Oppgaven var som lyder: 

1) Tolke begrepet GLEDE i to ulike bilder

2) Tolke begrepet RELASJON i to ulike bilder

3) Tolke begrepet LIDENSKAP i to ulike bilder

4) LANDSKAP,  -to ulike bilder

Dette er hva jeg fikk til i farta:

GLEDE:

RELASJON:

LIDENSKAP:

LANDSKAP:

Av bildene jeg klarte å stille med, var mine egne favoritter helt klart de to innen begrepet GLEDE, for både hunden vår XO og min venninnes søte sønn har den helt ekte og spontane gleden som vi skulle jakte på i bildene våre. De ble også godt likt av klassen..=) 

Innen RELASJON ble bildet av Philippe, hvor han sover, best likt. Dette var nok også pga at det ser ekte ut, og viser en klar relasjon. Bildet av minstemann var også fint i deres øyne, men læreren syntes at det var litt mere oppstilt på en måte. Det han ikke vet, er at minsten vår er akkurat sånn søt og god i ansiktet og oppførselen hele tiden, så bildet viser han egentlig slik han er, -men jeg skjønner godt hva han mente..=)

Bildene som skulle tolke LIDENSKAP slet jeg aller mest med. Jeg hadde den klare ideen ang barnas lidenskap for LEGO, noe jeg ifølge læreren klarte å tolke og vise ganske bra. Klassen likte også alle de sterke fargene og det faktum at jeg hadde valgt ett utsnitt der ikke hele gutten var med i bildet. Men når det kom til bildet med notene, tror jeg ikke publikum helt forstod hva som var lidenskap her. Ikke jeg heller igrunn. Jeg måtte bare innrømme at dette bildet var tatt i desperasjon over å måtte ha ett bilde til. Det eneste jeg kunne gjøre, og gjorde, for å forsterke bildet mitt og "lidenskapen", var å finne de sidene som hadde mest avanserte noter å lese (mest mulig noter). Hehe.. Men den hang ikke helt på greip, hihi...

LANDSKAP´s bildene ble omtalt som vakre og estetiske (dersom jeg ikke husker helt feil), -og ferdig med det. Alt i alt var læreren tydelig imponert over at jeg hadde klart å få til såpass greit resultat på så kort tid sett utifra den situasjonen jeg hadde vært i. 

Så da gikk jeg ut av klasserommet med ett smil om munnen etter denne timen også...! =))) 

Det var som vanlig utrolig morsomt å se de andre elevenes bilder og resultater! JEG LÆRER SÅ MYE AV DE TIMENE! Jeg elsker å se hvordan andre tenker..=) Bare det å se at andre kanskje tenker på begrepet RELASJON som det å RELATERE til ting, istedet for en relasjon mellom spesielle mennesker, var utrolig morsomt å se. Rita hadde f eks tatt bilder av matreshka (slike som vi gjerne sier er "babushka", men som slettes ikke heter det... "babushka" betyr visst "bestemor", så der bommer vi nordmenn noe grundig, hihiiiii..=) satt opp på to sider, ledende innover i bildet hvor en Vodkaflaske står i midten. Dette er jo relasjon til Russland, landet Margarita er fra. Utrolig kul idé..=)

Ingunn hadde gjort det så enkelt som å la den røde lebestiften på modellen sin relatere til den røde blomsten i krukke som var plassert på modellens hode..! Så enkelt kan det gjøres! Jeg hadde aldri i livet kommet på noe slikt. Jeg tenker dessvere litt mere konkret og direkte på ting tror jeg... Men dette skal jeg lære meg..=)

Det hender oftere og oftere at jeg skulle ønske jeg bare kunne sneket meg inn på tjeneren og se gjennom klassekameratenes bilder på nytt igjen. Det er så utrolig mye bra bilder, og jeg blir så inspirert! Også får vi se de bare EN gang, og må fordøye alt sammen med en gang..! Jeg syns det er vanskelig, for jeg skulle gjerne sett alt på nytt igjen. Så jeg oppfordrer alle klassekamerater, som eventuelt skulle finne på å snuble innom bloggen min og lese dette: vær så snill å legg ut bildene deres ett eller annet sted så jeg kan se de på nytt! Jeg elsker å se hva dere gjør! =)

Nå skal jeg lufte boffen min før jeg poster ett nytt innlegg med bilder fra idag..=)

Bilder fra shoot av Margarita..=)

Denne mandagen skulle vi levere inn bilder som skulle være resultat etter en kreativ prosess med idé, skisse og moodboard. 

Jeg bomma litt, for jeg fikk denne ideen da jeg satt på toget inn til Oslo for å trene litt på lyssetting i studio. Med andre ord så fikk jeg gjennomført ideen FØR jeg rakk å lage noe moodboard. Jeg finner egentlig dette med å lage moodboard som litt vanskelig, for det innebærer jo at man helst allerede har brukt masse tid, helst noen uker og måneder på å samle bilder man liker og lagre de ett eller annet sted på data eller apps.. Noe jeg aldri har gjort.. Så da jeg skulle prøve å lage moodboard på dette her ETTER å ha fullført shooten og ideen, fant jeg ikke stort som passet til det jeg hadde sett for meg oppi hodet. Men uansett: ideen min var at jeg ville ta bilder av en modell som skulle se provoserende, full og likegyldig ut. Jeg aner ikke hvorfor DET var ideen min, men slik ble det bare..=)

Siden det var Rita som delte studio med meg den dagen, var det hun som måtte få gjennomgå...=)

Vad tycks?

Jeg hadde jo ikke rukket å planlegge dette her, så spritflasker m.m. rakk jeg ikke å ta med meg. Men heldigvis fant jeg noen tomflasker med øl rundtom i lokalene til studioene, så de ble tatt i bruk. Helt greit.  Samtidig fikk Rita og jeg ideer oppi hodet om at neste gang vi tar en shoot, kan det jo være en god idé om modellen drikker litt vin samtidig, hihi.. Da slapper man jo mere av og tør å gi mere. Jeg slet veldig med dette. 

Idag var jeg så heldig å få se bildene hun tok av meg, på facebook. Vi ble nemlig enige om at vi syntes det var greit å ha hverandres bilder der. Det var såklart noen jeg ikke likte meg selv på, men så dukket det opp noen der jeg faktisk så helt grei ut, og de likte jeg kjempegodt! =) Det var igrunn litt morsomt å se bilder av seg selv fra studio..=)

Her er ett screenshot av Margarita´s bilder av meg:

Det er såklart de fire siste som er mine favoritter, kanskje fordi jeg har det skjerfet på hodet, hehe..

Idag er det onsdag, og jeg har vært hjemme helt siden fredagen. Jeg gledet meg til å komme meg avgårde på skolen idag, men jammen hadde den dumme vinteren frosset fast alle dørene på bilen slik at jeg ble kjempeforsinket og kom for sent til toget. Bommen gikk ned rett foran panseret på bilen, og jeg måtte pent sitte å se på at det bare tøffet avgårde uten meg. Så nå har jeg ventet en time og skal straks kaste meg ut i vinteren igjen for å rekke neste tog. Jeg blir halvannen time forsinket til skolen, men det får bare bli sånn. JEG SKAL PÅ SKOLEN IDAG og jeg GLEDER MEG! =)

Siluett og sekvens

Hei kjære bloggverden!

Nå blir det lenger og lenger mellom hvert innlegg føler jeg, men sånn er det bare når man har ett hektisk liv, -og mens man er syk har man ikke så mye bloggerglede i seg heller, iallefall ikke jeg..

Torsdagen forrige uke hadde jeg booket studio Sort i Oslo, og klassevenninne Rita ble med. Vi fotograferte hverandre mens vi testet ut lysbruk med den lille kunnskapen vi hittil har. Jeg syntes litt synd på Rita som måtte holde ut med meg den morgenen, for jeg var både irritabel, utålmodig og litt negativ, men jeg tror jeg klarte å tøyle det greit nok, slik at det ikke gikk utover henne, hehe...=)

På vei til Oslo den morgenen fikk jeg skviset noen ideer ut av hodet mitt, ang en oppgave vi skulle ha innlevert til idag (mandag 14.mars) for gjennomgang. Siden dette var eneste gangen i studio før dags dato, fikk Rita stille opp som modell på de bildene. Ta en titt i neste innlegg, så skal du få se (med mindre modellen har noen innvendinger, men det tviler jeg på, for vi var igrunn enige om iallefall facebook).

Etter studio møtte vi Ingunn (også fra klassen, ei herlig trønderjente..=) og tok oss litt mat/kaffe på Steen og Strøm. Det var så hyggelig, og vi hadde en interessant samtale jeg gjerne skulle fortsatt å høre, men jeg måtte rekke toget hjem for å hente unga litt tidligere slik jeg hadde lovt.


Det jeg tenkte å vise i DETTE innlegget, var oppgaven vi i hadde i Porteføljeutvikling forrige uke. Vi skulle levere inn to bilder i SILUETT og en SEKVENS på 3-4 bilder. Siluettbildene gjorde jeg unna allerede uken før der igjen, da jeg var i studio med Ingunn, -men sekvens slet jeg litt mere med. DET er igrunn idiotisk, for det kan jo gjøres så utrolig enkelt..! Rita stilte f eks med ett eple som ble gradvist spist opp, og rundt eplet (som ble til epleskrott på siste bildet) lå det nøtter, -og lyset var perfekt. Så enkelt kan det gjøres...

Men uansett: her er det jeg leverte som siluett..:

Og her er sekvens-serien...:

Hehe... Jeg må jo bare le litt av bilde nr tre i sekvensserien.. Den var ikke planlagt. Kameraet bare stod der på stativet, og mannen min fikk en liten rapptuss (slik han alltid gjør),trykket på selvutløsern, gikk bort til meg og oppførte seg akkurat slik han pleier. Bildet ble tatt helt uten at jeg la merke til det, for jeg stod da bare og tok oppvasken...=) Bildet ble med fordi jeg etterpå fikk vite at vi skulle ha FIRE bilder i sekvensserien, istedet for TRE som jeg hadde trodd.

Det gjorde ikke noe at det bildet måtte bli med, for det skapte litt latter i klasserommet. =) Den herligste kommentaren var vel spøken om klokka som avslører hvor lang tid jeg bruker fra bilde nr 3 til jeg knipser bilde nr 4.. haha...=)

Så litt dagbok:

Fredagen var jeg slettes ikke bra. Jeg hadde voldsomme magesmerter natten i forveien, noe som førte til at mannen min dro slutningen om at jeg hadde blindtarmbetennelse (jeg hadde vondt på de rette stedene, og endel passende symptomer). Jeg har hatt samme smerten mange ganger, men da med lange mellomrom, og noen ganger er smerten så intens at jeg helst finner en tennisball å ligge oppå med magen min. Da David ringte meg på ettermiddagen var han så bekymret for meg at han ba meg dra til legen med én gang. Noe jeg gjorde. 

Det var slettes ikke noe koselig å komme til ett legekontor som hadde masse ventende pasienter, og lange forsinkelser, i god tro om at det bare er å ta en kølapp når man skal ta prøver. Jeg kom inn til prøvetaking med én gang (fordi kølappen min hadde rette nr), og møtte på en skikkelig gretten person som slettes ikke syntes noe om at jeg var der uten å ha vært hos legen først. Hun gjentok mange ganger at det er kun ved akutte tilfeller at man kan komme inn uten å ha time, og jeg svarte at jeg sannelig ikke visste hva som er akutt, og fullførte i mitt stille sinn at for alt jeg kunne vite kunne jeg da gå med KREFT i magen uten å vite det, og at i såfall ville dette være sjansen til å oppdage det. Jeg er ikke en sånn en som flyr til legen i tide og utide, -jeg lar heller være, og jeg bagatelliserer alt som har med meg selv å gjøre. Jeg var dessuten ganske så skråsikker på at det eneste som var galt med meg den dagen, sikkert bare var at jeg hadde omgangssyke. MEN siden jeg har vært plaget med de skumle magesmertene mine så mange ganger, og har mareritt om kreft i magen de nettene jeg ligger med dem, tenkte jeg at det for en gangs skyld var greit å faktisk gå til legen når noen som er gla i meg ba meg om å gjøre det.. Bedre føre var, ikke sant?

Uansett; jeg fikk tatt noen prøver likevel, av en noe motvillig person, -og resultatene var takk og pris negative. Ikke noe blindtarmbetennelse, juhuuuu! Men legen min dukket opp og tok meg inn for en undersøkelse likevel. Hun trykket og gned magen min, uten å egentlig finne noen løsning på mysteriet. Plutselig ble det snakk om graviditet, og jeg måtte ta en ny urinprøve for å sjekke om det var en liten en i magen min. TAKK OG PRIS så var den testen negativ! (jeg har ikke noe imot babyer, jeg syns bare at jeg har nok med to stk, hihi...). Legen spekulerte litt videre, og konstanterte med at det var nok best hun sendte meg videre til ultralyd for sjekk av urinveiene og nyrene. Det kan hende det er der problemet ligger, noe som hadde forklart hvorfor jeg så fort får urinveisinfeksjon og smerter i korsryggen!

Denne helgen hadde jeg hatt planer om å ta masse bilder til innleveringsoppgavene vi har denne uken, men jeg var syk, og deretter var Philippe syk. Idag ble vi hjemme fra både min skole, hans skole og minstens barnehage, men det var nok liten vits i det. Philippe var i tipptoppform...! Den ungen blir så fort frisk han...=)

Nå ser jeg at dette innlegget ble litt for langt til å holde folks interesse oppe, så jeg tror jeg runder av her jeg..=)