Drømmeverden

Litt selvskryt må man få lov til å komme med av og til. Jeg føler meg nemlig litt flink nå om dagen, og det er deilig... 

Til makeupartistens eksamensoppgave hadde jeg dette utgangspunktet etter fotograferingen:

Det klarte jeg jammen å forvandle til dette;

(og ja, jeg er klar over at det er skjeve linjer i bildet, men da jeg prøvde å rette dette opp ble vinduene deformerte, eller modellen strukket, så etter mange og ganske varierte forsøk, fant jeg ut at det var best å la det være.)

Da vi skulle levere ett bilde som skulle være tatt under inspirasjon av en sang/musikk, var det kun dette jeg fikk til: 

Jeg hadde vært syk, og var i tillegg sliten og hadde liten tid. Så da jeg satt og stirret på dette iPhone-bildet av meg og minsten, kom jeg til å tenke på sangen "Det vacraste som finns", og følte at jeg hadde nagla oppgaven fullstendig. Jeg gikk og la meg lykkelig, men på vei til Oslo morgenen etter kom jeg på at energien/rytmen i sangen jo ikke er den samme hele veien gjennom, og at den da ikke passet spesielt bra til bildet likevel. Jeg prøvde å skyve det vekk, men nettopp dette ble nevnt etter at Cecilia Vennersten hadde sunget litt av sangen over høyttalerne, mens bildet ovenfor (og ett bilde av han alene sovende i tillegg) ble vist på storskjerm. Noen ble rørt til tårer, meg selv inkludert, men sangen stemte ikke utover likevel. Jeg fant en annen sang etterpå, som jeg hadde hatt i tankene først (men da til noe annet enn dette bildet), og forklarte at jeg aldri hører på teksten til musikken, for jeg fokuserer kun på alt annet, men at da jeg hadde sjekket teksten likevel, hadde jeg følt at den var litt mere mellom to voksne, enn mellom mor og barn... Jaja...

Igårkveld lurte venninna mi Linda på om jeg ikke bare kunne sende over dette bildet til henne. Det var en fryd å se hva jeg fikk til på noen minutter. Jeg har jammen fått hastigheten opp når det gjelder Photoshop! =) (men dette er ikke FERDIG det heller da)

 NUH er det i seng. 

Det har vært en laaaaang og lengre enn lang dag....

nattinatt..

Liten, men mektig.

Jeg merker
at marken
har en merkelig
makt over meg.

Dersom det regner og jeg ser en mark komme kravlende på asfalten, våt, hodeløs, og med ett løfte om å overleve omtrent hva som helst, blir jeg så gele i beina at jeg nærmest ikke klarer holde meg oppreist.

Hva er det den har, som skremmer meg såpass? Æsj, jeg har en lang liste.

For det første så kan jeg se innvollene dens allerede før den blir smørt utover veien. Hvorfor i all verden må den være gjennomsiktig? Hvem er det som har lyst til å se innvollene på den måten? Siden den er skapt sånn, er det nok en rimelig god grunn til at den er sånn, men fysj, jeg får helt grøssninger av å se noe slikt.

For det andre så har den ikke hode, men er derimot så ekkel at den føler seg frem og sanser med begge endene sine. Så uansett om jeg kommer mot den bakfra eller forfra, føler jeg at den ser på meg, og det enda den sikkert ikke har øyne engang. Hvordan vet man hva som er foran og bak på en mark...? Jeg skulle gjerne ha kunnet forholde met til om jeg kommer MOT den eller går FRA den. Det at den kravler mot meg er ingen betingelse for at den kanskje bare lurer meg ved å rygge.

Det faktum at den har to hjerter gjør det ikke bedre. Blir den delt i to, fortsetter den bare å sprelle og sno seg, sansynligvis av smerte. Jeg skulle gjerne hatt to hjerter selv, nettopp fordi jeg da kanskje hadde hatt større mulighet til å overleve alt som kan skje, men hvorfor må det lille krypet der overleve nesten hva som helst? Hvorfor skal den være så uovervinnelig? Er det fordi den har så mange fiender?

Trer man den på en krok blir alle disse greiene bare forsterket. Ett gjennomsiktig og hodeløst minimonster som snor seg med kroken stukket inn i innvollene.. Jeg FØLER smerten...!

Hvordan kan den overleve så lenge under vann forresten..? Det hender man har snøret uti ganske lenge, og likevel fortsetter den å sprelle når man har snøret inn. Jeg må virkelig ta meg sammen for å ikke lage fæle grimasjer og si "ææææsj" hver gang jeg ser noe slikt, -og da kun for at barna mine ikke skal ta etter meg. "Neida unger, mamma syns det er heeelt greit å mishandle det lille krypet til døde." Særlig.

Noe som tar meg videre til neste punkt; har du sett en druknet mark? Drukna mark er nesten værre enn levende mark. For da er den ikke bare ett gjennomsiktig og hodeløst monster med to hjerter og ett voldsomt overlevelsesinnstinkt. Da er den også slapp og dvask. Gjerne med innvollene på utsiden. Og den er død. Klint utover asfalten oppi en liten sølepytt.

(der mistet jeg offisielt lysten på matpakka mi)

Men litt ære må jo det lille krypet ha. Den er jammen tøff og modig (eller bare dum..?) som tør å komme kravlende midt i veien oppå noe så ugjennomtrengelig som asfalt, bare for å utfordre de enorme monstrene av kjøretøy med en sikker død i sikte.

Det er tøft gjort å vise seg så naken for allmennheten, at til og med innvollene synes.

Og den må jammen ha ett spesielt syn på livet siden den tar jobben sin så seriøst som den gjør, enda det består i å spise jord med den ene enden sin og drite det ut i den andre enden. Hva skulle vi gjort uten den lille og ekle marken? Den fine matjorda blir ikke til av seg selv. Og trass i at fluebinderne er utrolig flinke til å binde fluer, så er liksom mark på kroken likevel ofte det beste.
Men jeg føler at jeg godt kunne vært en forkjemper av å gjøre markfiske forbudt i Norge, for det å pine en slik liten skapning på en så forferdelig måte er slettes ikke humant!

Lille mektige mark, jeg merker at du har en merkelig makt over meg. Du forundrer meg og gjør meg kvalm på samme tid, og jeg viker alltid av veien for deg.

Grøss.

Exhausted...

Det er nå jeg kjenner at jeg begynner å "brenne i begge ender" som mamma sier det. Det blir litt mye med skole og pendlingen, jobb, privatliv som mor, kone og husmor, OG kontordama til min manns enkeltmannsforetak (som jeg forresten har forsømt til DE grader det siste halvåret). Jeg sjonglerer utrolig mye for å få til alt sammen på en gang.

Det har hopet seg opp med oppgaver på skolen. 

Forrige uke kuliminerte det helt for meg da vi endelig skulle ha fashionshooten på fredagen. Jeg var så utslitt etter å ha brukt mange dager og masse energi på å få tak i stylist, makeupartist og ordne med locations, i tillegg til alt annet jeg må styre med i hverdagen.. Da fredagen kom måtte modellen sminke seg selv i tillegg til å ordne håret sitt, -for det hadde ingen av oss peiling på. Det var helt forvilende at hverken jeg eller den andre personen i gruppa hadde klart å få tak i noen makeupartist, enda iallefall jeg hadde prøvd 16 stk eller noe. 

Shooten startet på taket av hotellet Grims Grenka, og fortsatte i Karl Johans gate, videre inn i Kirkeristen, og så på togstasjonen. Modellen Tuva Heger var så nydelig atte..=) 

Det var for meg litt overveldende å stå der på taket til ett flott hotell, med en fin modell kledd i dyre merkeklær (høstkolleksjonen til Patriza Pepe), -og skulle fotografere. Dessverre var jeg utrolig sliten. Og omstendighetene gjorde det slik at jeg fikk tatt ganske få bilder og til slutt ikke orket å legge ekstra arbeid i lyssetting osv. Utrolig trist.. Men skal jo bli gøy å se hva de andre fikk til...

Igår var jeg og fotograferte for "min" makeupartist, Tina Nordermoen, som går på skolen Image People. Noen av oss fra klassen har stilt oss til disposisjon og samarbeider med elevene fra denne skolen rundt eksamensoppgaven deres. Da hun var ferdig med sminke og hår, kom jeg (etter mye om og men, etter instillt tog osv) og fotograferte. Nå prøver jeg å VRI hjernen min for å få til en kreativ bakgrunn, men sliter litt med det, for jeg er så utmatta oppi toppen at jeg egentlig bare har lyst til å gå å legge meg. Noe jeg faktisk tror jeg gjør om en liten stund. Sånn sett er det deilig å ha unga i SFO og barnehagen akkurat nå...

Apropo "akkurat nå", så skulle jeg egentlig vært på skolen akkurat nå. Dette her er faktisk første gangen at jeg skulker skolen (iallefall denne skolen, hihiiiii), og da med god grunn. Da kvelden kom igår kunne jeg ikke annet enn å oppdatere statusen min på facebook med dette: 

"Det føles som om at noen har tråkket på hodet mitt, gnidd sand i øynene mine, banka opp nakken min og tvunget meg til å drikke syre.. Føler meg ikke bra nå..:("

Tro meg, det kom rett fra hjertet. Jeg satt med hovne lympher (eller hva det heter under kjeven der), og da jeg våknet idag var overleppen min hovnet opp så det ser ut som at jeg har fått en utrolig mislykka botoxbehandling..:S

Nå har den dumme kulen endelig gått litt ned, og godt er det, for den får meg til å føle meg utrolig rar!

Nå kan jeg kalle meg FOTOGRAF! (?)

Det sies at en fotograf er en som livnærer seg av fotografi. Vel, jeg livnærer meg ikke på inntektene, i  allefall ikke i den forstand at det er min eneste inntektskilde og at det er dét som holder meg levende økonomisk sett, -men jeg har iallefall begynt å få bestillinger og skal til å produsere forstørrelser...! 

Det er utrolig morsomt!! =))

På én uke hadde jeg to fotooppdrag. Den ene var å fotografere ett par som gifter seg til sommeren, for bilder til invitasjon, kake, program osv osv. Bildene ble kjempefine! Det var så morsomt å få mail fra dem og se bestillingen..=) Det føles utrolig godt å se noe slikt, få tilbakemelding og føle seg ønsket og litt flink. =) Jeg håper å få gjort noe med bestillingen så raskt som overhodet mulig, men her i gården må alt presses innimellom skoleoppgaver og alt anent..

Mandagen hadde jeg kunde på besøk for første gang. Min helt egen kunde, hihi. Sa jeg at jeg hadde en KUNDE? =) Kunden er riktignok moren til kameraten til minsten min, og en venninne (må jo få kalle henne det?), men hun kom for å velge og bestille bilder fra konfirmasjonsfotograferingen jeg gjorde av datteren hennes. Sammen satt vi sammen en collage som hun ønsker i 30x30 til å ha på veggen. Utrolig morsomt, kan ikke si noe annet! =)

Sistnevnte hadde med betaling til meg, og jeg sitter ennå og føler meg "overbetalt", siden hun har stilt opp for meg med barnepass endel ganger nå og jeg derfor ikke hadde tenkt å ta stort i betaling for dette.. 

Det er fortsatt utrolig vanskelig å ta imot betaling fra folk man kjenner føler jeg. Spørsmålet "hva skal du ha for dette?" er det mest fryktede spørsmålet jeg kan høre nå om dagen, for jeg syns som sagt at nettopp dét er utrolig vanskelig å svare på, men AKK så viktig..! Det tar jo tid dette her... Redigering, printing, reise osv. Jeg kan jo ikke gjøre det gratis, og jeg ønsker jo å komme en vei med fotograferingen min. Erfaringen min sier jo også at uansett om jeg sier jeg skal gjøre det gratis, ender folk opp med å betale ett eller annet uansett, så det er på tide at jeg tar meg sammen og lager en prisliste. 

Nå sitter jeg bare og lurer på hva jeg går glipp av på skolen idag. Bildekommunikasjon med Robert Sannes er utrolig interessant, for han er så kunstnerisk og har så kontakt med den høyre hjernehalvdelen at jeg bare blir superfacinert. Idag skulle vi ha med kameraene våre, så nå er jeg skikkelig nysgjerrig på hva klassen har drevet med i hele dag.. 

Nei, jeg får vel jobbe videre med makeupartistoppgaven min..

Av og til sitter jeg og ser litt i Tim Walker boka for å bli inspirert siden det er han oppgaven deres skal være inspirert av..

Tenk at Tim Walker himself har tatt i boka mi og skrevet en hilsen til meg der. DET syns jeg er utrolig morsomt...!!!!!! 

(Enda ett bilde tatt med min iPhone og postet med appen Instagram.)

Mystisk og litt erotisk?

Denne helgen har gått fullstendig bort til kun forberedelse av materiale til portfoliomappen min, og print av det dagen etterpå. Utrolig mye jobb for noe så lite!

Slenger ut bildet jeg leverte i BK, ett bilde som skulle være mystisk, erotisk, uendelig og troverdig. Nailed it!

Modellen er lille niesen min Pernille, som fylte 18år igår! Gratulerer med vel overstått fødselsdag! =)

Nå må jeg rekke toget hjem!

Seeyah! =)

Etterlysning

Kjære Charlotte Tankesverm, hvor har det blitt av deg? Har du det bra? Hvordan går det med teater og fritid? Du var en av de få bloggerne jeg fulgte med som skriver levende.. En utdøende art.. Ga du opp?

Selv merker jeg at skriblingen min ikke er den samme lenger.. Men jeg tror det kan ha med medisinering å gjøre.. Med Ritalin innadbords blir ikke tankesvermen og kreativiteten hel det samme.. Men av og til kommer den litt..

Jeg er uansett veldig glad for au du gadd å følge meg så lenge, og håper at du popper innom nå eller en anne. Dag o forteller litt om hvordan du har det, og hva du gjør..:)

Høstbilder av mor og sønn i solnedgang..=)

Høsten 2010 fotograferte jeg søte Linda Andresen og sønnen hennes Magnus borte på Tenor Ruinene. Det var så fin solnedgang den kvelden, så jeg bare måtte ta turen dit istedet for å knipse bilder av de i den glisne hagen vår...

Bildene har ligget på harddisken min inntil nå, -men nå var det jammen på tide å sveipe over de. En lett liten justering, -men det skal sies at bilder tatt i solnedgang blir vanskelige å justere hudtonene på etterpå, for på noen bilder har de solen bakfra, mens på andre der igjen har de solen rett i ansiktet. Med andre ord så fikk Linda ett gyllent skjær over ansiktet sitt på bildene der solen skinner på henne, mens på bildene der hun hadde solen i ryggen, ble det litt kaldere toner. Knotete. 

Burde man gjøre enda mere med de pga dette? Hva syns du?

Uansett så ble det koselige bilder..=)

Bildene legger jeg også i galleriet mitt Familie på nettsiden. =) 

Min aller første konfirmasjonsfotografering!

Lørdagen var jeg så heldig å få fotografere en nydelig konfirmant! 

Jeg var ikke så høy på pæra da jeg våknet og så sola skinne fra skyfri himmel, og i tillegg så veldig ovenfra og ned... Men da jeg kom til lokalet og ikke fant noen skygger der, ble jeg bare enig i at jeg skulle gjøre solen til min bestevenn.

Vi ble venner vi! =)

Flere bilder av Martine finner du her på nettsiden min.

Det herligste med denne shooten (og desto oftere jeg tar bilder) er at jeg ikke behøver å redigere de noe...=)

Ha en fin uke!

Instagram pictures..:)

Jeg har blitt enda mere glad i Instagram app'en og publiserer stadig vekk bilder jeg har tatt med det egentlig ganske så dårlige iPhone kameraet mitt.

Hipp hurra for den fine appen! :)

Fotografere

Som du sikkert har lagt merke til her i bloggen min, er jeg veldig glad i å fotografere. 

I kategorilisten er det helt klart kategori "foto" som leder nå om dagen!

Foto har jeg alltid vært glad i. Jeg elsker å fotografere, redigere, se på bilder og dele bilder. Jeg har jobbet i både Elite Foto og Aril Foto, med salg av kamerautstyr, fremkalling av bilder på minilab, innramming og kundeservice.

Vinteren/våren 2011 startet jeg som student ved Bilder Nordic School of Photography i en halvårig fotoutdanning som jeg virkelig nøt til det fulle. Jeg gikk ut av skolen med noen fine karakterer.

Jeg fotograferer voksne, barn og babyer, konfirmanter, og gjerne også brudepar på oppdrag. I tillegg er jeg glad i macro (gjerne fargesprakende innsekter), landskap, og bilder med budskap i. 

Du kan titte innom min nettside monicahelen.com for en titt. Der har jeg gallerier innenfor de fleste sjangrene jeg interesserer meg for.

Jeg er medlem av Rakkestad Fotoklubb og storkoser meg de kveldene jeg klarer å komme meg på klubbmøtene. Medlemmene tar med seg ett par bilder til hvert møte, innenfor en forhåndsbestemt sjanger. Vi ser gjennom bildene på ett stort lerret, vurderer de og stemmer på våre favoritter, hvorpå vi snakker om bildene etterpå. Den konstruktive kritikken sitter løst hos den muntre gjengen! 

Er du en fotoentusiast selv?

Fortell meg hvor jeg kan se dine bilder, slik at jeg kan stikke innom og ta en titt!

Her er noen av de jeg følger med på selv:

AINA REGINA

Superflink portrett-, mote- og bryllupsfotograf som jeg tror jeg kommer til å følge med i alle årene som kommer! Hun har nettopp startet som student ved samme skolen som jeg gikk.

CHARLOTTE

Også nevnt på min side om det å SKRIVE min, i og med at hun også skriver levende, i tillegg til å være en flink fotograf. Charlotte var student ved en fotoskole i Trondheim.

DRØMMEFABRIKKEN

En kreativ mor og fotograf som fotograferer og redigerer på den mest kreative og søte måten! Nyfødtfotografering er en av de tingene hun inspirerer meg mest med.

FOTOGRAFENE HASLIEN

MARION er moren og den unike grunnleggeren av ett flott studio hvor kreativiteten blomstrer, 

-og hennes datter JEANETT studerte til å bli fotograf på samme skolen jeg gikk, Bilder Nordic i Oslo. Begge to er utrolig talentfulle og gjennomførte med det de gjør, og er helt klart vært å følge med på.

Skrive

Jeg elsker å skrive.

Ikke som i å skrive på bloggen, skrive en sms, eller bare skrive en hilsen til noen sånn i full fart. 

Nei, jeg elsker å SKRIVE. 

Det jeg mener er at jeg elsker å bruke tid på setningene mine, vurdere valget av ordbruk, skrive levende og illustrerende slik at folk lever seg inn i det jeg skriver om. 

Jeg slenger sjelden ut ett innlegg uten å ha lest gjennom det minst to-tre ganger. Veldig ofte finner jeg gjentakende fraser, slurvefeil der jeg har brukt ord som egentlig ikke er ORD, eller setninger som er klossete skrevet. Da retter jeg de opp, og korrigerleser på nytt igjen.

Som bloggerinne var jeg i starten ganske utleverende. Jeg blogget aktivt om alle mine rare tanker, og da jeg fikk barn kunne jeg skrive lange innlegg der jeg utbroderte mine hverdagslige opplevelser som småbarnsmor. Jeg fikk mange kommentarer om at leserne elsket å lese innleggene mine fordi de var så levende skrevet at de gjerne leste alt sammen, trass i at det som regel var ganske lange innlegg, og de kanskje i utgangspunktet ikke var spesielt glad i å lese. Jeg verdsetter de kommentarene fortsatt!

Men av forskjellige grunner føler jeg ikke lenger for å skrive så utleverende om meg selv og mine barn. Én av grunnene er det at jeg syns barna har rett til personvern de også. Det er ikke sikkert at de ønsker å bli blogget om på en nettside som er åpen for hele verden. De skjønner heller ikke omfanget av det mens de er så små. Derfor nevner jeg barna mine minst mulig i bloggen, og skriver mindre om hendelser og episoder som kunne vært morsomme å dele.

Dersom jeg skulle skrevet på den måten jeg virkelig ønsker å skrive, hadde det blitt livshistorier, livserfaringer, tips og anbefalinger, og artikler om forskjellige aktuelle temaer som opptar folk. Jeg kunne helt klart ha gjort dette i bloggen min i ett større omfang (det er ikke så mye å vise til av slikt foreløpig), men drømmen er å gjøre nettopp dette for ett blad/magasin. Denne drømmen har jeg hatt siden jeg var liten, men jeg har ikke insett at jeg faktisk kan gjøre noe med det før de siste årene.

Nå føler jeg meg klar, og jobber mot målet!

Inntil videre er det her i bloggen min du kan finne ting jeg har skrevet. Ta en titt i kategorilisten på høyre side her i bloggen min, og trykk på det som kan virke interessant for nettopp deg. Legg gjerne igjen kommentarer, det blir jeg så glad for!

ER DU GLAD I Å SKRIVE?

Da vil jeg virkelig anbefale deg å teste ut Ommwriter. Dette programmet er laget for mac-brukere, og meningen med den er at du som skribent skal få en tenkepause fra alt annet en datamaskin med internett kan distrahere deg med. Bakgrunnen du skriver på er helt blank, og du kan velge rolig klimpring/musikk i selve programmet, som kanskje inspirerer deg og gjør deg rolig på samme tid.

Jeg vil også anbefale deg bokredigeringsprogrammet BookSmart. Jeg ønsket ikke å slette min eldste blogg uten å få lagret og foreviget den på ett eller annet vis. Derfor ble jeg nærmest ekstatisk da jeg kom over nettsiden blurb.com som tilbyr deg det flotte bokredigeringsprogrammet gratis, i tillegg til å ha rimelige priser, høy kvalitet på produktene sine, og muligheten til å overføre bloggen din rett inn i bokform med kun noen tastetrykk! Hittil har jeg laget én bloggbok fra den første og eldste bloggen min, og deretter har jeg produsert to fotobøker for ett brudepar jeg fotograferte.

Jeg kan virkelig anbefale deg å ta turen innom www.blurb.com og ta en titt!

Selv er jeg allerede i gang med bloggbok nr 2.

I tillegg må jeg nesten anbefale appen og programmet Evernote, som gir deg muligheten til å skrive enten du er på din laptop, hvor som helst i verden via internett, eller på din iPhone. Evernote synkroniserer seg automatisk mellom de tre instansene, slik at du alltid har tilgang til det du har skrevet. Du kan også dele det du har skrevet med folk, med direktelinker til det du har skrevet. Selv bruker jeg Evernote flittig, om det så bare er handleliste jeg skribler ned på iPhonen min, eller notater fra en forelesning som jeg ønsker å dele med resten av klassen. Ypperlig!

HAR DU NOE JEG KAN FÅ LESE?

Jeg syns det er altfor få blogger der ute som preges av bra tekst og skrivelyst. Så om du vet om noen bra tekstbloggere, eller er en skriblefant selv, -si ifra til meg! Jeg blir så glad for å ha noen flinke skribenter  å stikke innom hos! Men det kan gå i rykk og napp med lesningen her i gården, for jeg har en travel hverdag. 

Selv følger jeg med blant annet disse tre bloggerne:

CHARLOTTE

Charlotte skriver levende og illustrerende tekster om hva det nå enn skulle måtte være. Hun er skuespillerspire, og samler på fine ord og fine mennesker, og hun er også grunnen til at hele min oppfatning ang rotter har endret seg drastisk. =) Tekstene hennes får meg til å smile, le, eller gråte noen tårer, alt etter som hva hun blogger om.

CHARLOTTE

(En annen Charlotte ja.) Denne Charlotte´n blogger levende om hverdagen, og er også en veldig flink fotograf. Hun blogger med bitteliten skrift, så om du ønsker å få med deg de verdifulle ordene må du myse litt med øynene slik jeg gjør..:P Gjør det, og du får deg en liten latter av og til..=)

BINKA

Binka vil jo alltid være flink til å skrive. Jeg har fulgt bloggen hennes helt siden den gangen hun var en av de veldig få i Norge som hadde blogg/hjemmeside. Jeg har fulgt med på hennes framgang og målbevissthet ang det å bli forfatterrinne, og det er fortsatt spennende.

Vet du om noen fler?

Morgen logg

0545: alarmen går. Monica trykker slumre helt til.....
0618: Monica står opp og prøver å få liv i to sovende gutter.
0640: barna er påkledd, Monica sminker seg og maser samtidig om at barna må spise. I stua sitter David med minsten på fanget. Han ser ut til å være syk.
0650: Monica innser at hun må være hjemme med sykt barn og sender ut melding om dette.
0700: minsten får smertestillende etter en liten overtalelsesrunder. Eldstemann gjør sitt for å plage.
0715: minsten føler seg kvikkere og ber om "varm bjødskive med sjokolade" som spises i sofaen. Smulene ramler utover det hele mens smilet sakte dukker opp i ansiktet hans. Etterpå går han til frokostbordet og sier han må få kake siden han er syk. Monica svarer at det ikke blir noen kake, og at han slettes ikke er syk lenger. "der blir nok barnehagen nå" sier jeg og irriterer meg samtidig litt over at....
0727-toget akkurat gikk...!
Ungene løper ut i gangen og begynner å krangle om skojernet. Bikkja løper stressende rundt og maser.
0800: beskjed sendt til fashiongruppen om at jeg kommer likevel, og Mail sendes med moodboad og modellforslag. Unga er helt oppunder taket, krangler, hyler, og maser sp jeg nesten blir gal. Bikkja gjør det ikke lettere..
0810: lufte hund, starte bil og kjøre avgårde vel vitende om at vi er sent ute. Barna leveres og jeg blir stående å prate med en venninne samtidig som jeg ser på klokka og VET at toget går.
0830: Monica passerer jernbanelinjen gretten og sur, kjører hjem, parkerer bilen, og går inn i leiligheten bare for å oppdage at bikkja har bæsja utover gulvet på badet. Sint, trøtt og FED-UP sender Monica sms til gruppen og klager sin frustrasjon.
0840: Monica legger seg i sofaen og begynner å lese blogger for trøstens skyld.
0900: blogginnlegg hos Jeanett Haslien gjør Monica litt gladere til sinns og hun kjenner at hun IKKE VIL gå glipp av noe på skolen. Hun leker med tanken om å ta 0924-toget likevel.
0914: Monica står ved kaffetrakteren og kjenner seg fortsatt for tung til sinns. Hun konstanterer at den slitne og sinte kroppen trenger en liten pause til og returnerer til Macbooken i sofaen.
1000: Monica bestemmer seg for at dersom hun blir hjemme, blir dagen iallefall IKKE noe bedre, og at siden hun har fotoshoot senere på dagen, er det lurt å ta den lange turen til Oslo likevel, slik at hun får den inspirasjon, motivasjon og glede som hun VET at hun får etter porteføljeutviklingstimene. Hunden luftes en ekstra gang og hun prøver å oppfordre til litt bæsjing siden han først er ute, men ingenting skjer.
1010: kaffen er drukket, bagen tilbake på skulderen, og Monica setter snuten mot togstasjonen mens hun ringer ansvarlige for kveldens location og får tillatelser.
1024: toget begynner endelig å rulle, musikken spilles over hodetelefoner, og sms går på kryss og tvers ang barnepass, shoot-ideer til i ettermiddag, og ideer til konfirmantene. Jentene fra gruppa ringer samtidig og jeg slenger de sammen i konferansesamtale, hvor det viser seg at ingen av oss er på skolen ennå uansett.
1129:
Monica avslutter ett loggblogginnlegg idet toget ruller inn på Oslo s. Humøret kom opp likevel! Det tok bare litt TID...! :))

Ha en flott dag!

Snasne snupper i studio Grå..=)

Endelig har jeg fått tid til å sitte litt med ett par bilder jeg tok av to søte jenter i studio for noen uker siden. Jeg syns det var så gøy å ta bilder av disse to denne dagen! =) Vi fikk så mange flotte bilder! 

Men akkurat nå har jeg bare to stk klare til å vise dere..:

Anne Sofie (på bildet over) fikk jeg mange flotte bilder av, -blant annet der hun har på seg antrekk av litt uskyldig/romantisk stil. De gleder jeg meg til å vise etterhvert. =)

Dette bildet av Linda var og er min desiderte favoritt av bildene jeg tok av henne..=) 

Idag printet jeg det til portfolioen min (en mappe med plastlommer til å ha bilder i, som vi har med oss på skolen av og til). Det var så gøy å se bildet komme ut på print! =)) Det spørs om jeg ikke må booke ny time snart igjen og kjøpe mere ark, for jeg vil printe meeeer!

Jeg syns bare jeg må nevne at Linda ikke var naken bak pleddet. Jeg tok ikke bilder hvor de var helt nakne, -jeg tør ikke slikt (ennå?, hehe).. Bildene blir også vist her etter samtykke med begge to,

 -så er det nevnt. 

Når jeg ser bildene her i innlegget, lurer jeg nesten litt på om jeg kanskje burde ta Mac´en med på skolen og kalibrere skjermen min. Det er andre farger på mac´en min enn på Eizo-skjermen på skolen (haha, bombe... de skjermene er jo BEST), og også ett lite avvik fra redigeringsfasen til opplastet på nettet. Det er så mange ting å huske på!

Hva syns dere om bildene? =) Tips om hva som kan gjøres bedre, mottaes med takk de også. =)

Forandring fryyyyyder!!

Idag satt jeg hjemme og følte meg temmelig molefunken pga leiligheten som jeg ikke helt klarer å trives i. Jeg tittet litt gjennom bloglovin i all kjedsomhet, og ble enda litt mere lei meg når jeg så hvor fint det er hos f eks Sukkertøy For Øyet og venninna mi Trine´s Cottage, for slike fantastiske hjem skal man lete lenge etter, og legge mye jobb (og penger) i.

Men så skjedde det noe. Jeg ble litt inspirert, og fikk lyst til å gjøre noe, iallefall med den dumme kroken ved kjøkkenet som hele tiden har vært så full av materialer og søppel. Sakte satte jeg igang, og unga hjalp ivrige til med å bære ut materialer fra leiligheten, ned en etasje og rundt bygningen helt til det var tomt. Så flinke de var! =)

Det ble ganske koselig syns jeg! =)

Vi har følt at det har vært litt tungvint å ta med seg mat og drikke rundt hjørnet til spisebordet, så dette her har vært savnet. Ett lite kjøkkenbord, det er det jo, men det er nærmere kjøkkenet og det blir forhåpentligvis litt mindre rot lenger ut i rommene på denne måten. Kanskje jeg til og med kan ha en duk på spisebordet nå (det andre bordet).

I all iver over forandring, fikk jeg endelig flyttet vekk mikrobølgeovnen vi aldri bruker, og satte moccamasteren på den nå ledige plassen. Det måtte litt dytting og velting på kjøleskapet til, men nå er det strømtilførsel der og jeg kan koke kaffe igjen..=)

Hadde vært litt greit med noe på veggen bak der, og en stikkontakt slik at jeg slipper å bruke skjøteledning, men den tid, den... jobb..

En diger kålorm, laget av Daniel, får holde hvitløken med selskap...=)

Da kjøkkenkroken var under forandring, fikk jeg lyst til å gjøre noe med andre ting som også hadde irritert meg lenge, nemlig sofakroken. Tevesofaen vår er deilig å sitte i, men den er skikkelig upraktisk når vi får gjester. Dessverre vil ikke mannen min hjelpe til med å hente opp den andre sofagruppen vår (skjønner jeg egentlig godt etter all bæringen da vi flyttet), så jeg løste problemet mitt ved å bære opp bordet vårt istedet. Puffene ble ryddet vekk, og sofaen ble puzzlet litt om på. Herlig!

Jeg har til og med hengt opp bildet av unga, hehe..

Litt levende lys i anledning ommøblering:

Og David kjøpte en plante til meg for en uke siden...=)

Trine tipset meg om å bytte om på putene i Amerikakroken min, så da gjorde jeg det.

Jeg syns de mørkebrune putene forsvinner litt slik det er nå, så det kan hende jeg snur teppet rundt etterhvert (det er lysebrunt på andre siden). Bildene hengte jeg ikke opp idag da, så noe gjenstår...:P

Det er noe helt annet å stå på kjøkkenet og titte utrover i leiligheten nå!

Jeg tror vi kommer til å kose oss med frokosten på den nye plassen imorgen, jeg..=)

Ivrig som jeg var, kunne jeg ikke stoppe med kun disse endringene. Jeg hadde nemlig begynt å mistrives på soverommet vårt også. Det var så FULLT der, og så mange halvferdige løsninger. Det er ikke så rart, siden vi har hatt holdningen om at "her blir vi ikke lenge...!" hele tiden, men man kan jo aldri vite. Så nå er det endret fullstendig, og jeg er kjempefornøyd!! =)

Putene Trine ikke syntes passet i Amerikakroken, har nå funnet veien til senga vår:

Ved fot-enden ble det nå stor plass, og kurvreolen min fikk stå i ett eget hjørne. Jeg fant også endelig en plass til "smedejernsspeilet" mitt. Men keyboardet ligger fortsatt gjemt under det olivengrønne teppet i vindusposten. Jeg klarer ikke pakke det vekk nå heller.

Jeg eeeelsker elefantene mine!! =)

Kontoret fikk også en endring, for jeg likte ikke at skrivebordet stod foran vinduet ut til gangen. Det gjorde alt så rotete!! Jeg satte det foran vinduet riktignok, men det fungerer likevel bedre...=)

(Her sitter jeg nå..=) Deilige stolen!)

Hele rommet virker større og luftigere nå. Og det som gleder meg mest akkurat her og nå, er at når jeg legger meg etterpå vil jeg ikke lenger ligge på skrå. Nå vil jeg ligge med hodet høyere enn beina igjen. (Gulvet er skjevt ja, hehe.. Alt heller nedover mot de to vinduene..

I vinduet pyntet jeg med en stein fra Haugesund (minne om da David jobbet der), og Chevrolet-merket hans. Syns det ble kult..=)

På nattbordet mitt ligger en liten engel (gave fra mamma) og sover på en flis Daniel har malt så pent..=)

Over skriveren hang jeg opp to skilt som egentlig har fulgt kontoret alle de siste årene. Jeg liker dem!

Siden jeg manglet bokhylle, tok jeg hyllen jeg hadde satt på badet, tømte den for håndklær og pleieartikler, og bruker den nå som bokhylle ved kontoret. Det er DEILIG å ha ordentlig bokhylle igjen!

David kjøpte en bilmodell som ligner litt på hans Silverado -78 (bilen på bildet er en Cheyenne -72, så de samsvarer ikke, men....).

Sist men ikke minst må jeg vise det flotte settet jeg fikk av David sist gang vi shoppet på OBS sammen.. Jeg har så lenge lengtet etter å ha eget sett med skrujern og slikt, men det bare forsvinner og det er så mange deler. Så da jeg fant denne pakken her ble jeg jo helt vill, og fikk tryglet den til meg. Tuuusen takk for det flotte og nyttige settet David!! =)

Unga syns det var så koselig i leiligheten nå, at de helst ikke ville legge seg. Til og med David syntes at det faktisk var koselig her nå, og det var da godt å høre..=) Imorgen må jeg gjøre noe med badet, -for der har jeg bare slengt alt rundt meg idag. 

Syns dere ikke det ble litt bedre nå? =) Det ble en helt klar oppgradering fra da jeg blogget det andre innlegget iallefall! =)

Nattinatt!

Madelén synger Only Exception

For noen uker siden fikk jeg mail fra Madelén med en sang hun hadde spilt inn i studio og ville jeg skulle høre. Jeg syns hun sang den så bra at jeg bare må dele den! (jeg har spurt henne da, hehe)

Det er sikkert morsomt for henne å få tilbakemeldinger, så det er bare å kommentere! =)